Jeg satt og strikket på den lappen min med kontstrikk, men var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre med den egentlig, annet enn å lære meg å strikke entrelac altså.
Så jeg strikket litt her og der og blandet inn noe av det Fancy garnet jeg har liggende i bøtter og spann. Til slutt kastet jeg den inn i vaskemaskinen på 60 grader og lot den følge med inn i tørketrommelen også.
Dear Husband stod og så på den en lang stund og så sier han "Jammen, hva er det?" "Vel, det er - det er - jeg vet ikke hva det er, men spiller det noen rolle da?" Han mente tydeligvis det. Mannfolk skal da alltid være så praktiske, tror de. Huff.
I morgen drar jeg opp til Aberdeen for en uke. Det kan jo være ok å bli bymenneske for en tid. Butikker og alt det der. Kanskje jeg virkelig slår ut med håret og får med meg en film. Mye kan skje. Jeg syns personlig at Aberdeen må være den kjedeligste byen i verden, men man kan ikke få alt.
Hele byen er bygd av lokal granitt. I utgangspunktet er jo ikke det så dumt kanskje. Men du verden så mye grått. Jeg får ta med meg kameraet mitt. Jeg kan leke turist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar