Varmt

For første gang på nesten en uke lettet skydekket, solen kom frem og temperaturen sank ned til levelige 27 grader i skyggen. Luftfuktigheten sank fra 90% til 49%. AHHHH!

Jeg mente det ikke da jeg sa at jeg ønsket meg vinter. Jeg snakket over meg - i varmevanvidd.

Så her har jeg oppholdt meg i hele dag. Og vært travelt opptatt selvfølgelig. Det at det er sol er ingen undskyldning for å drive dank. Det er roten til alt vondt og sikkert syndig også. Jeg har derfor vært travelt opptatt i hele dag.

Jeg har malt alle neglene på begge føttene blå. Hver eneste en. Og jeg viftet med tærne helt til de var tørre. VET dere hvor slitsom det er?

Jeg har vel også gitt naboen et problem, han så jeg fotograferte føttene mine og jeg så at han fryktelig gjerne ville spørre meg om hva jeg holdt på med - men ikke turte. Ha. Nå kan han sitte der å lure.







Jeg har drukket Pimms. Og det er godt det, selv om det vel er det mest engelske som finns.

Det er en slags hetvin. Man kan som meg ha i agurk, sitron, lime, selleri og masse frisk mynte og så fylle opp glasset med limonade - eller man kan drikke den med jordbær eller epler eller akkurat hva man vil. Et helt måltid.


Så har jeg lest litt. Jeg har virkelig fått sansen for denne serien. Det er 4 bøker alt i alt. "Who dunnits" lagt til Tudortiden. De er bra skrevet og har faktisk mye interessant informasjon om tiden, skrevet på en underholdene måte. Passer meg så midt i blinken akkurat nå.









Jeg har spist. Jeg skar opp maten helt selv OG serverte den.






Og så har jeg strikket selvfølgelig.

Så der ser dere. Jeg er ikke den som driver dank.

Jeg regner med at morgendagen blir like travel.

Vondt?

Da jeg hadde malt veggene på kjøkkenet så jeg jo at jeg måtte male taket også. Og dørkarmen. Og enda litt mer her og der. Det er riktignok ikke så veldig stort, kjøkkenet vårt, men alikevel - det tok tid.

Kroppen min liker ikke sånne raptuser. Når jeg får det som verst og setter i gang et eller annet større prosjekt må jeg ta straffen etterpå. Vond rygg, stiv nakke, verkende muskler - alt det der. Så etter at kjøkkenet var ferdigmalt gikk jeg til sengs med to smertestillende liggende parat på nattbordet.

Men da jeg våknet så hadde jeg ikke vondt et eneste sted! Jeg lå lenge og kjente etter, men nei - ikke så mye som et eneste lite knirk. Et lite øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde blitt både paralysert og fullstendig følelsesløs, men jeg kunne bevege både armer og ben.

Jeg tenkte at det sikkert kom litt senere, en slags forsinket reaksjon og har beveget meg forsiktig og langsomt, men jeg har fremdeles ikke vondt noe sted. Jeg burde kanskje gå til legen? Ja, for dette er skummelt altså. Men leger er så teite - blir jeg tatt på alvor når jeg kommer fordi jeg ikke har vondt? Kanskje det er en helt ny tilstand som de ikke engang har noe navn på?

Det er varmt her. Men det er også kraftig overskyet. 32 grader og med lavt skydekke - det er så fuktig at man nesten må ha dykkemaske på og midgen storkoser seg.
På lørdagkvelden trosset vi fanden (eller midgen - som jeg i grunnen tror er samme sak) og satt ute om kvelden sammen med noen venner. Vi tente på i utepeisen, brente duftpinner, sprayet alt og alle med Jungle Formula Extra strong, jeg hadde tatt på med midgepatches (nesten som røykeplaster, men for midge), vi dusjet oss med Avon Skin So Soft (brukt av den amerikanske hæren) og det hjalp ikke det aller minste. Jeg har stikk til og med under føttene. Jeg har stikk på stikkene mine.
Det er så uhyrlig mange av dem og det kjennes ut som man sitter i en haglskur av små nåler.















Men haven min liker seg godt. Rosene blomstrer
og til og med lupinene har kommet. Det er første gang jeg har fått dem til å vokse her.


Jeg har fått strikket litt også.










Cookies Summer Sox ble ferdige på rekordtid. De skulle jo inn i juni KAL på Ravelry og tidsfristen er ute i morgen. De var utrolig enkle å strikke og det passet meg veldig bra.


Jeg har begynt på en topp i bomull. Jeg har ikke noe mønster og jeg har egentlig ingen anelse om hvordan den skal se ut heller, ikke den minste lille peiling. Men forhåpentligvis kommer det underveis - jeg liker overaskelser.









Og så fikk jeg heklet glasshettene som Nikoline på landet la ut oppskrift og ide til. Jeg syns de var så utrolig søte at jeg bare måtte hekle noen. Dessuten er det gjenbruk.

Nå har jeg vel brukt opp minst 10 gr. av det heklegarnet jeg kjøpte og har bare 340 gr igjen. Det kan bli mange glasshetter av det gitt.

Men fyller jeg glassene med noe godt så kan de vel bli sånne små venninnegaver vel? Jeg syns det er koselig å ha med meg en liten ting iblant.

Jeg lurer på hvor Pusifer har gjort av seg? Hun burde ha kommet inn nå, men jeg kan ikke gå ut for å rope på henne. Midgen står som en vegg der ute. Det er mye mulig hun må bli ute i natt for nå vil jeg legge meg.

Været altså

Det har regnet og vært kaldt og jeg har kjedet meg så forferdelig. DH kunne ikke komme hjem denne helgen heller og jeg har sittet her alene og surmult. Så for å finne på noe bestemte jeg meg for å male kjøkkenet. Jeg skrudde ned hyller og gardinstang, fjernet alt som sto på benker og bord, dekket til alt med plastikk, kjørte avgårde til nærmeste by for å kjøpe maling - og i det hele tatt gjorde alt klart til å begynne.

I morges da jeg sto opp var det strålende sol og varmt! Så istedenfor å sitte ute i haven med en bok og noe kaldt å drikke, klamret jeg meg fast til benkekanten med tærne mens jeg prøvde å få malt bak vifta og over vinduet. At det går an.

Jeg spurtet ut i haven mellom hvert malingsstrøk og nøt solen på harde livet. 27 grader i skyggen og ikke et vindpust. De lo av meg da jeg kjøpte meg en stor parasoll her om dagen. Men takk for den, sier jeg. Nå, sent i kveld regnet det litt igjen så jeg trenger ikke en gang vanne. Perfekt.

Jeg har strikket sokker. Disse har jeg hatt lyst til å strikke lenge.
Jeg liker ting som er litt bisarre, bak på ankelen er det en diger edderkopp.

Er dere klar over hvor utrolig vanskelig det er å ta bilde av baksiden på sin egen legg?










Mønsteret er et gratis Ravelry-mønster og ligger HER.
De var morsomme å strikke og mønsteret var lettforståelig og med gode forklaringer og diagrammer. Tåopp og med en, ihvertfall for meg, anderledes type helfelling. Kanten oppe strikkes på etterpå på tvers og var ganske enkel å få til. Sokkene sitter veldig bra på foten - og er som sagt - litt anderledes.

Jeg strikket i "Not another knitting yarn" fra "knotanotherknitter". (Som de må ha moret seg da de fant opp de navnene). Bambus, ull og nylon på pinner nr. 2.00.

Jeg har begynt på mere sokker. Jeg kjøpte 2 100 gr. nøster med Schoppel wolle og strikker Cookie As Summer sox sock. Det er gratismønster på Ravelry det også. Her. Mønsteret er veldig enkelt og litt kjedelig for å være ærlig. En forventer seg alltid så mye mer av et Cookie-mønster.

