Sol og sommer

Sånn går det når man sitter og strikker i haven og glemmer tiden.

Flere "naboer"

Benken min, ja. Den er faktisk litt spesiell den. Den kommer herfra. Dette er Drumlanrig Castle. Det ligger en halv times kjøretur herfra og eies av the Duke of Buccleuch. Av og til har de marked der nede og benken ble kjøpt for litt over 100 kr. Det var vel en han hadde til overs da, tenker jeg. (smil)

Det er fantastiske haver der, de har til og med et blomsterur. Forskjellige blomster som åpner seg til forskjellige tider på dagen. Det er litt av et syn. Det er mange håndverkere som har butikker der også, i de gamle stallene. For noen år siden var det åpen tilgang i selve slottet også. Mannen eier en av de største private maleri-samlinger i Europa. Men så var det en "gjest" som stakk et maleri av Leonardo da Vinci under armen da han gikk, og siden den gang har de forandret på rutinene. Synd i grunnen.

Jeg lurte lenge på hva navnet egentlig betydde. "drum" fant jeg ut betyr "lang" på keltisk, men "lanrig"? Da jeg fant ut av det var det så man fikk lyst til å slå seg selv i pannen. Lanrig. Egentlig LANG RYGG. Det er et nordisk navn. Så hele navnet betyr "Lang, lang rygg" Så her har det nok vært nordmenn lenge før meg.

Hanegal

Og jeg blir gal av hanen. I natt begynte han som vanlig å gale ved 3 tiden, jeg lå og hørte på ham til klokka 6, men da ga jeg meg. Det var bare å stå opp.
Litt senere på formiddagen sitter jeg i haven og nyter finværet og småsover litt.
Plutselig kykkelikyer det rett bak ryggen min. Og jammen var han ikke der, inni buskasen. Hanefar var på tur med haremet sitt.

Jeg skal innrømme at jeg tenkte at "nå har jeg deg", og Cockaleekiesoup kunne fort stått på menyen i dag, men jeg er alt for pysete. Man kan jo ikke drepe mannen foran øynene på alle konene. Da ville jeg ihvertfall bli søvnløs. Men jeg fikk da tatt et bilde.

Jeg tenkte at siden det var så nydelig vær, så kanskje jeg skulle gå en tur opp til dammen kanskje, eller ihvertfall opp en av åsene. Jeg fant frem joggeskoene mine - men da jeg tok de på meg gikk sålene i oppløsning!


Jeg prøvde å komme på når jeg sist gikk "ordentlig" tur - det må ha vært forferdelig lenge siden. Må nok ta meg sammen. Må ha nye joggesko også.


MySpace Graphics

Varmt

Det ble plutselig høysommer. Det er knallvarmt og pus er helt kake.
Jeg har endelig fått tatt fatt i bakhagen vår. Det var på høy tid. Ugresset hadde omtrent tatt over.

Så jeg er helt kake jeg også. Skal ikke gjøre noe annet hele kvelden enn å glane på TV og strikke.

Hage og historie

På lørdag dro vi, - i pøsregn, ned til Dumfries. Jeg tenkte at skulle vi vente til våren kom før vi kjøpte nye hagemøbler, ble det lenge å vente. På søndag sto Dear Husband ute i regn og vind og skrudde de sammen.
I dag morges, allerede klokka 8, var det knall blå himmel og 20 grader.

Noen forstod endelig at jeg mente alvor.



Jeg trengte noen flere blomster, det var ikke alle som overlevde vinteren. Så jeg bestemte meg for å dra ned til Sanquhar. Det er en liten by et par mil eller så herfra, men man må kjøre ned dal-passet for å komme dit. Og det er egentlig ikke noe jeg liker å gjøre. Det er stupbratt, veien er smal og kronglete. Lammene har ikke lært seg trafikkreglene enda og det er fullt av kamikaze-kaniner som ligger på lur bak busker og kratt og hiver seg foran bilen din når du kommer kjørende. For ikke å snakke om alle fasanene som er så dumme at de ikke engang skjønner at de lever. De futter over veien alle steder og har ikke vett til å komme seg unna. Enten så begynner de å løpe i ring eller så løper de foran deg bortetter veien. Høns er intelektuelle sammenlignet med fasaner.






















Sanquhar er bare en bitteliten by. Den har et par, tre butikker og en bensinstasjon som også har et lite gartneri. Men det har ikke alltid vært sånn. Like ved veien ligger Sanquhar Castle. Eller rettere sagt, restene av det. Det ble bygget rundt 1100-tallet en gang. Og der har Robert the Bruce vært gjest. Det har William Wallace også. (Braveheart, dere vet) og Mary Queen of Scots har bodd der.


Så selv om det selvsagt er litt avstand i tid, så kan jeg jo egentlig kalle dem naboer. Kan jeg ikke?

Sanquhar har også verdens første postkontor og det ligger der faktisk enda og er fortsatt i bruk.