Lappeteppe ja. Det har ligget der og stirret på meg med onskapsfullt blikk lenge. Påbegynt og aldrig ferdig. Ikke blir det ferdig noen gang heller. Jeg går inn i alvorlige depresjoner og mister lysten til å leve bare jeg tenker på det.
Men hver gang jeg legger fra meg et strikketøy er Pus på der i samme øyeblikk og legger seg på det. Så nå skal jeg kaste det fæle polyester-teppet hun har i stolen sin og sy sammen de lappene jeg har og så kan hun få sitt eget ullpledd! Og så skal jeg fortelle alle at det var sånn jeg hadde tenkt det i utgangspunktet så kom ikke her å si at jeg gir opp halveis i et strikkeprosjekt. Det kommer ALDRIG til å skje. (host)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar