- for det er det av og til.
Jeg stakk til sivilisasjonen for en stund. Mente jeg kunne trenge litt kultur, uteliv osv. Det regnet der også, lynte og tordnet gjorde det også. Men det skal en kule til en trønder og en bråttsjø til en nordlending og jeg er halvt av hver - så jeg mente jeg skulle komme meg ut uansett.
Det jeg ikke tok med i betraktningen var den iboende djevelskapen i tekniske dingsbomser.
Den gassdrevne sentralfyren med andre ord. Den gikk i stykker. Så på tirsdag satt jeg og ventet på en fyr som skulle komme "en gang etter klokken 8". Han kom dinglende klokka 4. Rotet litt rundt i den digre veska si mens han sugde seg i tennene. Joda, den var i stykker den, men han hadde ikke med seg det som trengtes, så han skulle sende en annen på torsdag som skulle komme en eller gang etter klokken 8. (!!!)
Så i dag satt jeg og ventet igjen. Utpå dagen kom en type og han hadde med seg en liten gummidings som han satte inne i boileren og det var det. Og så, som man skrev i skolestiler, så dro jeg hjem.
Men i går kom jeg meg til byen en liten tur. Jeg småløp mellom et par, tre butikker i øsende regn, gikk på kino med Barnet og så gikk vi ut og spiste, så en skal ikke klage egentlig.
Og jeg fikk jo strikket selvfølgelig. Jeg er vel egentlig ingen "sjalsperson", men det er så mange lekre sjal rundt omkring og jeg fikk lyst til å prøve.
Jeg fant dette her
og det er da vel skikkelig lekkert eller hva? "Pretty as a Peacock" heter det. Det skal strikkes to ganger. Strikk, rekk opp, strikk, rekk opp. Det er vel ikke så vanskelig egentlig, men jeg har problemer med konsentrasjonen og vips så er det en maske for mye eller for lite og det oppdager jeg aldri før jeg er i raden over og mønsteret ikke stemmer og jeg må plukke meg bakover igjen. På den annen side så må jo dette spare meg for enorme summer i garn. Jeg trenger ikke nytt strikketøy før utpå våren en gang. Kanskje.
Blogger er praktfulle. En blogg hadde opplysninger om "Scandinavian Knitting Design" som befinner seg her i UK og som selger både Drops garn og Kauni, så dette sjalet strikker jeg i Kauni. Hvis og når jeg blir ferdig en gang blir det nok fint. Tror jeg.
Da jeg kom hjem i dag fant jeg flere pakkenelliker i haveboden min. (Postdamen har streng beskjed om å legge de der.) Det var både garn fra E-Bay damen min i Kina og mappe fra Felisi.
Er den ikke flott? Nå kan jeg bære med meg garnet mitt overalt og se både stilmessig og elegant ut. Aldri mer garn i plastpose.
Hvis noen er interessert i garnet så kjøper jeg det her. ChrisTuTuSun kaller hun seg. Jeg har kjøpt garn av henne flere ganger og det koster nesten ingen ting. Dette (600 gr håndfarget ullgarn) kom seg på 140 kroner og det er inkludert porto.
Det er meldt sol i morgen!! Vi har en flekk med gress bak huset, en sånn 4x2 meter eller noe sånt. Det vokser mest ugress der. Men nå har Dear Husband vært og kjøpt en strimmer på størrelse med en giraff så i morgen blir det nok vei i vellinga. Den er stor nok til å ta ned trær med så den skal nok få bukt med de tre gress-stråene som vokser der.
2 kommentarer:
Jeg fikk litt prestasjonsangst av Peacocken din kjente jeg! de der evighetsprosjektene er det verste noen kan be meg om for tiden.. synes prosjektene mine blir bare mindre &mindre jeg!
Enda godt du overlevde drittværet - samme skiten vi har her nå vil jeg tro.. fisjom! Jeg har søkt total tilflukt i fine oppskrifter som hjelper meg å øve på cables. det begynner å ta seg opp! stor klem til pene damen!
Du store min, det er noen som har pågangsmot! For et flott sjal! Det blir noe å kose seg med utover, tipper det snart ligger et "ferdig" bilde på bloggen...
Legg inn en kommentar