oops

Døgnvill.   Jeg glemte helt bort at jeg skulle trekke vinner 2.april. Det var i går.   Jeg har rotet bort en hel dag, det er jo ikke det minste rart at tida går fort da. 

Det var lille Molly Mandy som ville ut i verden og finne seg et sted å bo.  

Etter en rask og nøktern loddtrenkning som besto av en stakkars ektemann som  som ble dratt småsovende opp av godstolen sin,  fikk bind for øynene og streng beskjed om å peke,  ble det Elisabeth som har bloggen Elisabeth's univers som vant.
 

Det passer jo bra det siden Elisabeth skriver at hun skal hente hjem sine to splitter nye adoptivbarn.    Og siden hun skriver at det er to så sender jeg like godt med den andre dukken også jeg.  De må jo ha en hver. 

Så Elisabeth, hvis du kan sende meg adressen din så kommer begge to i posten. 

Emailen min står i profilen min.  Trykk på bildet av meg osv osv. 

Jeg håper virkelig at de faller i smak. 

Her ble det veldig plutselig slutt på våren.  Det ble kaldt og så snedde det.  I 5 minutter.  Nå er det strålende solskinn og blå himmel og iskaldt vind.  Det er noe helt annet det, enn Skottland hvor det bare er temperaturen på regnet som skaper variasjon.  

 En av de hyggelige damene jeg traff på Strikk og Drikk kvelden sendte meg et sånt "strikkemysterium".  

Jeg syntes det var skikkelig gøy fordi det var en masse rare biter som skulle strikkes og jeg hadde ingen anelse om hva det skulle bli. 

Det ble dette faktisk, til slutt.  Han har ikke øyne enda fordi DH syns han bør slippe å se noe i denne verden full av uforstand og onde mennesker som gjør narr av dem som ikke ser ut helt som de bør.....  eller som i dette tilfellet, ikke ser ut i det hele tatt.    Han er en tennbrikkettbeholderholder (eller noe sånt) og jeg vet ikke egentlig om det er akkurat det jeg har ønsket meg mest her i verden.  Men vi fikk oss da en god latter i det minste. Og er det noen som ønsker seg en sånn så send meg noen ord. Vær så snill.

Et par sokker har det også blitt tid til.  Og de er jo litt morsomme da syns jeg.

Garnet er Gjesdal Silja og mønsteret stod i heftet som het Strikkedesign no, 226

Garnet er så billig at jeg syntes det ble helt ok å kjøpe 6 nøster for et par med sokker.  I det store og hele er norsk garn utrolig mye billigere enn britisk, og veldig mye bedre enn mye av det.  

Jeg strikket en genser til DH til jul i lekkert Artesano Superwash merino garn.     Nå, noen få måneder senere kan den i grunnen bare kastes.  Garnet nupper og drar seg og hele genseren ser utslitt ut. 

En genser jeg strikket til meg selv i Twillys cashmere and silk kan gå samme veien.   Det er forargelig er det.

 Men ok, man lærer så lenge man lever.  Og bra er det.

 Nå skal jeg slutte å beklage meg og se om det finnes en pose med Seigmenner noe sted.  Man vet aldri.

Ha en Riktig God Påske hva enn dere finner på.

En liten Gibort

Under krigen var man i  England veldig bekymret for å bli invadert av tyskerne.   Noe som i og for seg er fullstendig forståelig, de var et særdeles lite hyggelig folkeferd å bli invadert av.  I hvertfall på den tiden. 

 

Jeg har blitt fortalt at en av de tingene de foretok seg for å forhindre dette var å ta bort alle navneskilt på togstasjonene sånn at når tyskerne kom med koffertene fulle av bomber og granater og løste togbillett fra Dover til London så ville de bli så forvirret over ikke å vite hvor de var at de ville gi opp hele invasjonen og reise hjem igjen.  

 

Jeg kan ikke garantere at den historien er sann, men jeg skulle i hvertfall ønske den var det.  Jeg syns jeg ser den Deutche Whermackt stå fullstendig forvirret nede på Victoria Station og si at "Nei, dette gidder vi ikke, nå drar vi hjem".