Men jeg er med på en Cookie KAL på Ravelry og strikker dem som valgfritt juniprosjekt.
Garnet er mykt og godt også og fargene glir over i hverandre isteden for å bli til solide blokker som det gjerne gjør når jeg strikker med flerfarget garn. Det blå blir vel til en Cookie det også.



Jeg var innom ebay på jakt etter noe heklegarn. Nikoline på Landet har heklet noen små og søte glasshetter som jeg bestemte meg for å kopiere. Rosa glasshetter.

Og visst fant jeg rosa heklegarn. Damen skulle ha 10 kroner for alle syv nøstene. Så da måtte jeg jo bare ta det, men hva i himmelens navn kan jeg lage av så masse rosa bomull? Jeg kan jo ikke hekle glasshetter av alt det. Og kom ikke å si at jeg kan hekle teppe!!

Jeg fant 100 gram bomullsgarn med 20% elastikk i også. Jeg vet ikke hva jeg kan bruke det til heller, men det hørtes så lurt ut. Og 150 gr nydelig Artesano alpakka. Det må vel bli skjerf vel.



Det gror i hagen min også nå. Liljene har sprunget ut og det er blomster på kaprifoliumen som vokser rundt døren. Fuchsiaen som henger i kurven blomstrer den med.



Rosenbuskene blomstrer på harde livet. De er så utrolig fulle av torner, men de dufter himmelsk.



Nå må jeg komme meg i seng. Jeg må tidlig opp i morgen for å male resten av kjøkkenet.

Karigurine

Karigurine har pyntet seg. Det er Midtsommersfest og dit skal hun. Alle kommer dit og hun gleder seg veldig. Men aller, aller mest gleder hun seg til å treffe Steingrim. Steingrim er den kjekkeste Karigurine vet om.

Det er huldreblod langt baki slekta og hun tror hun kan litt mer om trollskap enn troll flest. Epler, for eksempel- er magiske og hun har tatt med seg et som Steingrim skal få. Hun har tenkt at han skal ta en stor bit og da blir han helt betatt. Det er hun sikker på.



Selv han pussige lillebroren til Steingrim, Steinur - sier at epler er magiske, han sier det er den eneste måten jenter kan skaffe seg kjærester på. Men Steinur sier så mye rart. Akkurat nå fyker han rundt og påstår at han har blitt engel.

Han er litt sjalu på Steingrim, tror Karigurine. Han satte faktisk fyr på staskofta hans. Sånt går jo ikke an. Men Steingrim er kjekk uten staskofte også han - og etter at han har spist eplet og de har blitt kjærester så kanskje hun kan lage en ny en til ham?

Hun har plukket blomster også. Hun lurte litt på om hun skulle legge dem under hodeputen og drømme om den hun skulle gifte seg med, men hun vet jo at det blir Steingrim og drømmer om ham uansett. Det er bare Steingrim som ikke vet det enda.









Men nå må hun avgårde. Det er et langt stykke å gå og hun vil være der når Steingrim kommer. Kanskje hun burde ha litt flere blomster i håret?

Karigurine er til salgs for 600 kr. Hvis noen er interessert så gi meg et tegn. (solgt)

Mere regn

På lørdag bestemte vi oss for å reise fra regnet.
Vi satt oss i bilen, picknic-kurv pakket og med kaffe på termos. For et eller annet sted må jo selv regn slutte.

Vi satte nesen for the Trossachs. Det er en national naturpark i områdene rundt Loch Lomond, nord-vest for oss. Og ganske riktig, der skinte solen, det var varmt og det var vakkert.




Det virker nesten litt norskt. Vann, skog og fjell.
Bekker og blomster. Det gjorde inderlig godt. Det kan bli litt vel mye nakne åser til tider.








Området er virkelig nydelig, med masse natur og små koselige byer. Veiene er kronglete og trange, men det kan være koselig det også.

Men etter noen timer måtte vi vende hjem og et par mils vei før vi kom frem så det sånn ut gjennom bilruta;


I morgen skal det bli enda verre ifølge meteorologiske. Det er flomvarsler og hva har du - det kan da ikke være rettferdig?


Så det var ingen som trodde at jeg strikket tversoversløyfer til verdig trengende?
Selv syntes jeg det hørtes veldig så plausibelt ut.



Nei, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg måtte bare strikke lapper fordi alle andre gjorde det og jeg hater å føle meg utenfor.
Så sånn ble sløyfene mine seende ut etter at jeg strikket dem sammen.

Jeg brukte restene av et par nøster med Kauni som lå her og rullet omkring. Pluss noen andre smårester jeg hadde. Det gikk vel med litt over 200 gr. på pinner nr. 4,5.










Og sånn ble den etter et par kraftige omganger i vaskemaskinen. Jeg glemte å strikke hank selvfølgelig, så den får komme senere.




Ser det ikke herlig innviklet ut? Men det var egentlig ikke det, den var faktisk ganske enkel å strikke.
Oppskriften er en gratis Ravelry en og ligger her.

Jeg forandret bittelitte grann . Jeg strikket inn noen shortrow omganger øverst sånn at den ble litt rettere i kantene. Og jeg strikket IKKE noen I-cord rundt kanten oppe.
Hellanfred, det er jo verre enn å strikke lapper. Jeg strikket bare noen omganger rett og da ruller jo kanten seg av seg selv. Og så strikket jeg bunnen litt bredere enn den som var i oppskriften.

Nå må jeg bare få sydd i et for - og kjenner jeg meg selv rett (og det gjør jeg nok) så kommer det vel til å ta vintrer og vår før det kommer så langt. Jeg liker nemlig ikke å sy for heller. Har regelrett aversjon mot for.

Her er hekleteppet mitt i helfigur. Det er jo ikke noe egentlig i veien med det - og bevare meg vel, jeg liker da heklede tepper. Jeg har et par jeg bruker hele tiden, men de har jeg ikke heklet selv.

Da jeg for over 30 år siden heklet dette teppet ble jeg så lei av det at jeg ble kvalm bare jeg så det. Og det har ikke gitt seg. Men kanskje jeg burde tilgi det nå. Det er ikke sydd ordentlig sammen og det fikk aldri noen kant, men kanskje jeg kan bruke det i solstolen? Uten kanter. for ikke om jeg så mye som nærmer meg dette med en heklekrok. Fysjom.

Utlodning

Littomalt lager de nydeligste smykker. Jeg har flere av dem, både nåler, ørepynt og halssmykker.

Nå har hun utlodning i bloggen sin.

Stikker du innom og legger igjen en kommentar kan du vinne dette nydelige smykket.

Tar du med deg bildet og/eller legger ut en link i bloggen din kan du vinne dette smykket også.

Jeg står først i køen, bare så dere vet det altså.



Trekningen skjer 23. juni.

Lappeangst

Nå er det så mange nydelig lappetepper på gang overalt at jeg blir helt ør. Noen strikker GAAA-tepper og Frk. Badegakk satte igang en KAL med bestemorsruter.

Jeg strikker ikke ruter. Ikke hekler jeg dem heller. Jeg nekter. Jeg vet at det blir katastrofalt. Jeg får kløe bak øynene bare ved tanken.

For mange år siden heklet jeg dette og jeg lurer fortsatt på om jeg ikke burde komme meg i terapi eller noe. For senskader, mener jeg. Det har aldri blitt brukt.Det ligger i et skap fordi jeg orker ikke se på det, men jeg tar det frem og vasker det i blant.

