Mysterium

Jeg satt og strikket på den lappen min med kontstrikk, men var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre med den egentlig, annet enn å lære meg å strikke entrelac altså.


Så jeg strikket litt her og der og blandet inn noe av det Fancy garnet jeg har liggende i bøtter og spann. Til slutt kastet jeg den inn i vaskemaskinen på 60 grader og lot den følge med inn i tørketrommelen også.

Dear Husband stod og så på den en lang stund og så sier han "Jammen, hva er det?" "Vel, det er - det er - jeg vet ikke hva det er, men spiller det noen rolle da?" Han mente tydeligvis det. Mannfolk skal da alltid være så praktiske, tror de. Huff.

I morgen drar jeg opp til Aberdeen for en uke. Det kan jo være ok å bli bymenneske for en tid. Butikker og alt det der. Kanskje jeg virkelig slår ut med håret og får med meg en film. Mye kan skje. Jeg syns personlig at Aberdeen må være den kjedeligste byen i verden, men man kan ikke få alt.

Hele byen er bygd av lokal granitt. I utgangspunktet er jo ikke det så dumt kanskje. Men du verden så mye grått. Jeg får ta med meg kameraet mitt. Jeg kan leke turist.

Verden er ikke stor

Vi er noen få jenter som henger sammen her oppe. Innflyttere, alle sammen.
Uansett, i dag, var det bestemt, skulle vi til en av småbyene i nærheten og ha "jentedag". Det var snakk om massasjer, varme stener, hypnose og jeg vet ikke hva. Jeg var ikke så interessert i noen av delene egentlig, men fant ut at jeg kunne jo få farget øyenbrynene.

Vi ankom denne digre salongen. Lekker, bevare meg vel. Dype skinnsofaer, sjokolade og kaffe og veldig hyggelig, alt sammen.
En av jentene presenterer meg som "hun norske" og jeg virrer litt til og fra i samtalen. Hørselen min er ikke den beste og dialektene her oppe er vanskelige å forstå.
En av de ansatte virker spesielt interessert i å snakke med meg. Jeg fikk med meg at hun het Marion. Jeg skjønte ikke helt hva hun sa og etter en stund sier hun - "You are Norwegian? "Jada" sier jeg, litt irritert. "Ja, æ e ifra Orkanger, æ hete Maren og kor kjæm du fra i Norge du, som itj skjønne trøndersk?" !!!! sier hun.

Temmelig beskjemmet måtte jeg jo fortelle at "Eh, Trondheim". Jeg hadde ikke fått med meg at hun snakket norsk! (((((((((((FLAU)))))))))))

Så nå har jeg øyenbryn som kan sees og har hår som er klippet -på norsk! Med andre ord, hun prøvde ikke å overtale meg til å ta tett permanent og en blåskyll! Selv syns jeg at jeg er veldig fin.

Det sner ute. Det sner masse!

Badekar

Dette badekaret stod her da huset ble kjøpt. Det har nok sett sin del av skitne gruvearbeidere. Nå huser det vårblomstene mine.

Eksentrisk

Jeg har jo lest i blogger rundt omkring at "begynn på samme sted på garnet", men i ren og skjær nybegynner-arroganse har jeg tenkt at "Næh". Nå forsto jeg plutselig hva det dreier seg om.

Nå var jo disse sokkene temmlige fargerike til å begynne med - nå ble de fargerike og veldig eksentriske. Hva kan jeg si? Det var sånn jeg hadde planlagt det fra starten av. (host)

Kontstrikk

Med hjelp av Lillefix som var snill nok til å legge ut et mønster på norsk i bloggen sin, forstod jeg endelig hvordan dette hang sammen. Det var jo mye enklere enn jeg trodde. Så nå er det bare å hive seg over Domino. Det ser utrolig mye mer pludrete ut, men jeg må jo få det til skal jeg få strikket den jakken.

Hm. Og bildet ble tatt med mitt gamle kamera med nye batterier foresten.
Er det noe jeg har lært oppigjennom årene, så er det at det vi jenter tror er "hint" er bare tull. Når vi står foran et butikkvindu og ojjer om at "Nei, så fin. En sånn ønsker jeg meg virkelig", så registreres det rett og slett ikke. Nei, et hint er at man sier at "En sånn vil jeg ha, og får jeg den ikke så blir livet ditt vanskelig og du byttes øyeblikkelig ut med en annen modell". Det er et hint.
Så får vi ser hva jeg får i burstagpresang om en liten stund.

MySpace Graphics

Strikkepinner kjøper jeg til meg selv.

Her har vi hatt flere kuldegrader og snestorm de siste 3 dagene. Stakkars nyfødte lammene. De går rundt med små, blå frakker, men det kan ikke være mye morro.

Og nå vil jeg ha vår.