 

(Bildet av den noe utfordrende Mona Lisa fant jeg på en vegg inne i byen)

Men det er et problem at Stavanger har adoptert den samme taktikken, i hvertfall på bussene.  Det er ingen navn på stoppestedene, ingen kart eller opprop på bussen og i det hele tatt ingen verdens ting som kan fortelle deg hvor i verden du er.  På den annen side så får jeg jo sett meg rundt omkring.   Jeg har til og med vært på Sola Flyplass et par ganger uten å ha hatt det minste ønske om å være der.  For hjem reiser jeg ikke før jeg må og jeg tar ingen hint om det motsatte.  

 

Det har regnet noen dager og da har jeg sittet inne og strikket dukker.  

 

Arne og Carlos dukker.  Jeg skjønte aldri det der med Julekulene egentlig, men dukkene - de skjønner jeg.  

Og når dukken var strikket så måtte hun jo ha klær og det var like morsomt å strikke.  

 

Hun ble vel litt større enn det hun skulle fordi jeg strikket på pinner 3,5 og med Østlandsgarn fra Nille. Egentlig skulle hun ha vært fylt med ull også, men det fant jeg ikke så jeg myrdet en hodepute og hun er nå full av syntetisk vatt.  

 

 

 

 

 

 

Og så skjedde det som så ofte skjer, jeg klarte ikke å holde opp.  

Jeg fant denne på Ravelry, Milly Molly heter den.  Boka om Milly Molly Mandy og vennen hennes Peter var den første boka jeg leste på egen hånd og da bare måtte jeg jo strikke denne.  

 

Oppskriften er skrevet for flatstrikking på 2 pinner og den er temmelig full av feil,  men jeg mekket rundt den, strikket på rundtpinne og syns Milly Molly ble søt.  

Hun er også strikket i Østlandsgarn og stappet full av puteinnhold.  (Det er sikker nok til enda et par dukker i den puta der)

 

 

Men nå er altså problemet mitt at jeg har jo ikke bruk for så veldig mange dukker. 

 

Så - om noen har lyst på Milly Molly Mandy så kan de legge igjen en kommentar under her og si fra om det og så trekker jeg en vinner om en uke, altså 2. april. 

 

Hun er altså i ull og derfor kommer hun til å krympe om hun blir vasket så jeg tror ikke hun egner seg som leketøy for veldig små småbarn.  

 

Nå skal jeg høre på Nattradioen, lese Norsk Ukeblad og spise seigmenner.  

Deilig tåke

Jeg er rett og slett forelsket i Stavanger.   Til og med den helt moderne "skyline" ser flott ut.

Det er flere som har spurt om vi har flyttet hit for godt.  Nei, vi har ikke det.  Det er DH som skal jobbe her en liten stund.  Jeg vet faktisk ikke hvor lenge det blir.  Jeg håper det blir lenge, men det er slettes ikke sikkert.




Det er en pub nede i byen som heter Cardinal. En torsdag i måneden arrangeres det "Strikk og Drikk" der.    Jeg mannet damet meg opp, tok med meg et garnnøste og dro ned dit.  Og ganske riktig, oppe i andre etasje satt det flere damer rundt et langbord og strikket.  Jeg kjente jo ingen der, men det merket jeg faktisk ikke noe til. Det er nesten som vi tilhører en sånn hemmelig organisasjon, vi strikkere.   Vi kjenner hverandre uansett.  En slags håndarbeidets frimurere.  Vi burde lage oss hemmelige tegn og invielsestradisjoner og ha ringer som ser ut som garnnøster.  Det hadde vært noe det.  

 Flere av damene på puben strikket Påskeharene til Arne og Carlos.  Jeg har jo lest om både dukker og harer og julekulene på bloggene, men ikke helt skjønt det.

Det er selvfølgelig en mulighet for at jeg er lettpåvirkelig,  men jeg foretrekker å se på det som at jeg har sett lyset.

Bøker og garn er innkjøpt og den første haren er strikket ferdig..

Jeg kjøpte garn på Nille, Østlandsgarn og brukte pinne 3,5mm så den ble nok litt større enn det som var meningen, men det gjør jo ikke noe?

Garnbuttikker ja, det er jo også noe.  Når en kan kjøpe garn nesten overalt, til og med på dagligvarebutikken så er det jo grusomt vanskelig å holde seg i skinnet.

Jeg fant en "ordentlig" garnbutikk også og der hadde de utstilt en tovet  løper jeg falt fullstendig for.  Riktignok  er den vel strengt tatt en juleløper, men en kan ikke henge seg opp i sånt.

