Jeg er virkelig skamfull, og med god grunn. Jeg har blitt en fare for meg selv. Og greier jeg ikke å beherske meg litt mere, så blir jeg vel snart en fare for andre også.I dag var ryggen min mye bedre og jeg futtet rundt ute på kjøkkenet siden det ikke var gjort mye der de siste dagene - og det vistes.
Så banker det forsiktig på døren og der ute står en av naboene mine. Hun er en bitteliten - ( og jeg kvier meg for å si dette fordi hun er nok ikke mere enn en 7 - 8 år eldre enn meg -) eldre dame. Men hun er virkelig eldre på et eller annet mystisk vis.
Med forsiktig stemme spør hun om jeg kanskje, muligens har en sekk med kompost til overs? Hun har så lyst til å plante litt, men mangler jord. Og det har jeg. Jeg legger i vei mot garasjen og hun tripper forsiktig etter meg.
Er jeg sikker på at jeg ikke trenger den selv?
Ja, det er jeg.
Er jeg heeeeeeeelt sikker på at jeg ikke trenger den selv?
Joda.
For om jeg trenger den selv så skal ikke hun ta den fra meg.
Jeg skal ikke plante noe nå, sier jeg, så det er helt greit det.
Men kanskje jeg kunne få lyst til å plante noe senere i uken?
Neida, sier jeg.
Ja, for hun vet hvor ille det er når man vil gjøre noe og ikke har alt man trenger.
Jeg skjønner det, sier jeg. Men jeg skal ikke plante noe hele uken og trenger slett ikke denne sekken med jord.
Men hvis jeg trenger den, så sier jeg vel i fra? Og hun kan betale for den.
Neida, jada, neida, sier jeg
Sånn står vi og dikederer frem og tilbake noen minutter og jeg ser meg rundt etter trillebåren sånn at jeg får fraktet den ned til henne. Men da begynte hun å dra meg i armen. Det var kanskje best at hun ikke tok den alikevel, i tilfelle jeg trengte den selv? For hvis ikke jeg var heeeeeeeelt sikker så -----
Og oppe i hodet mitt koker det. "Jeg trenger ikke denne forbaskede sekken med jord, hverken i dag, i morgen eller noen annen dag!", nærmest roper jeg, grabber tak i den og bærer den ned i hagen hennes.
Det var ikke før jeg kom inn til meg selv igjen at jeg kjente smertene bølge opp i fra korsryggen. Jeg måtte legge meg ned på gulvet - og der ble jeg liggende - lenge.
Så jeg er nok en fare for meg selv. Men små, gamle damer kan være en fare for omgivelsene.
Litt senere ringte han jeg bestilte nytt gulvteppe fra. Teppet hadde kommet og han skulle sørge for at det ble kjørt opp til meg i morgen.
Jeg ringte en nabo og spurte om han kunne hjelpe meg i morgen, med å få ut det gamle. Bordet og sofaen må jo flyttes på. Men han kunne ikke det, sa han. Han hadde fått så vondt i ryggen!!
It isn't only only, but but.
Med posten i dag kom det massevis av Twilleys of Stamford ull og mønsterbok. Så jeg kan jo ha det og glede meg til.Jeg ble virkelig forelsket i det garnet (om nå det er mulig). Dere finner det her
om noen er interessert.
Jeg strikket et par vanter i det merino/kasjmir/silke garnet jeg fikk. Tror jeg må ha mere av det også om ikke så lenge. Nydelig garn. Sublime chasmere merino silk DK, heter det og kommer fra USA.
Jeg tror jeg har noe Rom og rosin-iskrem i fryseren. Jeg må nok gå og ta en titt.
10 kommentarer:
Huffda, "gamle" damer er ikke barebare, nei. Tenkte for meg selv da jeg starte å lese innlegget at det var jo bra det gikk bedre med ryggen din, men så jo fort lengere ned at det ikke lengere var tilfelle etter møtet med den gamle damen.
Er vel ikke noen bra ting for ryggen å måtte flytte rundt på bord og tepper heller, da, dumt at han mannen ikke kunne hjelpe deg.