Men - som sagt - nå ser jeg det ene lekre teppet etter det andre bli skapt, så hva gjør jeg da? Jo, jeg strikker lapper. Det er en form for avsky-terapi. Jeg skal strikke lapper til jeg VET med 100% sikkerhet at jeg ikke orker å strikke lapper. Genialt, eller hva?


Se her. Skottlands største samling av hjemmestrikkete tversoversløyfer.
Jeg har nådd lappegrensen min og nå slipper jeg å ha dårlig samvittighet fordi jeg aldri strikket ferdig teppet som ble planlagt - rett og slett fordi jeg aldri planla noe teppe.

Jeg er den lureste jeg vet om altså.



Ps. Knitty.coms sommermønster har kommet ut.

Det er noen skikkelig fine sokker der.

Tusen takk!

Tusen takk for hjelpen og tusen takk for alle hyggelige kommentarer. Nå vet jeg i hvertfall hva jeg skal svare når noen spør. Hvis noen spør selvfølgelig.

Her er det kaldt. Bare 4 sure grader og nordavind. DH kunne ikke komme hjem denne helgen så her har jeg sittet og blomstret, helt alene. Alt for kaldt til å være ute - så da har jeg fått strikket masse.


Dette er første gang jeg har strikket genser fra toppen og ned og det skal jeg da virkelig fortsette med. Noe så lurt.

For det første så gikk det jo an å prøve genseren etterhvert som den vokste og jeg slapp å rekke opp fjorten ganger fordi jeg alltid strikker for stort. Da jeg strikket den siste omgangen bare falt den av pinnene, fiks ferdig. 4 tråder som måtte festes og det var det. Fabelaktig!!

Garnet er King Cole. Et såkalt økonomigarn som jeg sannsynligvis aldri ville ha kommet på å kjøpe om det ikke var for at jeg stod i en garnbutikk som ikke solgte annet enn akryl og hadde alvorlig garnabstinens. Dette garnet var 50/50 bomull og bambus og kostet ca. 40 kroner for 100 gr.

Og det er bare herlig. Mye mykere enn bomull og mye lettere enn bambusgarn. Det var godt å strikke med, kjennes nesten litt kjølig ut og har litt glans. Til denne genseren gikk det med 400 gr på pinner nr. 4. Anbefales.

Jeg begynte på et par sokker, men måtte gi opp. Hjernen min nektet plutselig å forstå sokkemønster. Jeg ville strikke La Digitessa som jeg syns er helt nydelig, men de må vente til hjernehalvdelene mine er villige til å samarbeide igjen.

Men jeg fikk ferdig den andre hansken. Det er alltid greit å ha to.

Gudene vet når jeg skal bruke disse, men jeg syns nå de ble fine. Og de var faktisk utrolig enkle å strikke.

Nå sitter jeg altså her og vet ikke riktig hva jeg skal begynne på.


Jeg har kjøpt garn på e-bay igjen også. Han som solgte det ante ikke hva det var og visste bare navnet på fabrikken det kom fra (alt det andre han solgte var sånne mekaniske greier).

Jeg skjekket navnet på fabrikken og det var en eksklusiv italiensk en og siden han skulle ha 20 kroner for det - vel, så kjøpte jeg det.

Det er laceweight, tynt, tynt garn, men det er et helt kilo av det. Det er helt nydelig å ta på og Sipusa mente det var en blanding av kasjmir og silke. Det må jo kunne bli noe spennende av det?

Men kanskje hjernen min funker igjen i morgen? Og da kan jeg strikke sokker. Man kan jo alltids håpe.

Tusser og troll

Nå må jg ha litt hjelp altså. Jeg har et problem og jeg kommer ingen vei med det.

Dere vet, disse huldrene og ting jeg lager? Jeg har blitt spurt om å lage for betaling. Men hva KOSTER de??? Jeg har aldri tenkt på det og nå er jeg fullstendig i tvil. Hva er de verdt og ER de verdt noe i det hele tatt? Selve materialene koster meg vel en 50 - 150 kr. pr. stk. alt iberegnet.
Jeg kommer neppe til å lage mange av dem uansett, det tar så veldig mye tid og jeg må være "inspirert" for i det hele tatt å få det til.

Jeg har sittet i flere dager og søkt på Etsy bl.a., men der koster sånt fra noen hundre kroner til flere tusen så det ble jeg ikke mye klok av.

Så nå har jeg spekulert og spekulert og blir ikke det minste klokere. Så om dere kunne si hva dere syns?

Tussene er minst. De er vel rundt en 20 cm. og forholdsvis enkle.

Trollene er rundt 30 cm og

huldrene er rundt 30 cm de også, men de er det veldig mye mere arbeid med enn de to andre. Både tusser og troll er ganske runde i formen, mens huldrene krever mye mere "fasong" og ansiktene er nitid arbeide.

Så hva koster de? Jeg har lurt litt på 450 kr. for tussene, 550kr for trollene og 700 kr. for huldrene, men så får jeg jo selvfølgelig for meg at det er helt bortinatta og alt for mye.
Men det er en ukes arbeid med de fleste av de og --- nei, jeg vet ikke!

Kan dere ikke bare si hva dere tror? Jeg kommer til å bli sittende her til evig tid og får hverken strikket eller blogget.

Besøk

Jeg har hatt besøk. Sipusa var på visitt i Skottland og kom for å besøke meg. Mitt aller første bloggmøte i Real Life.

Og hun hadde med seg Sommeren. Jeg tror nesten at vi har hatt begge de to siste årenes fraværende somre konsentrert ned til fire dager og servert nå, for du verden så varmt det har vært.

Utpå ettermiddagen i går var det 28 grader i skyggen. Men så reise hun hjem igjen og i dag var det fortsatt sol, men temperaturen sank radikalt og nå er det 4 grader ute!! Det er faktisk meldt frost til natten.

Vi fikk solt oss og drukket vin, strikket og solt oss litt mere. Vi fikk oss en tur også. Det er så mange fine små landsbyer rundt omkring og vi måtte jo ut å lunche slik som Damer skal.

Sipusa ble bestevenner med stedets kjælehøne i løpet av 30 sekunder. Det er den første høna jeg har møtt som faktisk malte som en katt.












Vi møtte stedets andre befjærete beboer også. Bitteliten og veldig sulten var den.

Jeg syns jo det var utrolig hyggelig å få besøk. Og så er det litt spennende også, å møte kjente man aldri har møtt før.

Men nå er det tilbake til det vanlige. Det er meldt regnvær og vind og jeg har hamstret garn.

The Knitting Godess garn. Det skal bli sokker det også. Jeg hadde planlagt å starte på noen nå, men det har vært så varmt at jeg holdt ikke ut tanken på å ta i ull engang. Men det kommer nok.










Jeg ble endelig ferdig med Pysjamas-genseren min også, selv om det tok tid. Og for en gangs skyld ble den akkurat slik jeg ville. Florlett og vid, men uten at jeg druknet i den. Og nå er jeg jammen så brun blitt at jeg kanskje kan bruke den selv om noen kan se meg. For sånn til daglig så er nok ikke orange en farge som er særlig flatterende til meg. Men pytt. Spiller nå det egentlig noen rolle?

Rart det der med farger foresten. Da jeg var ung måtte alle med rødt hår bestandig gå kledd i grønt. Og man kunne ikke ha blått og grønt sammen. Hva var det nå med det da? Blåklokkene gjorde jo det og det gikk da strålende. Man kunne ikke bruke sort og brunt sammen heller hvis jeg husker riktig. Nei, regler er til for å brytes. Og kanskje jeg ikke blir grå og gusten i orange? Kanskje jeg bare blir blek og interessant?

Jeg har fått nydelige nåler av Littomalt som passer perfekt til. Herlige rampete hjerter.