Den er strikket i Ullteppegarn på pinner nr. 6.00, men den ble langt i fra så fin som den i butikken. 

Jeg måtte tilbake og spørre damen der om hva det kunne komme av og hun fortalte meg de hadde en spesiell maskin de brukte på sånt. Litt av en nedtur det der.

På den annen side så ble det masse garn tilovers så nå har IPaden min fått seg ny veske. 

Jeg  la opp 50 masker og strikket riller frem og tilbake til jeg hadde 7 riller.   Så plukket jeg opp 7 masker på hver kortside og 50 masker i oppleggskanten.  Strikket et par omganger frem og tilbake i riller før jeg  begynte å  strikke rundt.

Hanken er strikket over de 7 maskene i sidene og strikket i glattstrikk.  Det ruller seg under tovingen.    Jeg strikket så langt garnet rakk og kastet den i vaskemaskinen på 40 grader.   Ullteppegarnet krymper veldig mye så strikk den i hvertfall 10 cm bredere og lengere enn det du ønsker å ende opp med.

Nå står dukkene fra Dukkeboken for tur.  Jeg kjenner jo ingen småpiker som ønsker seg dukke, men det er bare detaljer. 

Først får jeg se om jeg finner butikken, jeg må se om jeg kan finne på noe lurt til middag.  Tåka er tykk som grøt i dag.   Jeg får ta den lange veien.  Tåke er bra for huden har jeg hørt. 

Tåke og regn

-   og merkelig nok så syns jeg det er helt ok.  Regnet er sånt "fløyelsregn" og tåka er bare som et lett teppe over fjellene. 

Uansett, akkurat nå tror jeg at jeg er i stand til å tilgi Norge uanslett hva slags vær det er. Det er så utrolig godt å være hjemme igjen. 

Jeg har ikke gjort så mye fornuftig disse siste par ukene egentlig. Bare flydd rundt omkring for å bli kjent.   

 Stavanger er jo en nydelig by. 

Den er smekkfull av morsomme butikker, det er flotte utearealer midt i byen og hvert eneste menneske jeg har kommet i kontakt med har vært utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Når det så på toppen av alt er Mammutsalg i bokbutikkene så kan dere jo begripe at jeg ikke har tid til  verken å blogge eller strikke.

Og vandre rundt i en bokhandel hvor alle bøkene er på norsk er så fantastisk at jeg nesten ikke tør snakke om det, jeg blir lett en smule panegyrisk.

Husker dere denne?  Som jeg ikke var helt sikker på var noe særlig egentlig?  Men det er den lua jeg har brukt mest.  Mest fordi den egentlig ikke er en lue.  

Men altså, den er jo så  lur.  Strikket i en blanding av bomull og ull så er den ikke varm, men varm nok.  Den blir liten nok til å puttes i lomma på jakka når den rulles sammen og den lar håret beholde frisyren. 

 For ja, jeg klippet meg kort igjen.  Forrige gangen var det hos en "Hairdesigner" i Aberdeen som tok seg skikkelig godt betalt og som fikk meg til å se ut som en litt blortblåst og forskrekket hamster i månedsvis etterpå.  

Denne gangen var det hos en frisør rett borte på Tasta her og håret ligger faktisk som det skal.  Et mirakel egentlig, siden jeg har hodet fullt av kverviller (både utenpå og inni).

Hettelue.  Ja.  Oppskriften sto i et blad jeg hadde, men den er jo veldig enkel da.   Begynn å strikke på toppen og øk ut som på en vanlig lue.   Når den rekker ned i nakken   (12 - 13 cm)  strikk  6 omg med  2 rett, 2 vrang.
Fell så av  20 masker og strikk  2 rett, 2 frem og tilbake.   Øk en maske  i begynnelsen på hver pinne til du har økt  ca. 10 m på hver side,    Legg opp 20 nye masker på hver side og fell løst av.   Lag dusk. Voila, hette.

 Jeg har foresten fått strikket en ting.
 Ice Queen.    Jeg strikket med Filatura di Crosa Golden Line Superior.   (nå, høres det elegant ut eller?)

Men garnet er virkelig fantastisk.   Halsen veier ca. 13 gram og  er som varmt edderkoppspinn.  Kasjmir og silke og bittelitt grann merino.  Herlig. 

