fredag 24. oktober 2008

Genetisk minne?

Jeg er ikke husredd eller mørkredd. Det hadde ikke gått det. Jeg bor mesteparten av uka alene i et eldgammelt hus langt unna folkeskikken og med en eldgammel kirkegård rett bak huset. Men i kveld må jeg innrømme at jeg følte meg en smule betuttet.

Vi har et vaskerom ved siden av kjøkkenet. Det er dør i mellom og så er det en dør derfra ut til bakhagen (og kirkegården), men den er alltid låst.
I hele kveld har det med jevne mellomrom banket hardt i døra inn til kjøkkenet - eller sånn hørtes det ihvertfall ut.
Jeg gikk ut og sjekket flere ganger, men selvfølgelig var det ingen der. Jeg skjekket skapdører og alt som var og alt var i orden, jeg stakk hodet ut døra for å sjekke hagen også, men der var det mørkt som i en sekk og ingen som jeg kunne se. Så jeg låste ytterdøren og satte meg ned i sofaen. Men ganske snart begynte det på nytt. Og da Pusifer begynte å oppføre seg helt forstyrret - ja da begynte jeg faktisk å lure. Det dunket hardt i veggen, jeg gikk ut igjen, men det var ingen der og alt var plutselig helt stille. Jeg slo av tvn og slo av lyset og satt der i mørket og holdt pusten, - fremdeles helt stille. Så banker det hardt, flere ganger og Pusifer hopper opp på benker og bord og mjauer helt fra seg. Det var da jeg fant ut at jeg skulle sette meg ved pcn ( som er i rommet lengst borte fra kjøkkenet) og slå på radioen.

Men jeg måtte ha et glass vann og mens jeg er ute på kjøkkenet banker det hardt i vinduet og noe mørk slår mot ruten. Akkurat da ble jeg både mørkredd og husredd gitt. Jeg rett og slett kaldsvettet.

Det er da jeg oppdager at det sitter en due utenfor vinduet og flakser. Hun er tydelig helt bestemt på å komme inn. Jeg banker på ruta, men hun rikker seg ikke. Flakser bare inn mot vinduet og banker med nebbet. Det var dueslag her engang for ca. 20 år siden, men så lenge lever vel ikke duer? Hun (eller han) må ha fått det fortalt av oldefaren sin eller kanskje duer har genetisk minne? Muligens så hadde hun fått nok av det gresselige været vi har og ville bli husdyr. Det hadde jeg ihvertfall villet, om jeg var et dyr og bodde ute, mener jeg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble ganske skremt, men det var altså ingen gal øksemorder ute på vaskerommet denne gangen heller. Og takk for det.


Jeg har såvidt dukket opp fra forkjølelseståka og begynner å føle meg som et menneske igjen. Jeg har drukket flere liter med urtete og mange kopper medLemsip. Jeg var faktisk så dårlig at jeg ikke greide å spise eplepaiene. Da kan dere jo tenke dere hvor ille det var.

Jeg har fått strikket litt. Et par sokker til meg selv fordi jeg slet ut et par mens jeg vandret rundt i Glasgow. Det er Boudelaire som det ligger gratismønster på hos Knitty.com. De er egentlig veldig enkle å strikke fordi mønsteret er bare 6 omganger som gjentas hele veien. De er strikket tå opp og jeg avslutter med en piqotfelling fordi det har en tendens til å bli litt stramt ellers.

Vantene er et Ravelrymønster som heter Yummy Mummy. Garnet er alpakka som jeg kjøpte på e-bay. Nydelig og mykt, men gudene vet hva det var farget med. Jeg ble helt blå på hendene mens jeg strikket. De er nå vasket ørten ganger og forhåpentligvis slutter det å farge av. Det skal bli en julegave sammen med en halsvarmer, men jeg kan jo ikke gi det bort hvis mottageren må gå rundt å være blå på hendene og halsen.

Dette ble jeg ferdig med mens jeg var i Glasgow. Jeg rakk bare ikke å få tatt bilde før basillene slo meg i bakken. Jeg kjøpte et nøste med Kidsilk Aura for å få en kant til på vantene. Det er litt tykkere enn Kidsilk Haze og er helt nydelig, såfremt man ikke strikker av det. Jeg tror det hadde vært enklere å strikke med katta. Det tovet seg sammen, delte seg, rotet seg til og det var klin umulig å rekke opp. Jeg tror jeg kastet like mye garn som det jeg fikk strikket av. Mulig at det er bedre hvis man strikker på tykkere pinner. Jeg drev og dillet med pinner nr. 3,5








4 kommentarer:

Sylvia sa...

Grøss, jeg er ikke mørkeredd jeg heller, men noen ganger kan man bli virkelig redd.
Vi har et fuglerede i veggen, og der kravler det, men jeg vet om det, heldigvis.
I dag har jeg fri, og sitter fremdeles ved PC`n enda jeg hadde andre planer på fridagen min, som husarbeid. Men pytt pytt, det haster ikke! Nå vil jeg heller gå meg en tur i det fine været. Og så vil jeg sende deg en klem og ønske deg god helg!!

Nunne sa...

Jeg er mørkeredd.... og ville fått en utrolig fantasi av dine opplevelser. :))

God helg...
Nunne.

Røsslyng sa...

Uæææ! Glad det ikke var meg, jeg er nokså mørkeredd *pinlig* og hadde nok gått helt av hengslene.

Ha en finfin helg! :)

Tonje sa...

Huff a'meg... så ekkelt. Jeg er heldigvis heller ikke husredd eller mørkeredd, men det hender jo at fantasien løper løpsk noen ganger... spesielt når man har lest skumle bøker...