Det er så kaldt

 Dette er julegata vår.  Er den ikke fin?  Vi må ha verdens eldste julebelysning, det er jeg sikker på og det enda vi først fikk det for noen få år siden.

Den første der er faktisk en blinkende julepudding.  Det tok noen år før jeg skjønte det.  

Resten av året er den hovedgaten vår - skjønt den er egentlig bare veien som går igjennom landsbyen.  En skal ikke stille så store krav. 



I dag har jeg frosset skikkelig.    Det var minus 13C ute og så kom han som skulle skifte dør og vinduer.   Dermed ble det ikke stort varmere innomhus heller.   Takk og pris for at man har varme strikkeplagg så det holder.    Snekkern jobbet dobbelt så hard bare for å holde varmen, det tror jeg  - og nå i kveld var alle 3 vinduene og døra byttet ut.  I morgen tidlig kommer han tilbake for å gjøre seg helt ferdig og så kan jeg begynne å pynte til jul.  

 
 I hvertfall litt.  Nå får vi bare håper at DH kommer seg hjem fra Aberdeen.  Det er meldt mere sne og veiene kan fort bli stengt igjen.  Han brukte dobbelt så lang tid som han pleier da han kjørte oppover på søndag og da snedde det ikke engang.

Jeg har strikket masse,   Jeg har jo ikke fått gjort noe særlig med juleforbredelser og noe skal man jo finne på.  Først en Annepålandet sin Cocoonlue igjen.  Denne er den andre jeg strikker og den er deilig og kjemperask å strikke.  

Jeg må jo ha noe å pakke inn til DH. Han kan jo ikke få bare ustrikket genser til jul.  Stakkars mannen min.

Den første gikk strake veien til Trondheim og Barnet.  Den er allerede i bruk  og godt mottatt. 

Disse heter Rosy winter og mønsteret er å få kjøpt på Ravelry.   

 De var greie nok å strikke, men selve teknikkene var ikke forklart så man må selv vite hvordan det gjøres.   Det er mønster til en lue der også,  det er mye mulig jeg må strikke den også.  Jeg syns jo den var ganske så lekker.

Så har Mirrevirre lagt ut mønster på votter som passer til Stafflua.  Jeg strikket i Drops Nepal og de ble faktisk ferdig i løpet av dagen i dag.  Snakker om turbovotter. 

Jeg hadde bare strømpepinner i den tykkelsen i metall og de ble så kalde etterhvert at jeg satt og strikket med hansker på meg.  Snakker om å bli innbitt. 

Og så har jeg fått garn!  Det har jeg fått av julenissen - helt sant.  Fordi jeg har vært snill hele året.

Araucania copihue.   Herlig tykk alpakka - som jeg ikke aner hva skal bli til.   Foreløpig holder det med at jeg sitter og tar på det og tenker lykkelige strikketanker. 

 

Og så til sist.   Dette er Batik av Kitman Fiqueroa.   Jeg har veldig sansen for hennes design og oppskriftene hennes er en nytelse å strikke etter.   

Fordi det er så kaldt så har jeg strikket det i et tykkere garn enn det som er brukt i oppskriften. Rowan Tapestry som er 70% ull og 30% soya og derfor ble det ganske stort.  

Dette sjalet blir også med i Giborten min. 

Jeg setter så stor pris på alle dere bloggevenner,  dere gjør dagene mine lysere,ofte får jeg meg en god latter og  veldig mange ganger blir jeg rørt helt inn i sjelen over omtanken som vises.   Takk skal dere ha!