fredag 2. mai 2008

Nytt kjøkken og gravalvor




Naboen får nytt kjøkken og broren hans skal bygge det for ham. Nå har de kranglet i flere dager og siden begge to er venner av meg, har de kommet inn hit etter tur for "å roe seg ned". Nå er jeg lei både kjøkkenet og dem.
Så jeg gjemte meg på kirkegården i ettermiddag. Det er fredeligere der oppe.

Den er eldgammel, den kirkegården. Noen av gravene har ikke navn eller dato, men hodeskaller og knokler i kryss, så vi snakker vel om 1400 - 1500 tallet.

Og så er det de "nyere! Bare et par-tre hundre år eller så og de er de virkelige tragiske. Lange lister med navn på barn som døde. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan folk levde.
Huset vårt er egentlig to hus som er slått sammen og så bygget på bak og opp. Så det rommet jeg sitter i nå, pluss gangen, var hele det ene huset. Ca. 4m x 5m. Og her har det bodd familier på 6 - 10 mennesker.


Det hjalp jo ikke mye på humøret, den utflukten der. Men det setter ting litt i perspektiv.

Jeg skal fortsette på jakken min. Det skal jeg. Jeg er omtrent så langt som jeg var før jeg rakk opp. Og blir den fortsatt for stor, så skal jeg spise og spise til den passer. Jeg bare sier det.


6 kommentarer:

Stjerneglimt sa...

Ikke morsomt å må rekke opp, men enda mindre artig å gjøre ferdig noe man ikke blir fornøyd med, da er det bedre å starte på nytt =0)Blir spennende å se...
Håper det er greit at jeg legger deg til i "lenke-gjengen" min...

Beyla sa...

Nå lo jeg godt!! Var kanskje det jeg skulle gjort med stargazern? mnjææææ.. hadde vel neppe vært mulig å ete opp armene til den size'n. tynne jenter kunne brukt ermet til skjørt :p
Du er helten min! og hvorfor du er det skal jeg straks legge inn innlegg om i bloggen min siden jeg har pctilgang her hos Kate, og hun skal legge veslebanet. *knuseklemme*

Frk.Badegakk sa...

Greit å ha en plass å rømme til, kirkegårder eller ikke. Jeg synes det kan være greit å tussle på sånne plasser, se på navn og prøve å gjette meg til hvordan de enkelte levde, - og døde.
Gøy vinkling på "om ikke jakka passer" problemet. Jeg pleier å true strikketøyet med at nå, nå ender du i peisen!

marit sa...

hmmm...hovedgrunnen til at man stadig må strikke noe nytt, er jo at klærne "krymper", sannsynligvis fordi man har spist for meget...
Ellers har jeg stor sans for kirkegårder- fredeligere sted skal man lete lenge etter, og gamle gravsteiner er faktisk interessant lesning!
Ha en flott søndag:-)

Anonym sa...

Nabokrangel, huffda.......det er godt det finnes fredeligere steder å rømme til.
Her har godværet kommet. Jeg må bare ut å nyte det.......

Anonym sa...

Ja, lurte litt på den der gravplassen oppe i det hele, men når jeg leste falt alt på plass.

Likte det innlegget altså - ikke for det, jeg liker mange av innleggene dine, men særlig dette - og kirkegården er jo flott....skulle gjerne tatt en tur i en slik kirkegård selv, for enda om det er trist så er det en stemning og en....atmosfære??... på slike steder....flotte bilder, særlig den med uthogget "monster" på.

*drømme seg bort litt*

Angående genseren så, jakka mener jeg....ja, det er noe skitt med sånt som blir for stort, men liker bestemtheten din, hehe;-)

Lykke til videre, og så får vi håpe du snart får fred fra kranglinga mellom vennene...slikt er skikkelig kjipt, skjønner veldig godt at du stakk av!