lørdag 13. oktober 2012

Pausemusikk

Dette ble en veldig lang pause.  Jeg vet ikke helt om jeg har funnet bloggformen enda, men jeg skjønner jo at jeg må gi livstegn fra meg. 

I forrige innlegg unnskyldte jeg meg med at jeg hadde vondt i muskler jeg ikke visste jeg hadde  - og det stemte det.  Det var ingen muskler.

Det er skjelettet mitt som syns jeg eldes for sakte og har tatt av på egen hånd.   Jeg har rustet - på en måte og da forstår en jo at armer og bein blir vanskelige å ha med å gjøre.



En får sette sin tillit til rettefunksjonen og ellers håpe at dere overser resten. Fingrene henger ikke helt med.

Lille Pusifer som ble med oss hele den lange veien fra Skottland har forlatt oss.  Hun ble så veldig syk og og til slutt måtte vi bare la henne få slippe.  Hun har skapt et katteformet hull i tilværelsen.  Jeg savner henne så veldig mye.

Vi dro på ferie i august.   Kjørte bil i mange dager for å komme oss til familiens ferieparadis ytterst ved havet på  en øy på Helgelandskysten.  

Vi var utrolig heldige og fikk 10 dager med  strålende solskinn og varme.   

Her var jeg hver eneste sommer som barn og ungdom og den gangen var dette utsikten fra spiskammerset.  Her sto man  ved benken og spiste digre skiver av hjemmebakt brød stekt i vedovn og nyplukkede rørte multer. 

Nå er det et moderne kjøkken med oppvaskmaskin og kjøleskap der, men utsikten er like fantastisk og man kan fortsatt stå ved benken og spise frokostmat.







Oppe er det soveplass til mange.  Da jeg var barn var hele slekta der om sommeren, nå må vi dele oss opp i puljer. Det har blitt mange av oss etterhvert.

Fortsatt er dette det eneste stedet i hele verden jeg sovner som en stein så snart jeg har lagt hodet på puten.

Sengene er de samme som de min mamma og hennes søsken sov i den gangen de bodde her.














Da jeg var liten eksisterte fortsatt noen av av ederdunsdynene de hadde laget selv.  Det var bygget  små hus som ea lagde seg reir i.  Da eggene var utklekte og fuglene fløyet samlet man sammen dunene  som ble håndrenset og som  når det var nok av dem ble til store dyner.   De er forskrekkelig dyre å kjøpe i dag, men tro meg, de er verdt hvert eneste øre.





Barnet og DH tilbrakte en god del tid nede på brygga med fiskestang for å forsøke å bringe middag i hus, men det var dårlig med fisk i sommer.
Det ble noen makrell, men det var ikke mye.

På den annen side er kanskje ikke det det viktigste.  Det viktigste er å få stå nede ved  brygga å fiske.






 En kan se på utsikten mens man står der, filosofere over livet og tenke litt på om man kanskje burde ta ut båten en vending i stedet.

Og så får man litt kink i nakken fordi fjellet bak der må sees andre veien og man må vri hodet helt over på siden.

Ser dere profilen på Dønna mannen?   Er han ikke pen?





Det ble så fryktelig tomt her etter at Pusifer ble borte at det flyttet inn en ny liten pus.   

En dame hadde funnet henne alene ute, forkommen og sulten.   Etter en uke hadde hun fortsatt ikke funnet noen eier og siden hun ikke kunne beholde henne selv flyttet hun inn til oss.

Bitte liten og fryktelig rar.  Jeg var litt bekymret for at hun kanskje var for ung, men dyrlegen mente hun var eldre enn hun så ut til og at hun hadde gått uten mat noen dager. 

Navn fikk hun etter et par dager.  "Trolleri" ble hun hetende.   Hun spiste og spiste og vokste og vokste.  Og hun har medfødt, usynlig propell.  Hun er nedpå gulvet bare et par ganger i timen virker det som.   Det hoppes, klatres og sprettes overalt her.