Nei, nå må jeg lage mat.  Jeg har lovt DH å lage pinnekjøtt.  Han "oppdaget" det  da han jobbet i Stavanger for 8 år siden.    Men lutefisk det skal ikke ha. 

Jeg har ikke pinner, men man kan vel lage pinnekjøtt i stekovnen, kan man ikke?

Ny utsikt

Dette er hva jeg ser når jeg titter ut av vinduet i disse dager.  Og vet dere hva?  Jeg har ikke sett en eneste sau enda. 

Da skjønner dere sikkert at dette ikke er de skotske åsene.   Vi har ankommet Stavanger. Alle tre faktisk, selv om det faktisk var nære på.   Murphys lov virker fortsatt.   Alt som kan gå galt osv. 

Da vi ankom flyplassen her, fått ut bagasjen og dratt ned for å hente Pusifer ble vi møtt av en skikkelig forfjamset toller.   For Pusifer hadde ingen microchip.   Riktignok så sto det i passet hennes at hun hadde en, men den var ingensteds å finne og dermed var det ingen mulighet for å finne ut om passet og opplysningene i det faktisk dreide seg om henne.   Jeg sto jo å så pa at dyrlegen satte den inn så akkurat det der er et mysterium.

Vi drosjet ut til Mattilsynet i Sandnes og en utrolig hyggelig veterinær ga meg lov til å ta med meg Pus inn i landet mot at jeg skaffet henne et nytt pass så snart som mulig. 


Så nå har hun dobbel nasjonalitet.  Hun har fått microchip, ny rabiessprøyte og ny ormekur også, så nå må hun vel være  sikret får vi håpe.

Det har ikke blitt så mye strikking selvfølgelig, men jeg har fått ferdig Stripe Study Shawl

Det var jo den perfekte  bilpassasjer/fly/se på tv strikking.  Og så fikk jeg endelig brukt opp det jeg hadde igjen av dette garnet.  50/50 kasjmer og silke.  Helt nydelig garn, men jeg hadde så masse av det og dette blir det 3 sjalet jeg strikker av det samme garnet. Men deilig ble det. 

Nå skal jeg ut å gå tur.  Det er utrolig pent rundt her og KJÆRE VAKRE VENE som jeg har savnet norsk natur og hav og fjord og ordentlige fjell.  Og så har jeg jo også fått fri tilgang på Seigmenner.  Kan ikke bli bedre enn det.

Kommentarer

Jeg har hatt problemer med å legge igjen kommentarer, men nå fant jeg ut av hva grunnen var. Siden det er flere enn meg som har hatt problemer så legger jeg det ut her.

Det er et cookie-problem.   Jeg hadde ikke satt opp maskinen til å akseptere "third hand cookies" og det må til for at de nye spamkodene skal komme opp.  Kontrollen for dette ligger i menyen under "Verktøy" og  "options"  (jeg er ikke sikker på hva "options" heter på norsk)

De nye kodene er jo nærmest uleselige og jeg er sikker på at det er flere som syns at det å legge igjen kommentarer, spesielt hvis de legger igjen mange, har blitt slitsomt.  Jeg har slått av mine og de få spammene jeg har fått tar Blogger seg av selv.  Derfor kan jeg ikke se nødvendigheten med å ha spamkoden på i det hele tatt. Det er noe herk rett og slett. 

Men nå får jeg i hvertfall både signert inn og lagt igjen kommentarer.

Ren galskap

I  2010 så jeg en genser på Ravelry som jeg syns var utrolig lekker.
Cable Luxe het den.   Så jeg en som lignet i et nummer av Familien da jeg var hjemme på ferie.

Så langt er jo alt vel og bra, men hvorfor jeg bestemte meg for å lage min egen versjon og så strikke  den i Rowan kidsilk 2ply lacegarn det kan man jo bare lure på.  

Først strikket jeg en lang remse med kabler som går helt rundt skuldrene. Plukket opp masker og strikket toppen med kabler og minsket maskeantallet mellom kablene for å få en raglanfelling.

Så plukket jeg opp masker under, lot det være igjen nok masker til ermer på hver side  og strikket kabler mens jeg økte vrangmaskene mellom kablene for å få en klokkefasong.

Da jeg kom til ermene greide jeg ikke strikke bare kabler lengre og underermet består av bare vrangmasker.