Jeg ble så fasinert av Sipusas strikktøy. Hun strikket jakke fra toppen og ned og da måtte jeg jo prøve meg jeg også. Og kanskje jeg da får litt bedre kontroll på størrelsene og slipper å strikke størrelse Elefant hver gang.

Mønsteret er et gratismønster fra Ravelry og ligger HER.

Jeg må lage noen små forandringer her og der (jeg greier ikke å la være), men mønsteret er jo flott akkurat sånn som det er også.

Garnet har jeg faktisk kjøpt i en "ordentlig" butikk for en gangs skyld. King Cole Bamboo cotton. Det var kjempebillig og 50/50 bambus og bomull. Mykt og deilig og det er faktisk kjølig å ta på. Passet jo ypperlig akkurat nå.



Og så har jeg handlet knapper igjen. Jeg har fått så utrolig sansen for Injabulo-knappene.
De er anderledes, gøyale og så støtter de en god sak. Ikke koster de mange kronene heller. Ta en titt på dem HER.

Nå er det natten og det skal bli godt å legge seg faktisk, når det ikke er så varmt. Det gleder jeg meg til.

Gode råd

- er dyre sies det, men dere skal få et av meg, aldeles gratis; Ikke smør hendene inn med håndkrem mens dere strikker med Kidsilk. Det oppdaget jeg i dag.

Jeg lurte et øyeblikk om jeg skulle ringe på til "Den Slemme Naboen" og late som om jeg var i ferd med å bli varulv, men - orange varulv? Ikke en gang han kunne vel egentlig tro på det.

Jeg lærte noe annet også idag.
Når man skal male noe med spraymaling må man passe på at hullet ikke vender mot en. Jeg kjøpte meg et par bokser med krakeleringsmaling og krakelerte meg selv i hele fjeset. Og der er jeg krakelert mer enn nok fra før, thank you very much.

Det har i det hele vært en svært så lærerik dag.

Kidsilk er egentlig greit å strikke med. Det røyter ikke så mye. Men når man rekker opp,
da røyter det da. For selvfølgelig strikket jeg alt for stort. Igjen! Så nå har jeg gått veldig ned i maskeantall og bruker mindre pinner. Men jeg ble litt lei for å være ærlig.

For å få litt avveksling strikket jeg hansker innimellom. Jeg har bare strikket en så langt. Mønsteret står i det siste Vogue Knitting og de var forbløffende enkle å strikke.
Jeg brukte Rowan 4ply cotton og pinner 2,25.Det står 3.25 i oppskriften, men det ble for stort. Det gikk med 24gr på en hanske.
Rysjekanten nederst strikkes for seg, men jeg la opp en midlertidig kant og strikket fra den isteden for å plukke opp masker. Jeg syns det ble penere.

Når jeg nå bare får bort resten av den orange mohairen som fremdeles sitter fast på fingrene skal jeg bruke disse og bli delikat, feminin og mystisk. Tror jeg. Muligens.



Jeg fikk endelig ferdig genseren til DH også.

Eller - det ble vest fordi jeg gikk opp for garn. Den har ligget og vært UFO lenge, stakkar. Men garnet er så tykt (Dale Fasan) og det hele ble så tungt at jeg kunne bare strikke bittelitegrann om gangen.

Og så føles det litt galt å sitte og strikke i tykk ull nå når det liksom skal være vår og allting.
Her regner det selvfølgelig i bøtter og spann, men de sier at det skal bli bedre til helgen.



Jeg ser det er flere som mener jeg burde skrive på "ordentlig". Det er jo fryktelig hyggelig å å høre det selvfølgelig. Men, og det er et veldig stort MEN - da måtte jeg begynne å tenke på ting som gramatikk, plusskvamperfektum, setningsoppbyggelse, kommaregler, rettskrivning og at man ikke kan begynne alle setninger med Men, Og eller Så. Og da ble det jo ikke morro mer.
Det hele ville vel endt med at jeg bet meg fast i bordkanten igjen og når sant skal sies, det er jeg for lang til og det ville bli utrolig ubekvemt.

Historiene til skapningene mine blir til mens jeg lager dem. Jeg må vite hvem de er ellers så blir personligheten borte, om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg lager jo ikke så veldig mange av dem så det ville ta mange år før det ble en bok av det. Skjønt, man skal aldri si aldri. I mellomtiden får jeg vel bare plage dere med historiene mine. ;)
Jeg setter ihvertfall stor pris på å høre at noen liker det jeg skriver. Det er jo det som gjør det så utrolig morsomt for meg! Så tusen takk for det.

Steinur

Dette er Steinur. Han er et troll. Han er foreløpig bare et lite troll, ikke stort større enn en stubbe, men når han blir større blir han veldig stor.












Men Steinur har ikke lyst til å bli et troll når han blir stor. Han syns det er gørrkjedelig å brase gjennom skogen og skremme vettet av mennesker på bærtur og han liker ikke å kaste kampesteiner etter kirketårn. Gammeldags og kjedelig, det er hva det er. Hva er vitsen liksom?


Da Karigurine fra lenger nedi ura sa at han hadde øyenvipper som en engel - da skjønte han det plutselig - at han sikkert var blitt forbyttet ved fødselen. At det er engel han egentlig er.

Han har jo bestandig visst at han er anderledes enn alle andre. Mye penere liksom. Og klokere.
I hvertfall mye penere og klokere enn storebroren - han tenker bare på prinsesser og gull og sånt tull. Og graut. Ordentlig grauthue er han. Tufsen. Enn å bli så sint bare fordi Steinur lånte staskofta hans. Han skulle jo bare se om den passet. Og den brant ikke helt opp heller. Den brant bare litt. Bittelittegrann svidd i kantene bare.


Han har aldri møtt en engel, men han vet at de har vinger og spiller på harpe. Han er ikke sikker på hva slags vinger de har, men siden sommerfugler er så pene regner han med at de er omtrent sånn.

Han fant et gammelt skjørt som noen hadde slengt ifra seg nede i skogen. Fullt av kongler var det også. Så han tok det og laget seg vinger sånn at han kan trene litt liksom - før hans egne vokser ut. For det gjør de nok bare han greier å oppføre seg engleaktig nok.


Han er ikke sikker på hva han skal gjøre med halen sin. Har engler haler? Han tror de fleste har haler egentlig.


Han har jo ingen harpe og ikke vet han hva det er heller, men han er skikkelig flink på klakkerne sine. Han kan spille masse med dem.

Han tror at han vil hete Rafael. Kanskje han burde spørre Karigurine hva hun syns? Han håper hun blir ordentlig imponert nå. Dessuten så er Karigurine ganske som en engel selv, det syns nå Steinur.

Våren

-- hvor er den hen? Her er den ihvertfall ikke. Vi har regn i flere varianter, pøsregn, bøtteregn, sidelengs regn og sprutregn. Kaldt er det også. Jeg blir grinete av det.

Men det er jo mye å glede seg over også. Jeg har fått en utmerkelse av Mammadragen og sånt blir man jo selvfølgelig glad for.

The rules are as follows for the nominees:

1. Copy the award to your site.
2. Link to the person from whom you received the award.
3. Nominate 8 other bloggers.
4. Link to those on your blog.

5. Leave a message on the blogs you nominated.

Det er alltid koselig å få en slike utmerkelser. Det er hyggelig å vite at andre liker bloggen min, det hadde jo ikke vært mye å morro ellers.
Jeg har alltid store problemer med å gi slike videre, det er så veldig mange blogger jeg liker og jeg syns jo alle fortjener en, men jeg skal altså velge meg 8.


Røverdottirs skattkiste.
Beylas blogg er et oppkomme av humør og ideer.