 Bordet  har man egentlig ikke lov til å være på, men man trenger ikke være lydig hvis ingen ser hva du foretar deg.  Og blir du fersket så  later du bare som om du var på vei et helt annen sted.









 Ryggen på stolen f.eks.  Den er fin å spasere på. 

Jeg fikk jo problemer med å strikke også selvfølgelig og måtte ta en pause med det også.   Jeg vet nesten ikke hva som var verst, jeg.

Men litt har det blitt alikevel. Jeg skal spare det til neste bloggeinnlegg tror jeg. Så har jeg noe å skrive om.

Ha en vidunderlig helg. 



23 kommentarer:

Tove sa...

Stakkars Pusifer... Selv om dere gjorde det riktige valget så blir det veldig tomt - jeg savner fortsatt katten vår 2,5 år etter at vi måtte avlive henne, hun ble 18 og pleide å sitte i vinduet og vente på meg når jeg kom hjem fra skolen... Men det ser ut som om dere har fått en herlig krabat i Trolleri. Det bildet av henne som ligger på rygg er bare fantastisk - både det og bildet av Pusifer i innlegget under kunne godt vært sendt inn til Norges beste dyrebilde konkurranse som VG har. :-)

Koselig med et lite livstegn fra deg, håper du kommer tilbake i bloggform etterhvert, for jeg synes det er så koselig å komme innom her - du forteller så utrolig bra at selv de mest grusomme historier må man jo bare le av! :-)

Stubbetufsa sa...

Å, Ullhedina, så godt å høre fra deg igjen!
Det er alltid leit å miste ei katt, eller andre dyr forsåvidt, vi har mistet flere.
Men kattefrøkna som har flyttet inn hos dere er jo bare skjønn!
den sovestillinga er super. Rart med katter, de kan kunsten å slappe av. Da vår var liten, slappa han av så han sklei ned i gulvet med et brak, men fortsatt slapper han helt av. Og vi står misunnelige og ser på...
Har savnet deg. Håper din kropp roer seg! Klem!

Randi sa...

Så utrolig godt å høre fra deg igjen! Har virkelig savnet snerten og humoren din:)
Håper at kroppen din kommer seg, for jeg vil gjerne se litt mer av alt det flotte du lager.

Det er ikke morsomt å måtte ta farvel med et husdyr,
og savnet blir stort så derfor er det bra at du har fått en ny krabat i huset.
Jeg falt totalt for abildet av det som meg fremstår som verden mest avslappete katt:)))))
Ha ei fin helg.

Restegarn i Nord sa...

Så synd med Pusifer, men sånn er det nå engang å bli gammel og syk, og da er det jo godt å få slippe å lide i alle fall. Så hærlig å få komme tilbake til barndommens paradis. Det høres ut som dere har beholdt mye av den gode gamle sjarmen selv om det er gjort noen fornyinger underveis. Ser ut som en lite skøyer den nye lille pusen:)

Siddis back home sa...

Å, så trist å høre om pusen din, de setter slike dype spor hos oss, disse små herlige puser.... livet går videre i en ny liten puselur hos dere, håper du føler deg bedre snart, god søndag til deg!

Tovepia sa...

Der var du sannelig;)
Høres ikke godt ut at sjelettet ruster, men vi er jo i den rustikke alderen, vettu:) ..men ønsker deg virkelig god bedring!
Trist med Pucifer, men sannelig har du fått deg en sjarmør:))
Skjønner du sovner der oppe, helgalandskysten skal være nydelig, og godt været var med dere, for her har det vært direkte ille i sommer..
Ha en fin søndag som snart begynner;)..klem fra mæ;)

ANNEPÅLANDET sa...

