Kanskje du burde skrive, Beyla. Jeg har ofte tenkt på det. Hvor mange historier som aldri blir skrevet, som bare forsvinner.
De første årene jeg bodde i landsbyen var det fortsatt noen som var født der, oppvokst der og egentlig aldrig vært noen andre steder. Noen av de delte historiene sine med meg og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne skrive dem ned slik de ble fortalt, men jeg kan ikke skrive skotsk dialekt.
Tam, den gamle viltvokteren, var full av historier. Han kunne fortelle i timesvis og jeg hørte på. Etter mye mas lovte han meg at han skulle skrive ned noen av dem. Han nevnte flere ganger at han skrev i kladdebøker. "Du skal få se dem når jeg blir ferdig" sa han alltid. Så døde han plutselig en dag. Jeg spurte datteren hans om hun hadde funnet disse bøkene. Jada, sier hun. "jeg kastet dem. Det er vel ingen som er interessert i alt det gamle tullet" Jeg kunne ha grått.
"Gammeldoktoren" fortalte Tam mye om. Jeg tror det må ha vært på 50-tallet engang. Gammeldoktoren var gal og fordrukken. Han tok betaling i hjemmebrent.
Tam hadde fått en byll inne i hånden og den var skrekkelig vond og betent. Så han tok med seg en flaske og dro til doktoren. "Men" sa Tam "han var så full så han lå og sov på benken. Jeg fikk dratt ham opp og øska ham inn i vinduskarmen. Jeg greide å holde ham oppe med skuldra. Fikk plasser en skalpell i hånda på'n og så hold jeg hånda hans mens han skar opp byllen" .
"Jammen Tam" sier jeg, "hvis du gjorde alt det så måtte du jo ha kunnet gjort det selv?"
Tam så helt forskrekket ut . "Nay, I am nae doctor" sa han.
Så var det Old Rab Shepherd. Han bodde like opp i veien, sammen med collien sin, Proud. Proud hadde kommet i slagsmål med en sau engang og fått slått ut alle fortennene. Men det ble sagt om Proud at han var den beste gjeterhunden noensinne. Fikk man valper som Proud var far til - stod kjøperne i kø.
Old Rab sa aldrig et ord. Han var bitteliten, ødelagt av gikt og forferdelig sjenert. Men jeg fikk lurt ham inn i hagen min noen få ganger. Og ett par ganger løsnet tungebåndet. Han ble gjetergutt som 7åring. ---Hvor glad han ble engang han fikk et par armer av en gammel genser sånn at han kunne trekke de oppetter leggene. Han frøs alltid så forferdelig på bena.
Wee Bob som var så pertentlig som en gammel frøken. Han malte huset sitt knall rosa og gikk rundt i røkejakke. Han satt ofte oppe på taket av bilen sin med et glass konjakk i handa. Han skiftet "utstilling" i vinduet sitt hver måned. Noen ganger var det røde silkeroser, andre ganger italiensk glass. Han var 87 år gammel og gal etter damer.
Han begynte å jobbe i gruvene som 12åring.
Så mange historier som bare forsvinner.
tirsdag 15. april 2008
søndag 13. april 2008
Av barnemunn
Sønnen min ringte i dag for å skravle litt. "Vet du" sier jeg "du er bare 6 år yngre enn hva Dear Husband og jeg var når vi traff hverandre"
Det ble helt stille en stund. Og så kommer det med meget anstrengt stemme: "Mamma, det er ikke lov å skremme barn på den måten"
Han blir 30 i november!
For et par år siden bodde vi i Geneve i Sveits. Sønnen skulle komme på besøk, men Ryan Air flyet han skulle ta, landet i Bergamo i Italia. Dear Husband fikk helt fnatt. Han fikk for seg at "Barnet" kom til å rote seg bort på veien og det endte med at vi tok toget ned og møtte ham. Vi hadde en utrolig hyggelig tur, men hellanfred, "barnet" er jo egentlig en voksen mann.
Og jeg husker at jeg selv sto og stampet med foten og sa, til min mor: "Jeg er 45 år, jeg legger meg når jeg vil!" Jeg tror jeg skjønner hva det hele dreier seg om. Man er aldri gammel nok til å ha voksne barn.
Det ble helt stille en stund. Og så kommer det med meget anstrengt stemme: "Mamma, det er ikke lov å skremme barn på den måten"
Han blir 30 i november!
For et par år siden bodde vi i Geneve i Sveits. Sønnen skulle komme på besøk, men Ryan Air flyet han skulle ta, landet i Bergamo i Italia. Dear Husband fikk helt fnatt. Han fikk for seg at "Barnet" kom til å rote seg bort på veien og det endte med at vi tok toget ned og møtte ham. Vi hadde en utrolig hyggelig tur, men hellanfred, "barnet" er jo egentlig en voksen mann.
Og jeg husker at jeg selv sto og stampet med foten og sa, til min mor: "Jeg er 45 år, jeg legger meg når jeg vil!" Jeg tror jeg skjønner hva det hele dreier seg om. Man er aldri gammel nok til å ha voksne barn.
Stokk





Jeg bare må få vist frem denne.
Svogern min ble så forfryktelig gammel her om dagen, så han må altså få presang, syns vi. Så leser du dette, søstra, hold gubben unna PC'n akkurat nå.
Det bor en eldre kar oppe i åsene her. Han lager disse stokkene. Skytestokker og gjeterstokker. Han sitter og maler med en bitte, bitteliten pensel. Han greier ikke lage mere enn noen få i året så de må bestilles lang tid i forveien. Han liker ikke å snakke med folk, så fyren som har puben i neste landsby tar imot bestillinger for ham. Tenk så mye arbeid det ligger bak.
Vi fikk den vi bestilte i dag. Jeg bare syns den er helt fantastisk. Så den får nok bli håndbagasjen min når jeg tar flyet hjem til sommeren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)