Mimre mimre

Vi reiser i morgen klokken 6. Er jeg klar til å dra? Næh. Men jeg har fått pakket ned strikketøyet og tatt en dusj. Det er jo ikke dårlig bare det.
Det begynte å sige inn folk her ved halv 6 tiden i kveld og klokken rundt omkring 8.00 var det fullt hus. Så jeg fikk ikke tid til å gjøre noe av det jeg mente å gjøre egentlig. Men det går vel bra. Rotet står trygt til jeg kommer hjem og har jeg med meg for lite, så får man vel kjøpt ting og tang i Irland også.

De sender en konsert fra Oslo på BBC4 akkurat nå. Fra 1967. Jeg husker så veldig klart første gangen den ble sendt. Foreldrene til en venninne hadde gitt oss en diger kjellerstue til rådighet og vi hadde fest. Booker T og Otis Redding på svart/hvit TV. Det var bare så utrolig kult. "Sitting in the dock of the bay". Ohhh.

Jeg hadde veldig lang pannelugg og brukte mengder med øyensverte med fiber i, som gjorde øyenvippene utrolig lange, men som var skikkelig slitsomt siden fibrene drysset av og gjorde øyene såre.
Jeg var kledd i svart og brukte en leppestift som het Sans Souci nr. 21, som var grotesk rosa. Max Factor Pan Cake stick utover hele fjeset i tykke lag og man måtte bruke høyhalset genser så skillet på halsen ikke vistes.

Buksene hadde jeg sydd selv i svart boi, de hadde diger sleng og var lave i livet. Knapper i stedet for glidelås og knappene hadde jeg knabbet fra pappas jakker og han forstod aldri hvorfor alle jakkene hans var knappeløse. For den sakens skyld forsto han aldri hvor undertrøyene hans tok veien heller. For de hadde jeg knytefarget og brukte selv.

Jeg var 15 år og visste alt om livet og universet og alt det der. Men jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av armer og ben og jeg torte ikke så mye som SE på en viss gutt hele kvelden fordi jeg syntes han var så utrolig kjekk og var livredd for at han skulle få vite det. Etterpå fikk jeg vite at han hadde ikke turt å se på meg av samme grunn. Det blir jo ikke mye romantikk av sånt.

Jeg er så glad jeg aldri må være 15 år igjen!