Kjære Ruth,
Jeg lurer på om det er telepati ute og går her? Jeg tenkte på deg i dag og lurte på om jeg skulle etterlyse deg, og vips så kommer det et blogginnlegg!
Koselig å høre fra deg igjen, selv om det er trist at du ruster. Håper det finnes noe som hjelper mot det.
Trist med Pusifer også, det er helt utrolig hvor glade vi blir i disse dyra. Godt at dere fikk en ny pus, for selv om det ikke blir helt det samme, så blir det noe annet og det kan være bra det og.
Ønsker deg god bedring. Kos deg med katta og blogg når du får lyst. Blogging skal jo være gøy og lystbetont! Men det er veldig hyggelig når du skriver da! Du skriver så fint! God søndag!

Mette sa...

Veldig hyggelig med livstegn fra deg! Trist å høre om Pusifer, men slik er det. Ser ut som Trolleri holder dere trollbundet...:-) lykke til med rustingen av skjelettet. Det verste er vel før man vet hva som er galt og så kan prøve å rette det eller lære seg å lev med det. Koselig å høre fra deg, i alle fall!

Elsa sa...

Så godt det var å høre fra deg igjen. Har savnet deg i bloggen.
Vet ikke om jeg skal si at det er en trøst i at det er flere som har rust i skjelettet:-)
Veldig trist å høre om Pusifer. Det er ett år nå siden vår kjære Mia måtte forlate oss, og vi savner henne veldig enda.
Pusen som har flyttet inn hos deg var en riktig sjarmør.
Ha en riktig fin søndag:-)

Sommertid sa...

Godt å høre ifra deg igjen. Trist med Pusifer, men godt at en annen har fått et koselig sted å være, nemlig hos dere !

Den kroppen man har er ikke bare bare å holde vedlike, men man får gjøre det beste utav det hele. Håper du finner tid og lyst til å kose deg med strikketøyet og et blogg innlegg når du har lyst til det. Leser de jeg vettu..ha det bra !

Renée sa...

Så hyggelig at det var kommet et nytt innlegg på din blogg, har vært innom mange ganger for å sjekke...
Håper du snart føler deg bedre både i kroppen og at savnet etter Pusifer blir lettere å bære med en ny liten rakker i huset.
Takk for mange morsomme og koselige lesestunder her på bloggen din - ser frem til neste krumspring!

Torhild sa...

Tenke seg at du e Helgelænding ;) Det e eg også. Dønnamann e også mitt barndomsfjell. Nu spekulere eg bare på korsn øy du har vært på ;) Eg har tilknytning på så mange av dem i nærheten.
Trist med Pusifer. De blir syke og da må man ta den avgjørelsen som gjør vondt for oss, men god for kjæledyret. Vi har prøvd det med den deiligte hund i verden . Godt å høre fra deg igjen.

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Du har vært dypt savnet her i Blogglandia, iallefall av meg. Men litt får jeg jo med meg via andre kanaler da. Et innlegg på blogge din redder dagen her, bare for å legge litt press på deg ;)

Anonym sa...

Kjempekjekt å finne eit blogginnlegg frå deg:)) Det blir jo ikkje heilt det samme å følge med på fb;)
Ser ut til at du har fått ein ny spesiell kattepus i hus. Herlig det bildet der den ligger og søv over sofaryggen.
Ikkje nåke kjekt når skjelettet knakar og musklane kranglar. Sånn sett så e vel ikje vestlandet så mykje bedre enn Skotland...om ein reagerer på veret. Men håpar du har gode dagar innimellom :)

Klem frå Wenche V

wigdis sa...

Uff så trist det var med Pusifer, det er vel nesten det verste som er det å måtte si farvel til et dyr. Savnet blir så altfor stort. Godt at dere har fått en ny pus da og helt forskjellig fra Pusifer. Hun ser jo helt herlig ut.

Leit å høre at du "ruster", men håper det retter seg om ikke altfor lang tid. Selv har jeg også hatt en slik "rust" periode og trodde det var over, men så satte det igang igjen i høst. Ikke sikkert vi ruster på samme måte, men vondt er det iallfall.