  Dette prosjektet har tatt meg 2 år.  Hadde det ikke vært for at kidsilk nærnest er umulig å rekke opp og garnet er så dyrt så hadde den forblitt UFO til evig tid.  Men nå er den altså ferdig og jeg har tenkt å bruke den til og med.  Den veier 180 g så den burde gå greit i kofferten.,

Jeg har kjempeproblemer med å få logget meg inn på Blogger for tiden og noen blogger får jeg ikke lagt igjen kommentarer på.   Er detflere enn meg med lignende problem?    

Umusikalsk pusekatt

  Tusen takk for alle de utrolig hyggelige kommentarene.  Jeg blir skikkelig rørt, det blir jeg virkelig.

Pusifer er mye bedre.  Hun hadde store vanskeligheter med å gå i går, bena på høyresiden ville ikke helt, men i dag kommer hun seg til og med opp kjøkkentrappen. Det er riktignok bare 3 trinn, men det er mere enn hun greide i går.  Hun kom seg halvveis opp trappen opp til soverommene også

Hun er en veldig pliktoppfyllende katt. Hun vet at hun ikke har lov til å gå inn på soverommet.
I dag har det vært så kaldt her at jeg har latt døra inn til rommet stå oppe.  Jeg sover med åpent vindu og ingen varme, men i dag var det vel kaldt der oppe.   Og da må Pusifer varsle, hun gjør alltid det hvis den døra står oppe.


"Kom og lukk den med en gang ellers så kommer jeg meg inn og da vet ingen hva som kan skje" antar jeg det er hun sier.   Og hun er ikke den som gir seg heller.  Dessuten så er hun nok litt ekstra klengete fordi hun ikke er helt bra.   Det kan bli litt mye. 

Det er der umusikaliteten kommer inn.  Hun utstår ikke sekkepiper. Spiller jeg Clanadonia cd'n min så flytter hun inn på badet, helt bakerst bak håndklærne.



Det er kanskje ikke alles "cup of tea"  "cup of whiskey",   men det svinger da enormt.  Man finner dem ofte ute på  Buchannan street i Glasgow, i hvertfall nå under Celtic Connection festivalen.

Jeg har strikket en god del.

Lua er Ripley av Ysolda Teague.  Den er kjemperask å strikke og passer til og med meg som ikke kler luer.

Halsen heter Spiral Cowl og er gratismønster på Ravelry.  Det er veldig enkelt og greit.
Grunnen til at jeg strikket alt dette var faktisk  at jeg fant igjen mønsteret på Susie's Reading mitts. Jeg har strikket flere av dem før og de sitter som et skudd.  

Da måtte jeg jo ha tilbehør så klart.  

Garnet er Sublima angora-merino.   Jeg fant en hel haug med nøster i en skuff. 

Hadde helt glemt at jeg hadde det.  Det var 13 nøster med Sublime kid mohair i samme skuffen faktisk.  uhmhh. Jah.  Glemt altså, ikke GLEMT. 

Eller er det det samme?   Jeg syns det er mye skumlere å glemme nå som jeg har blitt så ustyrtelig gammel enn det var å glemme når jeg var ung.  Jeg får la vær å tenke på det en stund så glemmer jeg vel det med. 

Denne strikket jeg etter en oppskrift i Vogue Knitting.  Det var en artikkel om hvordan man skulle strikke tofarget patentstrikk med fletter. Jeg syntes det så uhorvelig innviklet ut, men det var faktisk ikke det.  Det var et mye større problem at hodet mitt  ble seende ut som en juletrekule når jeg tok den på meg.  Den ble gitt bort veldig fort.  

Garnet er Debbie Bliss cashmerino DK og Fyberspates.

Dere er klar over at Vogue Knitting kan kjøpes digitalt og lastes rett ned på pc'n?    Det koster under 50-lappen pr. blad også.   Mye lurere enn å kjøpe det i butikken.

Denne vet jeg ikke helt hva jeg syns om.

 Ayli Hat  Mønsteret kommer fra et strikkeblad her også og den ser jo gøyal ut.  Jeg vet ikke helt hvordan den ville oppføre seg om det blir litt vind.  Garnet er en blanding av bomull og ull, Mor Aase og  det ble med hjem hit i en koffert en gang.  

Bainbridge Scarf  heter den lille halstingen. Jeg brukte under et 50g nøste og det ble jeg ganske så fornøyd med.  