Stubbetufsa.
Hun er helt fantastisk til å finne nye måter og metoder på gjenbruk. Hun har også utlodning på bloggen sin akkurat nå. Hun feirer 5000 besøkende og lodder ut en av de gøyale veskene sine. Løp og meld deg på.

Littomalt.
Hun lager så nydelige smykker og akkurat nå er visst kreativiteten på topp.

Nikoline på landet.
Bloggen hennes er en nytelse fra begynnelse til slutt. "Kreativ" dekker ikke alt hun kan.

Farmors hobbyblogg.
Hun har så vakre bilder, en skikkelig koselig blogg og hun lager de nydeligste ting av skinn.

Ost, kjeks og rødvin.
Sylvias blogg er en opplevelse enten det nå gjelder strikking, matoppskrifter eller annet. Hele bloggen hennes spruter av energi og kreativitet.

Strikketing og andre greier.
Sipusa strikker og syr uten mønster og i fargesammensetninger som er helt unike. Og alt hun lager blir utrolig flott. Utrolig inspirerende.

Hverdagssnublerier.
Røsslyng har en koselig og kreativ blogg. Henne har jeg lært å lage løvetannsaft av. Hun har også en haveblogg som er utrolig informativ. Og hun kan alle blomternavn på latin!


Jeg har fått ferdig toppen jeg begynte på. Den ble jo selvfølgelig helt anderledes enn det som var meningen til å begynne med.

Jeg stikket noen flere fliker nederst og så strikket jeg bare rett opp uten å felle av til armene. Plukket opp noen masker rundt og lagde en bitteliten kant.

Overarmene mine lever sitt eget liv på en måte og jeg syns ikke omgivelsene bør bli utsatt for bingovingene mine i all sin prakt. For alt jeg vet kan det bli klimaendringer av sånt.

Men hva jeg nå skal med sommerklær vet jeg ikke. For her er visst sommeren avlyst på tredje året.


Jeg har hatt 6 nøster med Kidsilk Haze liggende i en evighet. Orange er ikke den fargen jeg kler best, men jeg har sneket inn litt orange her og der fordi det er en sånn gladfarge. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne bruke dette garnet til litt kanter histen og pisten, men pytt - jeg strikker genser av det. Stor genser. Jeg har ikke mønster og strikker på gehør.

Det er ren luksus selvfølgelig og det har jeg litt behov for akkurat nå. Jeg vil ha en sånn genser jeg kan gå og labbe i om morgenen før jeg må ta av meg pysjen og bli menneske. Eller bruke hele dagen de dagene jeg ikke vil bli menneske i det hele tatt. Det skjer.

Jeg har en joggebukse jeg ofte bruker på sånne dager. DH hater den voldsomt og intenst. Jeg aner ikke hvor den kommer fra, jeg kan slett ikke huske å ha kjøpt den. For å være ærlig så tror jeg ikke jeg kan ha kjøpt den, den må ha funnet veien inn i huset helt av seg selv.
Den er knallrosa med snøring i livet og nederst på bena. Den har paljetter og blomstermønster oppetter hele ene benet. Den er i det hele tatt helt ubeskrivelig fæl. Kanskje jeg kan kombinere de to. Rosa joggebukse og orange genser? Mere umenneskelig enn det kan man vel ikke bli?

Nå er det natten. Pusifer sover i stolen sin og jeg går og legger meg. Kanskje det blir sol i morgen.

Sol

Vi har hatt SOL i to og en halv dag. Nesten ikke til å tro.
Fordi det er så sjeldent vi har fint vær så har en jo ikke tid til å sitte ned å nyte det. Nei, en må jobbe som en hest. Så nå er det nesten bra at det har gitt seg litt, jeg trenger en pause. Men den trenger jo ikke bli så veldig lang da.

Jeg har malt gjerdet, spadd opp beddene og gjødslet, plantet, malt nattbordene til soverommet (det må gjøres ute syns jeg). Jeg har fått ryddet i haven, vasket havemøbler og har i det hele tatt vært utrolig flink.

Som dere ser så må jeg over veien for å komme til hagen. Nederst der, ved siden av garasjen, har jeg laget "min" krok hvor jeg kan gjemme meg litt. En sitter jo på utstilling ellers, men det kan være litt hyggelig noen ganger det også hvis man vil snakke med folk som går forbi. Så jeg har en benk og et bord foran også.

Jeg har foresten bare fått malt gjerdet foran haven, det er ørten meter igjen. Men det er altså det kjedeligste jeg vet. Dessuten har jeg ventet for lenge, det har jo grodd og skal jeg male hele gjerdet nedover i haven må jeg trampe rundt i blomsterbeddene og det kan jeg jo ikke. Eller? Kanskje gjerdet kan være litt rustikt nedover der?

Jeg har hatt underholdning mens jeg holdt på. Den Slemme Naboen har feiret våren igjen. Faderullan så mye bråk et enslig menneske kan klare å lage. Det var ikke så ille på mandagen. Da gikk det mest i Elton John og selvfølgelig "Whiter Shade of Pale". Men på tirsdag gikk det i Jacobinersanger og slaget ved Culloden igjen og nasjonalismen tok helt overhånd.

Det rare er at når han får det sånn så blir alle unntatt ham selv engelskmenn og Sassenachs. Han kjefta opp ungene på veien, bikkja til naboen og et par katter som kom vandrende forbi. Gjerdet hans fikk gjennomgå også og fikk seg et par spark. Jeg regner med at det var bak. Det er vanskelig å vite med gjerder.

Siden han malte alt blått da han feiret vår sist, malt han haveskuret sitt til det skotske flagget .

Men i dag er det overskyet og litt regn så nå er vi forhåpentligvis over det verste. For denne gangen.

De fleste nordmenn tror ( i hvertfall gjorde jeg det) dette er det engelske flagget, men det er ikke det. Dette er Union Jack, flagget for Storbritannia.

Dette er det engelske flagget. St. George's cross

Dette er det irske flagget. St. Patrick's cross og

dette er det skotske. St.Andrew's cross.

Lagt oppå hverandre utgjør de tilsammen Union Jack.

Pusifer fant igjen yndligsplassen sin også og var så lykkelig som bare en pus kan være.

Det er rart det der med katter og yndlingsplasser. Denne flekken finner hun hver eneste vår. Jeg lurer på hva det er som er så spesielt med den? Kanskje jeg burde begynne å ligge der jeg også, men jeg får vel ikke plass.

Hun liker seg på benken min også så jeg får vel holde meg der. Kan dere se hvor rustikt det gjerde bak er? Ehhh. Kanskje litt vel mye rustikk.

Jeg har fått garn i posten også.

Masse lekkert sokkegarn. Det ytterst til venstre er vel ikke sokkegarn foresten. Twisted Sister silk/merino. "Voodoo". Men jeg bare "måtte" ha.
Neste er Salvia 100% merino
Så kommer "Not another Knitting Yarn" i "peacock" 75% ull og 25% nylon.
Det lys lilla er Mirage og merino/tencel
"Fyberspates" alpakka/ull i grønt og sist en "Not another Kniting yarn" i bambus/ull og nylon.

Masse forskjellig. Det skal bli morro å prøve ut.




Jeg har brukt Wii'en min også. Den forban... forbaske..... den maskinen påstår at jeg er overvektig og 66 år gammel. Hva vet vel den om det? Den burde fått seg et spark bak den også. Kanskje jeg ikke engang gidder å slå den på, så kan den bare sitte der og være dum.

Nå skal jeg opp og vaske soverom og sette på plass nymalte nattbord.

Str. XL

Tusen takk alle sammen for alle hyggelige meldinger og ønsker.

Dere er nå en kjempegjeng da. Selv om dere ler av arme meg.

Jeg fikk gaver. Jeg fikk faktisk mange gaver, det kom venner på besøk og alt ble såre vel.

