Spøkelser og skrømt

Det er gammelt her oppe. Det har bodd folk her i mange, mange hundre år. Og det er mange historier om spøkelser og gjengangere selvfølgelig. Det hadde nesten vært rart ellers.

Naboen min nedefor her, banket på døren min en ettermiddag. Han er en all right fyr, men han minner meg så om Bokfinken Knut. Han er tynn og hengslete med lang tynn hals, temmelig duknakket og evindelig bekymret. Men han sto altså utenfor døra, hvit i fjeset og vill i blikket.
"Jeg må snakke med noen" sier han. "Jeg har ikke sovet på flere netter. Jeg har fått spøkelser i huset".
Jeg fikk satt ham ned i en stol og gitt ham en kopp kaffe. "Jeg hører musikk og det er noen som prater hele tiden" sier han. Fyren er virkelig helt fra seg. "Sist natt var det noen som spilte på sekkepipe".

Men den sekkepipa - den hadde holdt meg våken også. Saken er nemlig den at de som bor i huset ved siden av hun med hanen (rett over veien) driver med hundeoppdrett. Så det har stått en hærskare med hunder og bjeffet natten lang. Noen har vel klagd, tenker jeg, for de har hengt opp høytalere ute og radioen står på full guffe natten igjennom. Og det virker jo på en måte. Hundene bjeffer ikke like mye.

Han virket nesten litt skuffet da han gikk. Hans hus er forholdsvis nytt. Ikke mere enn 50 år gammelt. Kanskje han innerst inne ønsket seg et spøkelse eller to?