Nå må jeg vel gå og hente katta fra badet.  Jeg får spille litt Blues istedenfor. Hun liker Blues. 

Murphys Law

Dere har kanskje hørt om Murphys lov?   Alt som kan gå galt går som regel galt. 

Men  i dag fikk jeg i hvertfall igjen pcn min.  Selv om de ga beskjed om at den skulle bli levert i morgen og jeg ikke var hjemme da de kom.   Men Den Slemme Naboen var snill og tok i mot den for meg.  Han hjalp meg til og med med å få den i hus.   Så nå kan jeg blogge så mye jeg vil. 






Som sagt, jeg føler meg litt forfulgt av uflaks, men jeg lider kanskje bare av forfølgelsesvanvidd. 

Kan folk med forfølgelsesvanvidd bli forfulgt?    


DH befinner seg i Stavanger i en leilighet som har utsikt utover fjorden og hvor det er tillatt å ha kjæledyr.   Jeg og Pusifer har billetter og om et par uker  så burde vi være der vi og.    Hvis nå ting bare går bra og som de skal.

I natt ble Pusifer syk.  Hun hadde kramper og  klarte ikke gå.  Jeg ringte dyrlegen i morges og fikk time med en gang.   Det har vært kaldt og det er is på veiene, men må man så må man.    Her oppe var det nydelig vær, knall blå himmel og sol.   Men da jeg kom litt lengere ned i dalen så jeg tåka ligge tykk.   Jeg kjørte så forsiktig jeg kunne, men bilen slingret og skled så jeg måtte stoppe.  

To eldre veiarbeidergubber som var ute og saltet  kom bort og sa at forhjulet mitt var helt flatt.  Det stod en diger spiker i det.   Muligens et forsøk på å bli piggdekk, tenkte jeg og ble fryktelig fnisete.  Jeg  unnskylder meg med at jeg hadde sittet oppe hele natten med Pus.
Men gubbene skiftet dekk for meg og kalte meg "unge dame".   Koselig var det tross alt. Jeg er villig til å gå igjennom nesten hva det måtte være når jeg blir kalt "unge dame".

Vi kom oss til dyrlegen og Pusifer fikk sprøyte, han sa at han ikke visste hva det kunne være, men trodde at det muligens kunne være epilepsi. Så nå får vi se om hun blir litt bedre og at det hele bare var "en episode".    Stakkars liten pusen er helt utslitt og det er jammen meg jeg også.


På hjemveien stoppet jeg ved verkstedet hvor jeg leverte inn dekket til reparasjon, men det var fullstendig kaputt så jeg måtte kjøpe nytt.  Hvorfor koster en sånn gummidings så innmari mye?

Da vi kom hjem måtte jeg jo ringe DH og fortelle hva som hadde skjedd og løpet av samtalen beklaget han seg over støvelettene jeg hadde gitt ham.  Fullstendig ubrukelige var de.  Vannet rant rett igjennom dem og alt for små var de også.  Da han måtte gå over et jorde med våt sne gikk de nesten i oppløsning.  Hvilken støveletter, spør jeg, jeg aner ikke hva han snakker om.
Jo, de støvelettene jeg hadde lagt i kofferten hans da han var hjemme sist helg.



 JAMMEN!!!   De støvelettene var mine spitter nye saueskinnsstøvler som jeg nettopp kjøpte for en uanstendig sum med penger for å ha i tilfelle det ble knallkaldt og som jeg la i kofferten hans fordi det var plass til overs.   Og som jeg SA var mine, flere ganger.

Snekker Mike var her og koblet sammen pcn min og fordi han stod så lagelig til for hogg måtte jeg bruke litt munn på ham også.   "Hva er det med dere mannfolk?" spør jeg.  Og så snakket jeg en smule ukjærlig om DH.    "Han har  høy utdannelse" sier Snekker Mike, helt alvorlig. 

Så nå vet dere det, har dere menn med høy utdannelse så lås inn skotøyet. 
 

Her er jeg

 Jeg har fått et par emailer fra hyggelige bloggvenner som lurer litt på hvor jeg har blitt av.   Jeg er fortsatt i Skottland og jeg er fortsatt uten PC.  Nå har jeg kjøpt et tastatur til iPaden min, men det er som å koke mat på de derre dukkestuekomfyrene vi hadde i gamle dager. Den gangen  leketøyet til småpiker skulle lære oss å bli flinke og fornøyde husmødre.  Det fungerte aldri på meg.   Og jeg tror ikke dette tastaturet kommer til å gjøre meg til en stor forfatter heller. Guri noe så knotete.

Hvor skal jeg begynne?

Litt bakgrunnshistorie kanskje.  Når det settes i gang store prosjekt, hovedsakelig innen oljeindustrien så leies det inn konsulenter for bestemte tidsrom. DH er en sånn konsulent.  Det er agenter som blir kontaktet av arbeidsgivere og som har lister over konsulenter. De ordner da med intervju, papirarbeide, billetter etc etc og er bindeleddet mellom arbeidsgiver og konsulent.  

     Den agenten som arrangerte jobben i Stavanger var skrekkelig treig.   Intervjuet hadde funnet sted i november alt og hun fikk aldri gjort seg ferdig.  Til et par dager før jul.  Putselig måtte alt gjøres på en gang og biletter og hotell fikk vi beskjed om å skaffe selv.   Det var uhyggelig mye som måtte gjøres og det var ikke enkelt, alle hadde jo juleferie.    Vi dro opp til Aberdeen for å tømme leiligheten der.  DH som er avhengig av hjemmedialyse måtte orden opp med sykehuset her og kontakte sykehuset i Norge, i det hele tatt så var det full fart.   Vi fant ingen som kunne transportere møblene for oss midt i jula og det endte med at vi donerte alt til en Charity.   Vi pakket og vasket og ryddet og satt i timesvis i telefonen og prøvde å få fatt i folk.  Onsdagen var vi ferdige og gikk ut for å spise.  

Da vi kom hjem utpå kvelden lå det en mail fra agenten på PCn.     To linjer.    `Pga av sikkerhetshensyn kan vi ikke lengre tilby stillingen og trekker kontrakten tilbake`

Hva vi følte akkurat da tror jeg ikke jeg er i stand til å beskrive. Agenten var ikke å få tak i heller, hun hadde reist på ferie.  Neste morgen kjørte vi hjemover, slitne og fullstendig utblåste og slått ut.

Jeg satt og hisset meg opp faktisk. DH var overbevist over at det var helsesituasjonen hans som hadde fått dem til å trekke seg, men den hadde de blitt opplyst om allerede i november.  Man kan da ikke komme med sånt 4 dager før han skulle begynne i jobben?

Jjg klarte å finne et telefonnr. til arbeidsgiveren og fikk DH til å ringe dem direkte for å utbe seg en forklaring.  

Der hadde de fått en like kort email fra agenten som sa at DH var for syk til å komme. !!!!!????     De skjønte ingenting av noe som helst de heller.  To andre som også skulle begynne å jobbe hadde også forsvunnet fra radaren.  

For å gjøre en lang historie litt kortere.   I løpet av en kort tlf. samtale ble alt ordnet og DH fikk beskjed om å komme som planlagt.  Han dro 3, jan.  Den dagen var det full orkan her og jeg fikk for meg at værgudene var etter oss igjen.  Men det gikk bra det med.

Jeg ble igjen her for å ordne med saker og ting.  Men jeg ble litt skrøpelig faktisk.  Betennelser i muskler  og ledd, magedillogdall og tull og tøys.  Jeg ble en smule satt ut en stund for å si det sånn.  Men nuh går alt meget bedre.  Helt på sant.

 

  

Jeg har strikket masse.   Dette strikket jeg i en miniKAL sammen med Liv M.   Det er strikket i Kauni Effektgarn og på rundpinne. Jeg syns jo også at det ser fantastisk ut, men jeg syns det ble så stivt og kløete at jeg aldri kunne tenke meg det.  Gletting rådet meg til å vaske det i maskinen på 40 grader ullvask og det fungerte faktisk.  Det ble mye mykere.  

Vi fant leilighet via Finn.no.   Det var mange nydelige leiligheter, men kun en med badekar og som ikke hadde noe i mot katter.  Så den tok vi.   Den er malt gul og det var orange dolokk på badet.  Kan man leve med det tro?   

Pusifer har fått sprøyter og pass og nytt bur som man kan fly i.  Billetter er  bestilt og den 27 februar burde jeg befinne meg i Norge.   

Det gleder jeg meg til.