Jeg fikk et kjempesmart arbeids-/tegnebrett av DH. Det kan jeg bruke til å følge med på mønsterskjema med. Lurt!
Så fikk jeg skinn-innbundet skisseblokk og
notatbok. Og ikke hvilken som helst notatbok heller. Denne er den samme som både Hemingway ogPicasso har brukt.

(((Litt pussig i grunnen at de to måtte bruke samme bok - og ingen av dem har skrevet eller tegnet noe i den heller. )))







Jeg fikk en stor boks med "ting til badet" av venner. Det var til og med en fjærboa oppi boksen. Den får bli med neste gang jeg skal selvterapisere meg, det var vel bare den som manglet sist.

Jeg har fått champagne og sjokolade og masse kort.

Og så fikk jeg denne;




av DH og Barnet. Jeg er grundig bortskjemt er jeg.

Vi hadde en hel seanse her i formiddag, DH, Barnet og jeg. DH var innmari dårlig på rokkering, men god i slalom. Jeg falt i hoppbakken så fjæra føyk (ja, for jeg var iført fjærboa nemlig) og Barnet var god på det meste. Vi lo jo oss skakke. Skikkelig morro var det. Jeg måtte jo prøve litt ordenlig da jeg ble alene og det var ganske så mye tøffere enn jeg hadde trodd. Jeg tror jeg skal bruke den litt hver dag, men jeg må huske på å trekke for gardinene og LÅSE DØREN!

Men tilbake til str. XL. For det er min størrelse. Extra Large. Deprimerende og nesten ikke til å holde ut, men vel - sånn er det nå bare.

Jeg hadde kommet et langt stykke på genseren jeg strikket da jeg skjønte at den kom til å bli alt for stor - og det var ingen vei utenom. Den måtte rekkes opp.
DH vet at han må gå stille i dørene når jeg frogger. Jeg blir jo så innmari sur av det. Jeg sitter der og mumler for meg selv. Forbaska mønstre som alltid var helt umulige og aldri stemte og mumle, mumle.



DH kremtet litt forsiktig. "Du" sier han, "det skjer jo hele tiden det der. Alt du strikker blir for stort og du må alltid rekke opp eller sy inn. Du sier ofte at du må ned en størrelse eller to for å få det til - kanskje du ikke ER størrelse XL?"
"Hørt sånt tull", sier jeg. "Du har vel ingen greie på mønsterstørrelser. Komme her og komme her. Jeg vet vel hva jeg holder på m............."

For når sant skal sies, han har jo helt rett i det der. Det blir alltid for stort. Og når man skal trekke en logisk slutning - - - - -

Himmel og hav så dum jeg føler meg nå. Her har jeg sittet i hundre år og forbannet hvert eneste mønster fordi de ikke passer. Jeg har trodd at jeg må ned en størrelse eller to fordi det er feil på mønsteret! Jeg er jo ikke riktig navla. Går det an å være så teit?

Så ok, jeg er ikke størrelse Extra Large. Jeg er høy og slank og smekker! Så det så.

Vannvittig

Det regnet da jeg våknet opp og vinden hylte rundt nåva. Den eneste som virket uberørt var den forbaskede hanen over veien som kykelikyet uavbrutt. M.a.o. - verden var ganske dum da jeg våknet. Verden har vært dum i flere dager faktisk.

Jeg satt nede i stua og drakk kaffe og tenkte på hvor lite morsomt det er å være deppa. Og så fikk jeg en sånn "På vei til Damascus" opplevelse. Det ER lite morsomt å være deppa. Ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ble helt imponert over mine egne dype tanker og fant jo fort nok ut at dette her var lite matnyttig og at det måtte jeg gjøre noe med. Egenterapisering var det som måtte til.

Jeg føk rundt som en besatt en stund, med støvekost og bøtte - huset var fylt til randen av hybelkaniner og det som værre var. Det er jo snart helg og - vel - det som kanskje ligger til grunn for denne deppenheten min - jeg har fødselsdag. Og jeg blir jo så fruktansvärd gammal.

"Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme." skrev Ibsen og det har han jo rett i. Men nå er det ikke nok å unngå speil lengre. Jeg får nok bare innse at det jeg aldri trodde skulle skje meg - har skjedd. Jeg har blitt gammel. Jeg er eldre enn det moren min var da hun var eldgammel - da jeg var ung. Men, ok, hun ble jo mye yngre da jeg ble eldre. Snodig det der.

Uansett, jeg bestemte meg for å slutte med all den betuttetheten, det hjelper jo ikke på noe som helst.

Så huset ble vasket og midt oppi det hele kom postdamen med pakke.

Masse nydelig alpakkagarn fra Litt om alt. Hun og jeg har byttehandlet litt igjen. Og ikke bare var det et aldeles praktfullt, mykt garn i deilige farger, men hun hadde sendt med et halssmykke som sto i stil også. Man kan jo ikke drive å være deppa da?

Tenk så nydelig genser det må bli av dette. Jeg blir snill bare av tanken.

Men altså, videre med historien, for selvterapisering er og blir, for meg, BADEKAR.

Og i dag bestemte jeg meg for å gå hele milen. Jeg ville ha alt. The lot. Så jeg fylte opp badekaret og lot det stå til.

Disse husene ble ikke bygd med innlagt bad. De ble ikke bygd med bad i det hele tatt. Så badet vårt må være verdens minste. Men jeg har et stort badekar. Og jeg har et sånt badekar-stativ med plass til stearinlys, bok og vinglass. (Julegave fra DH) og Barnet sørger for at jeg til enhver tid har nok av L'Occitane badeoljer og kremer. Ren luksus.
Jeg åpnet en flaske med champagnebobler og fylte et stort glass med masse jordbær. Jeg satte en cd jeg liker på spilleren, kjørte håret fullt av Arabisk leire og viklet cling-film rundt, la på en sånn bomull facemask - og så var jeg klar.

Men jeg hadde vært så aldeles for generøs med badeoljen. Det var fullstendig umulig å sitte, det var glatt som isholke. Siden badekaret er så langt er det ingen ting å butte føttene imot og jeg skled ned. Det er fullstendig umulig å drikke champagne liggende. Bare prøv. Det går ikke.
Til slutt ble jeg hengende krampaktig på en av håndtakene på badekarsiden med tærne viklet rundt vannkranen - for her skulle det drikkes vin om så fanden sprakk.

Så kom jeg på at jeg hadde glemt å låse ytterdøren. Vi bor på landet. Åpner du ikke døren på første bank, kommer folk bare rett inn. Jeg fikk panikk, tenk om det kom noen og her satt jeg med en maske som fikk meg til å se ut som noe ut av en amerikansk skrekkfilm og med håret innklint i leire og plastfilm! Uten klær, gudbedre.

Så jeg var på vei ut av badet og opp for å låse døren, men så sklei jeg selvfølgelig, det var alt for glatt. Og gikk rett til bunns. Utrolig nok så hold ansiktsmasken, men plasten falt av og leiren i håret ble til gjørme som rant nedover nakken og fjeset.
Og så dukket den sangen opp i hodet mitt "If my friends could see me now" og dermed fikk jeg latterkrampe. Og gikk rett til bunns igjen, men denne gangen greide jeg å få med meg vinglasset. Der lå jeg og vaket i olje, gjørme, vin og knuste jordbær. Så er jeg ikke tearapisert nå, så vet jeg gudbedre ikke. "En får ikke mere morro enn det man lager sjøl" sa broren min alltid.

