søndag 15. juni 2008

Vondt i ryggen

Det var en krøll på teppet og jeg prøvde å løfte sofaen for a få rettet det ut. Krøllen er der fortsatt og jeg er ganske krøllete jeg også. Jeg har krabbet rundt, krumbøyd og ynkelig hele helgen. Akk ja. Jeg syns synd på meg. Jeg syntes faktisk så synd på meg at jeg måtte spise iskrem til middag - eh - med eplepai til. Men epler er jo fabelaktig sunt da.

Sånn har himmelen sett ut i hele dag. Det hjelper jo ikke mye på humøret det.
Midgen har virkelig storkost seg. Dear Husband skulle på butikken som ligger 5 minutters gange herfra. Han måtte kjøre bilen opp, helt frem til døra og så stupe inn, kjøpe det han skulle ha og så stupe ut i bilen igjen.

Men her hos oss havner den altså i en liten beholder. Jeg fikk ikke lov til å være med på å tømme den i dag. Dear Husband sa jeg fikk tendenser til hysteri og ble så blodtørstig og hevngjerrig at han mente jeg fikk overlate hele greia til ham. Hvorfor kan ikke jeg få lov til å være litt blodtørstig? Midgen er det jo.

Fjellflokken min blomstrer. Og den dufter nydelig. Jeg har prøvd å finne ut hvordan den dufter, men det nærmeste jeg kan komme er at den minner meg om hvordan sommeren luktet da jeg var liten.




Smørblomster er ugress ble jeg fortalt. Det jeg vet er at den sprer seg som et olja lyn og gror som bare det. Og det er det jammen ikke mye som gjør her oppe. Men jeg syns nå smørblomster er vakre, jeg da. Så jeg plantet like godt noen av dem i den gamle vannkannen min. Er de ikke fine? Det vokser godt i bedene mine også. Men det er lite blomster enda. De er Lusifer-liljer i dette bedet og de kommer først til høsten.

































Dette er votter til tantebarnet mitt. Han blir vel riktignok 50 år snart, men tantebarn er nå tantebarn uansett. Jeg lurte litt på om jeg burde lage snor til å ha rundt halsen? Næh. Kanskje ikke?

Mønsteret står Muffin for. Hun har flere til salgs i bloggen sin og de er så absolutt verdt en titt. Morsomme og enkle å strikke.






Før her i vinter strikket jeg et par sokker i kasjmirull. De var nydelige, var de. Men kasjmir er kanskje ikke den ullen som tåler det meste, så det gikk rimelig fort å få hull på hælen. Men jeg fikk rakt opp fotdelen på dem og nå har de fått nytt liv som votter. Jeg syns faktisk de ble litt fine.







Å kjøpe garn på E-bay er alltid like spennende. En vet egentlig aldri hva en får. Men dette var nydelig. En blanding av merino, kasjmir og silke. Det er ikke mer enn 200 gr. men noe lekkert må det jo bli av det.


Og så måtte jeg ta et bilde av knappeboksen min. Jeg har arvet den etter min mor. En gammel konfektboks fra Lade sjokoladefabrikk som ikke eksisterer mer. Det er knapper oppi der som jeg husker fra jeg var liten.

Jeg hadde noen nøster med bambus garn liggende og tenkte at det måtte være nok til en sommertopp. Men nei, så langt har det gått med fem 50 gr. nøster og jeg er ikke halvveis engang. Så her må det nok kjøpes flere. Garnet er jo lekkert, men fryktelig tungt. Det er kjøligere å ha på seg enn bomull og kjennes nesten litt silkeaktig ut.






Pus er betuttet i dag. Hun har fått mark-kur og er ikke det minste glad for det. Hun er i grunnen ikke glad for noe som helst. Hun fanget en mus i kveld, som vanlig, men hun spiste opp hele musa selv. Det sier vel det meste.

Vi får håpe hun er i bedre humør i morgen. Og jeg håper ryggen min er bedre imorgen. Ellers så blir jeg betuttet også og må ha iskrem og eplepai til middag igjen. Og sånt går jo ikke an.

5 kommentarer:

marit sa...

Vond rygg er vondt! Får håpe den ordner seg snart- og da kan du feire med iskrem og eplepai:-) (for epler ER jo sunt!)
Det var forresten flotte votter- både "gjenbruksvottene" og de til tantebarnet!

Anonym sa...

Hmm...bra du nevnte ormekur...har gitt katta mi for ikke så lenge siden, men er redd mesteparten gikk på golvet grunnet elendig medisindame (meg) så jeg hørte katta mi hoste sånn "ormehoste" og da...ja da var det på'an igjen....

Du har forresten helt rett i det med stankelbeinet, hvis jeg hadde vært i nærheten ville det ikke vart lenge for å si det slik, jeg ville vært bort

ååå, ser ut vinduet og ser pusa mi og vennen hennes, nabokatten, leke seg viltre og fine i gresset, det er så koselig at hun har en kamerat:-D

...og i dag skal jeg inn til byen for å se om noen har melkegarn!!

Ja, sa jeg at man aldri blir for stor til å være litt liten? Da bestemor døde hadde noen sagt til mamma at "tenk å miste mora si nå, du er jo bare femti!!" og min mor synes det var kjempedeilig....så bare sy på bånd på vottene du;-) hehe.......nei altså, men seriøst, tror man aldri blir for stor til å bli tatt litt vare på!!

Og så var det meg igjen da, som prater og prater, håper ryggen din blir bedre snart, ellers kommer jeg og sier den et sannhetens ord!! Sånn at den forstår den må være snill med deg:-D

Og at været ...men jeg ble veldig nysgjerring angående beholderen!?! Får vel lete i tidligere innlegg etter hint da.....ja, nettopp, nå er jeg på skravler'n igjen!!

HEHE, beste hilsener fra meg!

Berit T sa...

Uff stakkars deg...!!! Når ryggen slår krøll på seg da har en LOV å spise is med eplekake til, skulle bare mangle!!!

Så fint du har plantet, og er enig med deg at smørblomster er nydelige, og slett ikke ugress.

Du strikker så mye fint, har tatt en pause på håndarbeidsfronten nå. Skulle gjort ferdig et lappeteppe i oldemorsruter, men har rett og slett ikke lyst!

Fin pusekatt du har også, og det er et ork når de går på jakt, for da må det ormekur til, men jakte det må de få lov til, må du vite, men helst ikke komme inn med bytet da.

Du skriver så forlevende at jeg får meg en latter av og til. Forfriskende!!!

Ha fortsatt god bedring og en fin uke!

Sonja sa...

Au å au,pus har det ikke bra stakker og det har ikke du heller.
Men garn,det har du og jammen greier du å trylle med det gang på gang.
Det med å lage sokker om til pulsvarmere eller votter var en flott ide.Takk for tipset.
Litt Godsaker må en jo unne seg,både seint og tidlig synes jo jeg da.Bare kos deg du og ha riktig god bedring.

Muffin sa...

Jeg sprudler over av stolthet når jeg ser vottene du har strikket :-)) Jeg vokser en meter minst... og det kommer godt med siden jeg nok er på størrelse med hun kompostnaboen. Du er så flink!! Og stakkars deg med ryggen og skyene og alt sammen, og så den midgen da, hadde aldri hørt om den før! Usj, alltid er det noe som skal ødelegge idyllen. Kos deg med isen, husk at kroppen bruker massevis av energi på å varme den til kroppstemperatur, så man blir omtrent skyldig kalorier av å spise is. Så.