Når katten er borte

- danser musene på bordet. Og det hadde de gjort til gangs. Gått på do på bordet hadde de også gjort. På duken min!! Så Pusifer ble sporenstreks hentet hjem fra Glasgow og nå kan de bare vente seg, musene.

Irland var bare herlig og solen skinte nesten hele tiden. Vi bodde i en liten by nede på østkysten, Wexford heter den. Hotellet vi bodde på var bygd ved ruinene av det som en gang hadde vært et slott. Det var jo ikke mye igjen av det, men nok til at jeg følte meg litt sånn prinsesseaktig når jeg satt i haven med strikketøyet mitt.



Vi fant en enda mindre by litt lengre ned på kysten. Kilmore Quay het den og hadde flere riktig koselige fiske-restauranter. Og jeg spiste fisk selvfølgelig. Til frokost, lunch og middag. Hver eneste dag. Hva kommer det av at de kan fisk i Irland, men ikke her? Det er et mysterium.

Dette var til salgs. Tenk å kunne bo i et hus med sånt tak? Jeg burde kanskje begynne å spille Lotto eller Ludo eller hva det nå er, vinne masse penger og kjøpe det.


Ellers fikk jeg vandret i ruiner av hjertens lyst. Gamle kirkegårder, slott og katerdraler og ellers alt som har med historie å gjøre. Koste meg glugg ihjel.



Denne fant jeg på en vegg. Og du og du så stolte de var over vikinge-bakgrunnen sin. Det var viking museer, vikingskip, viking cruise og jeg vet ikke hva, oppad stolper og nedad vegger. Til og med såpen jeg kjøpte av en litt snodig, eldre fyr som hadde butikk på et gatehjørne i Dublin het "Viking Soap". Den var helt autentisk, påstod han. Jeg kunne sagt at vikingene ikke brukte såpe, de vasket seg med stålull, men - nei. Det ville vel ha knust hjertet hans og han hadde sånne digre, blå øyne.

Strikket fikk jeg også gjort.
Jeg strikker med Faerytale og gikk ut i fra denne jakken fra Drops. Men det blir genser altså. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om de rosa stripene, men nå er de nå engang der. Det virket som en god ide mens jeg strikket dem.

Nå er det natten. Pusifer er i hus og jeg har sittet oppe alt for lenge.