Jeg har ikke invitert til selskap i år. Det er første gangen i mitt uhorvelig lange liv jeg ikke skulle ha burstakalas. Jeg har t.o.m sagt til DH at jeg ikke vil ha presang!!! Dette er krise altså. Jeg må få jagd sammen noen venner og lage bløtekake. Og jeg håper DH har mere vett enn meg - for får jeg ikke presang - ja da blir jeg deppa!


PS. Jeg er ikke sikker på at "egenterapisert" ER et ord, men det burde være.

Regn

Jeg sitter her i øsende, pøsende regnvær og har lite jeg skulle ha sagt. Det regner så aldeles forfryktelig og i morgen er det meldt kuling også. Jeg er lut lei.

Denne mandagen var det "Bank Holiday". Her er de så redde for feriedager som kommer midt i en uke at de har fjernet dem og gitt folk en Bank Holiday isteden for og den kommer alltid på en mandag. Så kan ingen ta "ovale" helger.

Men altså, DH tok en dag fri! Nesten ikke til å tro.
Vi måtte få skurt og oljet plattingen ute i hagen bl.a. På lørdag var det såpass mellomrom mellom regnskurene at vi faktisk fikk det til. Men så ble jeg overmodig og mente at vi måtte på hagesenter. Jeg kjøpte blomster og jord og gjødsel og potter og snegledreper og alt jeg kom over.

På søndag sto jeg i øsende regn og plantet. Men så ble det jammen frost. Så klokka to på natten sto jeg ute i sludd og dro svære blomsterpotter inn i garasjen. Og siden har regnet bare høljet ned uten så mye som en pustepause.

På veien ned til hagesenteret passerer vi en liten by. Midt i byen står det en statue. Av Pegasus. Hesten med vinger, dere vet. Men det var også navnet på hesten til Robert Burns, Skottlands nasjonaldikter.

Det ser så inderlig pussig ut med den digre sokkelen og den bittelille hesten på toppen. Jeg kommer alltid på "The Julekalender" når jeg ser den. Der de laget propell til flyet sitt etter Boka og lagde den like stor som bildet. Jeg lurer på om det er det som har skjedd her.

På mandag kjørte DH tilbake til Aberdeen. Nesten fremme forsvant plutselig takluken. Den hadde rett og slett løsnet og blåste av. Heldigvis var det ingen bil bak, ellers kunne det jo ha gått riktig ille.
Så på tirsdag morgen måtte han kjøre tilbake til Glasgow for å sette bilen på verksted - ta toget hit opp og grytidlig i morges dro han tilbake til Aberdeen i MIN bil. Så nå er jeg værfast også. Det er ikke det at jeg egentlig er så mye ute og kjører, men det er litt godt å vite at jeg kan, hvis jeg har lyst. Litt rart det der.

Det eneste jeg har fått strikket den siste uka er et par sokker. Jeg er med på en KAL på Ravelry og skal strikke sokkene til Cookie A.

Disse er de første og ikke likte jeg sokken og slettes ikke fargene sammen med det mønsteret. Temmelig mislykket ble det. Jeg frogget to ganger, men mønsteret var så sært å strikke at jeg tenkte det fikk bare bli sånn. Selve garnet er Fyberspates alpakka/merino og helt nydelig, men fargene ble slettes ikke som jeg hadde tenkt.

Cookies sokker egner seg beste til ensfarget garn, tror jeg. Og det fant jeg ut nå, etter at jeg har kjøpt meg et helt garnlager med dyrt og lekkert flerfarget sokkegarn. Akk ja.


Postdamen kom med strikkeblader til meg i dag. Det var da ihvertfall hyggelig.








Jeg har fullstendig energitørke og kan trenge litt inspirasjon. Faktisk så syns jeg hanskene på forsiden var ganske så lekre. Kanskje jeg burde strikke dem og bli litt delikat og feminin? Det kunne trengs, men jeg vet ikke om det er noe håp.

Jeg har lagt opp til denne i et litt knortete bomull/lingarn jeg hadde liggende. 480 masker. Jeg kom ikke lengre enn 3 omganger. Entusiasmen er liksom ikke helt tilstede.

Jeg trenger SOL! Jeg er rett og slett vannskadet, det er det jeg er.

Gult

Veldig gult faktisk, men det kan trengs sånn som det regner her.

Jeg ble endelig ferdig med denne. Strikket i tynn bomull og etter Rowan mønster.

Jeg liker jakken, men jeg er ikke helt fornøyd med mønsteret. Jeg var klar over at jeg måtte ned et par størrelser, det blir alt for stort ellers. Men skuldrene er for vide sånn at ermene blir hengende litt ned på armen og ryggen er alt for vid. Jeg sydde inn og mekket litt, men det burde jo være unødvendig. Uansett, jeg innbiller meg at den blir fin å ha en sommerkveld. Dessuten så var den morsom å lage.

For en stund siden sendte Farmor meg mønster, farger og sjablonger til å lage bl.a. skinnvotter. Jeg har virkelig gledet meg til å prøve. Først måtte jeg øve meg og bestemte meg til å prøve å lage en pute.
Jeg fant et skinnskjørt i en charity-butikk og som kostet meg 10 kr. og da var det ikke så skummelt å klippe i det.
Sjablongene Farmor sendte meg vil jeg spare til jeg vet hva jeg holder på med, men jeg visste at jeg hadde noen sjablonger liggende et eller annet sted.
Og sånn ble den.

Den andre siden er en bit av mammas gamle lammeskinnskåpe.

Jeg ble helt skjelven mens jeg holdt på - tenk om jeg ødela alt sammen? - jeg vet ikke helt hvorfor - som sagt, bare et gammelt skinnskjørt. Men det var innmari spennende. Og nå har jeg store planer. Tenk så mye flott jeg kan lage nå. Lurer på om jeg kan få til en veske?

Mens jeg drev og lette etter sjablongene måtte jeg endevende endel skuffer. Himmel og hav så mange hobbyting jeg har. Jeg har malersaker nok til å utmykke en domkirke, det er jeg sikker på. Men jeg kan jo slett ikke male. Jeg tror at jeg tror evnene skal komme en dag, sånn helt plutselig.
Jeg fant flere meter hvit silke som venter på å bli malt på også og silkemaling drev jeg faktisk mye med en gang i tiden.
Dette er et stort sjal som jeg helt hadde glemt jeg hadde malt. Jeg tror jeg må stryke det og bruke det til noe. Kanskje.

Det er ganske stort og som skjerf - vel, det er ikke helt min ting. Men som duk eller noe?

Jeg håper det ikke bare er meg som har det sånn? Med hobbyting, mener jeg.

Jeg fant Sumi-e malersakene mine også. Det er orientalsk maling og det var faktisk skikkelig morsomt å holde på med. Det tror jeg nesten at jeg må prøve meg på igjen. Bok om kalligrafi var det også der, med et helt sett med penner. Mengder med Fimo-leire. Kanskje jeg kunne lage knapper eller noe?

Jeg tror jeg må ha hushjelp. Jeg vil drive på med hobbyer og kommer ikke til å få tid til noe som helst annet.

Kulturuke

Det er ikke ofte jeg får tårer i øynene og klump i halsen av akrobater. Det har aldri skjedd, tror jeg. Men av denne fikk jeg begge deler.



Og denne akten fikk meg til å holde pusten i flere minutter.




Som dere kanskje skjønner så svarte Cirque du Soleil-forestillingen til forventningene. Det var rett og slett MAGISK. Det var like mye teater som det var cirkus og like mye ballett som teater. Musikken var også fantastisk. Så får dere muligheten en gang - løp avgårde og kjøp billetter. Det var verdt hver eneste øre.
















Folkelivet er noe helt for seg selv også. Jeg kan sitte i timesvis å bare se på folk.