For et herlig ferieparadis du har, riktig et drømmested ser det ut som.

Det var veldig koselig at du har blogget litt igjen, og jeg ønsker deg god bedring og en flott helg.

klem

mormonsen sa...

Du har noen fantastisk formuleringer. Som "katteformet hull osv.". Jeg bare gjentar: Du burde skrive bok. Trist med Pusifer, men hyggelig at du har funnet en fin, liten etterfølger.Tusen takk for flere kommentarer hos meg. Og velkommen tilbake. Du har vært savnet! Og du har virkelig et herlig feriested. Skjønner godt at du sover godt i slike omgivelser. God bedring og stor klem :)

Mourie sa...

Koselig å se deg igjen i bloggosfæren, selv med triste nyheter om Pusifer. Som utfløtta helgelending (Tjøtta) er jeg utrolig nysgjerrig hva sommerparadiset ditt heter og hvor den ligger? Send meg gjerne en mail hvis du ikke ønsker å skrive det åpent i bloggen! Håper på mange koselige lesestunder om deg og livet ditt fremover!

Viola sa...

Å kjære deg.. nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal skrive.. jeg ble så forferdelig lei meg da jeg leste om Pusifer, tro meg, tårene kom frem her.. nå håper jeg han har det mye bedre der han er, enn da han var syk. så trist, så trist dette var! Jeg føler med deg for jeg vet hva det er å miste en venn på 4bein man er glad i!

dette innlegget var både trist og vakkert og gledelig på en og samme gang, en merkelig følelse du.. det snor seg inni meg av følelser i alle skala..

Glad du/dere har fått en ny katt, så søt den er, den også! den vil gi ny glede til huset, omsider.. bare man blir vant.. artig navn! :)

og helgelandskysten da, det er jo en av paradisene på jord det! lite visste jeg du.. ;) og så artig du forteller om hvordan kjøkkenet var før, ser det for meg.. FOR en utsikt da, heldige du! og heldige meg, som fikk se det her hos deg :)

vakre vakre bilder! =)

Men nå skal jeg slutte her, før det blir som en mail, istedet for en kommentar!

artig at du er tibake!

Klem fra meg! :)

Vibekes lille ullne sa...

Så koselig med et livstegn fra deg igjen Ruth! Trist med Pusifer, men det virker som Trolleri om ikke fyller hullet helt enda, gjør sitt beste for å holde deg i ånde. Håper det finnes olje for skjelletter som ruster, så du føler deg bedre og får strikket igjen. Det sommerstedet var helt fantastisk, og jeg skjønner godt at du får sove der.

Også håper nok jeg som flere andre der at det kommer flere livstegn fra deg. :)

Hannesol sa...

Så hyggelig at du blogger igjen! Fryktelig leit å høre om Pusifer og helsa di, håper ting går seg til etter hvert! Ha en fortsatt god torsdag og en god helg! klem

Helle sa...

Så hyggelig å høre fra deg igjen, og så trist å høre om Pusifer. Enda godt at lille Trolleri kom deres vei. Jeg håper det går deg til med armer og strikking for deg. :)

Miss.Møllebo sa...

Åh, hvor er det længe siden jeg har nydt et indlæg fra dig Ruth.Har også selv holdt en lang pause med bloggen.Sørgeligt med Pusifer, men den vej må jo alle misser en dag. fint klaret at du magter en ung kat, den ser også meget "vakker" ud. Søde ting du trods dårligdom har fået strikket, mit strikkeri er også på stand by, der bliver broderet i stedet for, en julegave til sønnedatteren. Hav det bra i Stavanger.

sigrid/sipusa sa...

Så leit å høre om Pusifer. Kjenner jeg savner henne litt jeg også, selv om jeg ikke har sett henne på et par år. Hun var en sabla flott katt.

Ser ut til at dere har fiksa dere en liten spretten en da, og det er jo fint! Man trenger litt katt i tilværelsen.