Tilbake igjen

- etter 3 uker hjemme i Norge. Eller er det borte i Norge? Det er litt forvirrende det der.
Men det er altså stedet jeg ble født og vokste opp på.

Man kan se 7 kongeriker på en klar dag, vel, nesten da. I hvertfall et par. Man kan gå i skogen og se sola bli silt mellom trærne. Og nettene er lyse og blå.

Sjelshvile, kaller jeg det. For meg er det det er. Jeg kan sette føttene ned og kjenne røttene mine suge næring. Om noen skjønner hva jeg mener.





-

Og hva bedriver man ellers på ferie? Jo, man strikker. Selvfølgelig strikker man. Man kan til og med få forunderlige resultater.

Vi var i garnbutikk, søsteren min og jeg, da vi fikk øye på denne. Lekker, ikke sant? Strikket i tynn alpakka. Så vi kjøpte garn og jeg satte igang så snart vi var innenfor døren hjemme. Jeg hadde valgt ut lekre brun-nyanser og gledet meg virkelig til å få den ferdig.

Nå har det seg slik at for noen år siden kom det en tykk, eldre dame og stjal
kroppen min mens jeg var uoppmerksom et øyeblikk. Så nå må jeg gå rundt i hennes kropp og bruke størrelse XXL. Dårlig gjort, spør du meg. Men sånn er det nå bare engang.

Jeg fulgt mønsteret nøye og det er det ikke ofte jeg gjør. Jeg målte og tellet masker hvert femte minutt for å være sikker på at det ble riktig. Jeg ble ferdig på rekordtid og sydde alt pent sammen. Og hva skjer? Jakken rakk meg til akkurat på kneet og ermene hang 20 cm. nedenfor hendene mine!!!!

Et lite øyeblikk fikk jeg for meg at hun derre dama hadde gitt meg min egen kropp tilbake, men jeg tror nok ikke det. Drops må ha en helt forkvaklet ide om størrelser. Og det må vel jeg også ha, siden jeg ikke fattet hvor kjempediger den ble mens jeg satt og strikket.

Så nå er ermene tatt av og rukket opp. Jeg prøver meg på 3 størrelser mindre, jeg. Og så får jeg prøve å sy inn litt her og der og trekke sammen eller noe sånt.

Det kan jo bli en lekker kjole - eller kåpe kanskje. Jeg ble så begeistret for mønsteret at jeg kjøpte garn til en til, i blånyanser - men den skal strikkes MYE mindre. Det får jo være måte på ekstra ekstra stor. Jeg tar riktig nok opp mere plass på jorden enn det jeg gjorde før, men jeg har mye igjen før jeg nærmer meg Drops sin utgave av norskt troll.


Søsteren min strikker også, selfølgelig (hadde jeg nær sagt). Men hun er mye mere kreativ enn meg og tør å strikke helt uten mønster. Jeg syns denne jakken ble skikkelig gøyal. Og siden det var min ide at man kan bruke et sånt bokmerke til å holde jakken sammen med, må jeg få den med her sånn at jeg kan skryte litt av min egen oppfinnsomhet i samme slengen.

Sa jeg at jeg fikk kjøpt med meg litt garn? Bitte lite grann.

Jeg måtte faktisk ut med 120 kr. i overvekt på flyet. Garn veier da nesten ingen ting? Gjør det vel?

Ellers har jeg tilbragt dagen med å ligge med baken i været ute i haven og lukt. Utrolig hvor fort ugress vokser hvis man ikke holder øye med det hele tiden.

Jeg tok med meg noen av nyperosene mine inn. Årets første bukett fra hagen og duften er nesten til å bli både svimmel og yr av. I den absolutt beste forstand, selvfølgelig.

Og så på lørdag setter vi nesen mot Irland og min neste ferie. Det kan aldri bli for mye av en god ting.