Jeg var i mange butikker. Jeg til og med kjøpte klær. Lang sort sjalsjakke i spindelvevs tynn lin og sorte linbukser. Og så en litt korte jakke i samme lintypen, men grå. Og da måtte jeg jo ha en topp som passet. Sant? Men jeg kjøpte ikke garn! Ikke et eneste lite nøste. Jeg fikk jo litt dårlig samvittighet fordi jeg brukte så mange penger på klær som jeg ihvertfall ikke har bruk for her oppe.

Ja, og så sparte jeg jo mange penger på bøker igjen.
Jeg er jo egentlig rasende økonomisk.


På fredag kom DH og hentet meg og vi kjørte hjem. På lørdag måtte vi en tur til Dumfries. Det er en liten by en times vei herfra. Og der hadde de en garnbutikk og jeg kjente det holdt hardt. Jeg måtte inn. Stor, fin garnbutikk - uten et eneste nøste av ull. Det var vegg til vegg akryl. Men jeg klarte å stoppe skjelvingene med 6 100 grams-nøster bomull/bambus garn.




Avhengighet er en fryktelig ting.

Jeg fikk ikke strikket mye mens jeg var i Glasgow. Jeg ble alt for opptatt av å være bydame. Men jeg fikk ferdig en liten babyjakke jeg har lovt noen.






Den er strikket i ett stykke og kommer av pinnene med ermer og det hele. Det eneste som må syes sammen er sømmene under ermene. Superenkelt med andre ord. Oppskriften ligger HER.












Jeg må sette på noen bånd og blokke den litt, tror jeg. Kanskje noen små silkeblomster? Jeg er ikke helt oppdateret på baby haute couture. Finns det en foresten? Bryr babyer seg om hva de har på seg?

Nå kom Pusifer inn og jeg kan gå å legge meg.

Meg - som barn

Jeg har blitt utfordret av Berit T. Hun vil at jeg skal fortelle om meg selv som barn.

Jeg ble født i Trondheim i 1952. Den yngste av tre søsken. Veldig yngst. Det er 13 år mellom meg og søsteren min, 10 år mellom meg og min bror.

Søsteren min sa at jeg var så stygg som nyfødt at når hun måtte gå tur med meg så dekket hun hele meg med et pledd sånn at ingen fikk sett inn i vognen.

Jeg tror at hun har blitt litt mildere med årene, hun har senere sagt at jeg var kanskje ikke så fryktelig stygg egentlig, bare at hun syntes det DA. Hm.

Men jeg vokste jo selfølgelig opp til å bli et yndig og lett medgjørlig pikebarn.

Eller ikke. Når sant skal sies var jeg sinna som en tyrk og sta som et esel.

Her er jeg vel sånn rundt 3 år. Jeg husker det faktisk. Naboens Petter ville ha den kassen til å være sjørøver i. Men den kassen var min. Bare min! Han kunne pelle seg unna og sjørøvere seg i sin egen kasse.


Det var tannmerker i kjøkkenbordkanten hjemme. Der bet jeg meg fast hvis jeg ble bedt om å gjøre noe jeg ikke ville. Sånn som å legge meg eller vaske meg eller noe like tåpelig. Så jeg tilbrakte store deler av barndommen dinglende fra bordkanten mens broren min dro meg i bena og moren min var redd for at jeg skulle brekke tennene. For slapp taket - det gjorde jeg ikke.

Særlig yndig ble jeg heller ikke. Det var i det store og hele et himmelropende fravær av yndighet. Det het Olabukser den gangen og jeg fikk dem tilsendt fra en tante i Amerika. Yndlingsantrekket mitt. Det er det fremdeles, bare at nå går jeg i dongeri.


Vi bodde noen kilometer utenfor Trondheim by, på landet. Vi var alltid ute. I hvertfall husker jeg det sånn. Og moren min mente at lykkelige barn skulle være skitne og fulle av søle. Hun lærte meg til og med hvordan jeg skulle hoppe i søledammer for å få til mest sprut.









Vi var ikke store da vi fikk våre første ski. Og på ski gikk vi, hele vinteren. Naboens Petter og jeg.



















Hver eneste helg, så fremt været tillot det var hele familien ute på ski sammen med naboer og venner. Det ble lagd bål og kokt kaffe. Av og til hadde vi med stekepanne og det ble stekt pølser og "Snurring på boks". Det var den eneste gangen vi fikk spise hermetisk mat og jeg vokste opp i den tro at hermetikk var det beste som fantes.

Vi fikk vel tv da jeg var en sånn 7 - 8 år, men høydepunktet var Lørdagsbarnetimen. Da fikk jeg en flaske Champagnebrus og en pakke med Gullvafler. Hørespillene var rasende spennende. Stompa var fryktelig morsom og jeg kan enda høre stemmen til lektor Tørrdal. Og Barnetimeboka! Espen i Afrika. Den var spennende den.


Sommerferiene ble tilbrakt på en øy på Helgelandskysten. Min mors barndomshjem var tilholdsstedet for hele slekta om sommeren. Vi ungene, fettere og kusiner, lå ute i båt og fisket døgnet rundt og gjorde stort sett som vi ville.
Det var ikke så veldig mange regler hjemme heller, men ute på øya om sommeren var det ingen regler i det hele tatt. Vi fikk streng beskjed om ikke å drukne og det var stort sett det.




















Da jeg var 4 år døde min farmor. Hun hadde gård, men da min far overtok ville han ikke drive med gårdsdrift og alt ble revet og nytt hus ble bygd.
Men jeg fikk et kopplam av en nabo med gård - og så fikk jeg en grisunge som moren ikke ville vite av, av en annen. Litt senere kom det et lam til. Og så hadde jeg min egen gård. De fikk to lam hver hvert år og jeg fikk 75 kroner for dem. Det var mange penger for meg det. Grisen het Snøfte og ble gruelig bortskjemt. Han gikk ofte løs rundt omkring i haven, han nektet å spise grisemat og elsket kaker.

Vi hadde katter selvfølgelig - og hvite mus, undulat og fisk pluss en skilpadde som var utrolig dum. Vi hadde en kråke også, som broren min hadde funnet og spjelket sammen. Den hadde blitt forlatt i en bedrøvelig forfatning etter et "Kråketing" og den ble boende på kjøkkenet hos oss en god stund. Moren min påsto den forsto hvert eneste ord hun sa.


Av og til prøvde mamma å få meg til å se ut som den yndige lille datteren hun sikkert hadde ønsket seg. Hun hadde klokkertro på at hårsløyfer ville gjøre susen. Men turnskoene mine fikk de aldri!
Her er jeg i min brors komfirmasjon.








Vi hadde vel et rimelig stort hus, men det var alltid fullt av folk. Det var alltid noen på besøk. En eller annen av tantene kom ofte for en uke eller to, vi fettere og kusiner bodde ofte litt hos hverandre, det var tremenninger på bybesøk og onkler fra Amerika. Noen ganger var det venner av broren vår. Alle mine venner gikk ut og inn enten jeg var hjemme eller ikke. Søsteren min hadde giftet seg og de bodde i sokkeletasjen.

De fleste spilte et instrument eller to. En av tantene sang opera og samlet på sigøynersanger. De aller fleste var mer eller mindre "kunstnerisk anlagt". Jeg kan ikke huske at jeg noen gang kjedet meg.


Mamma kunne erte på seg småstein når hun insisterte på å synge skillingsviser for meg før jeg gikk på skolen om morgenen. Da hadde jeg alt rukket å bli tenåring og var blitt utrolig alvorlig og seriøs ifølge henne og hun var villig til å gjøre hva som helst for å få meg til å le.

Jeg kom over det.









Jeg skal utfordre 3 andre til å fortelle om sin barndom.

Jeg velger meg;

Nikoline på landet
Beyla
Muffin