Vondt i ryggen

Det var en krøll på teppet og jeg prøvde å løfte sofaen for a få rettet det ut. Krøllen er der fortsatt og jeg er ganske krøllete jeg også. Jeg har krabbet rundt, krumbøyd og ynkelig hele helgen. Akk ja. Jeg syns synd på meg. Jeg syntes faktisk så synd på meg at jeg måtte spise iskrem til middag - eh - med eplepai til. Men epler er jo fabelaktig sunt da.

Sånn har himmelen sett ut i hele dag. Det hjelper jo ikke mye på humøret det.
Midgen har virkelig storkost seg. Dear Husband skulle på butikken som ligger 5 minutters gange herfra. Han måtte kjøre bilen opp, helt frem til døra og så stupe inn, kjøpe det han skulle ha og så stupe ut i bilen igjen.

Men her hos oss havner den altså i en liten beholder. Jeg fikk ikke lov til å være med på å tømme den i dag. Dear Husband sa jeg fikk tendenser til hysteri og ble så blodtørstig og hevngjerrig at han mente jeg fikk overlate hele greia til ham. Hvorfor kan ikke jeg få lov til å være litt blodtørstig? Midgen er det jo.

Fjellflokken min blomstrer. Og den dufter nydelig. Jeg har prøvd å finne ut hvordan den dufter, men det nærmeste jeg kan komme er at den minner meg om hvordan sommeren luktet da jeg var liten.




Smørblomster er ugress ble jeg fortalt. Det jeg vet er at den sprer seg som et olja lyn og gror som bare det. Og det er det jammen ikke mye som gjør her oppe. Men jeg syns nå smørblomster er vakre, jeg da. Så jeg plantet like godt noen av dem i den gamle vannkannen min. Er de ikke fine? Det vokser godt i bedene mine også. Men det er lite blomster enda. De er Lusifer-liljer i dette bedet og de kommer først til høsten.

































Dette er votter til tantebarnet mitt. Han blir vel riktignok 50 år snart, men tantebarn er nå tantebarn uansett. Jeg lurte litt på om jeg burde lage snor til å ha rundt halsen? Næh. Kanskje ikke?

Mønsteret står Muffin for. Hun har flere til salgs i bloggen sin og de er så absolutt verdt en titt. Morsomme og enkle å strikke.






Før her i vinter strikket jeg et par sokker i kasjmirull. De var nydelige, var de. Men kasjmir er kanskje ikke den ullen som tåler det meste, så det gikk rimelig fort å få hull på hælen. Men jeg fikk rakt opp fotdelen på dem og nå har de fått nytt liv som votter. Jeg syns faktisk de ble litt fine.







Å kjøpe garn på E-bay er alltid like spennende. En vet egentlig aldri hva en får. Men dette var nydelig. En blanding av merino, kasjmir og silke. Det er ikke mer enn 200 gr. men noe lekkert må det jo bli av det.


Og så måtte jeg ta et bilde av knappeboksen min. Jeg har arvet den etter min mor. En gammel konfektboks fra Lade sjokoladefabrikk som ikke eksisterer mer. Det er knapper oppi der som jeg husker fra jeg var liten.

Jeg hadde noen nøster med bambus garn liggende og tenkte at det måtte være nok til en sommertopp. Men nei, så langt har det gått med fem 50 gr. nøster og jeg er ikke halvveis engang. Så her må det nok kjøpes flere. Garnet er jo lekkert, men fryktelig tungt. Det er kjøligere å ha på seg enn bomull og kjennes nesten litt silkeaktig ut.






Pus er betuttet i dag. Hun har fått mark-kur og er ikke det minste glad for det. Hun er i grunnen ikke glad for noe som helst. Hun fanget en mus i kveld, som vanlig, men hun spiste opp hele musa selv. Det sier vel det meste.

Vi får håpe hun er i bedre humør i morgen. Og jeg håper ryggen min er bedre imorgen. Ellers så blir jeg betuttet også og må ha iskrem og eplepai til middag igjen. Og sånt går jo ikke an.