Verden er ikke stor

Vi er noen få jenter som henger sammen her oppe. Innflyttere, alle sammen.
Uansett, i dag, var det bestemt, skulle vi til en av småbyene i nærheten og ha "jentedag". Det var snakk om massasjer, varme stener, hypnose og jeg vet ikke hva. Jeg var ikke så interessert i noen av delene egentlig, men fant ut at jeg kunne jo få farget øyenbrynene.

Vi ankom denne digre salongen. Lekker, bevare meg vel. Dype skinnsofaer, sjokolade og kaffe og veldig hyggelig, alt sammen.
En av jentene presenterer meg som "hun norske" og jeg virrer litt til og fra i samtalen. Hørselen min er ikke den beste og dialektene her oppe er vanskelige å forstå.
En av de ansatte virker spesielt interessert i å snakke med meg. Jeg fikk med meg at hun het Marion. Jeg skjønte ikke helt hva hun sa og etter en stund sier hun - "You are Norwegian? "Jada" sier jeg, litt irritert. "Ja, æ e ifra Orkanger, æ hete Maren og kor kjæm du fra i Norge du, som itj skjønne trøndersk?" !!!! sier hun.

Temmelig beskjemmet måtte jeg jo fortelle at "Eh, Trondheim". Jeg hadde ikke fått med meg at hun snakket norsk! (((((((((((FLAU)))))))))))

Så nå har jeg øyenbryn som kan sees og har hår som er klippet -på norsk! Med andre ord, hun prøvde ikke å overtale meg til å ta tett permanent og en blåskyll! Selv syns jeg at jeg er veldig fin.

Det sner ute. Det sner masse!