Det var forresten mye flott i bloggen din siden sist, knappeboksen var jo kjempeflott. Kan tenke meg det ligger noen skjulte skatter oppi den. Gøy å ha noe man forbinder med "gamle dager". Husker min bestemor hadde et lite sybord da jeg var mindre, veldig smalt og ikke spesielt dypt, men under platen på bordet var det en skuff og der lå alle knappene hun samlet opp. Vi pleide å få låne dem og lekte at de var penger. :-)
Godt å sitte å mimre litt av og til. Lurer forresten på hvor det bordet ble av, jeg....
Det var utrolig mye fint garn du hadde handlet for tiden, ebay har jeg brukt en gooooood del både til garn og andre ting. Det så mykt og deilig ut det garnet du hadde handlet der, hva heter det...?
Blir spennende å se hva du lager av
Twilleys of stamford ulla, den nettsiden tror jeg at jeg må holde meg unna før jeg bestiller noe, har litt sånn kjøpestopp før vi drar på ferie. Hihi, klarer jeg å hold meg til det, tro..
Nydelig farge på det garnet du strikker sommertoppen i, kjempefine pulsvarmere og skjønne votter. Har sett litt på de mønstrene til Muffin og de er virkelig flotte, skal jeg strikke mønstervotter så er det fristende å kjøpe mønster der, ja. :-)
Wow, hadde aldri trodd det var noen som visste hva Babylon 5 var for noe i håndarbeidsverdenen, hehe. Synes den serien er genial. Nå har vi sett 2 og en halv sesong, så utrolig mye både morsomt og spennende. Har jo sett den et par ganger før, men det er jo så lenge siden at jeg ikke husker så mye av det. Neste serie blir vel Crusade kan jeg tenke meg. :-))
Ha en superfin dag og en flott uke. :-)
....forresten... Nå har vi bittelitt sommer her også.. Var faktisk hele 13 grader på mandag :-) (...så regnet det selvsagt i går da...)
Hehe...ja sånne der er det utrolig irriterende å snakke med.....og jeg skjønner reaksjonen din på en prikk!! Oja...og du, gammel? Hah, nei det er ikke bare alderen det kommer an på, og gjett om jeg kommer til å bli mer og mer aldersforvirret med årene, jeg har
nemlig en venninne som er åtte år yngre enn meg, og hun snakket om at hun var blitt 22 da jeg følte sterkt for å si: nei, du er da yngre enn meg, du kan ikke være eldre enn 20!!
Men så kom jeg på at jeg er jo faktisk snart 30, og holdt munn;-)
Men åja, vet du, jeg klarte faktisk å ikke klikke på garnlinken! Flink jente?:-D
Og så ang forkleet, jeg jukset en del, tok vare på alle sømmene jeg kunne fra det gardinen, brukte øverste innbrett som bånd rundt livet og sydde bare det nødvendigste! Men tøyet var så solid og impregnert at det var et helsike å få synåla gjennom, så fingeren er fremdeles vond ja....*riste på hodet av seg selv*;-D
Jo forresten: god bedring med ryggen!!!
Nå har jeg kost meg leeeenge her inne. Liker måten du skriver på. Ser det "levende" for meg.Håper du er bedre i ryggen ! Ha en flott dag!
Det er artig å lese det du skriver, helt for meg selv sitter jeg og humrer, du gjør både irriterende og vonde ting om til morsomme hendelser, jeg ser det for meg som en tegneserie inne i hodet, Tji hi =0)
Så var det knappeboksen.... det innlegget fikk et stjerneglimt til å fare gjennom hodet mitt! Da jeg var lita og satt sammen med mor(mor), hadde vi ofte knappeboksen hennes forran oss, den var svart, kantete og hadde roser over hele seg. Mor fortalte samtidig som vi så på alle de fine knappene, og jeg kan nesten "høre" stemningen og roen det ga meg som lita! De store knappene tredde vi på en tråd, snurret rundt, så kunne vi dra i den som en strikk, og det ble en morsom lyd =0)
Håper ryggen er god i dag!
Tror det er best du finner isen og strikkepinnene...
...god bedring...og så må du ikke være så snill med gamle damer som dukker opp!
Hvorfor spurte den gamle dama om jord hvis hun ikke ville ha den når du hadde... Hmmm... det lurer jeg på... jaja, hun ville vel bare være sikker på at ikke du kom i samme knipe som henne...
Håper ryggen din blir bedre snart.
Takk for "tagen" forresten... skal se om jeg ikke får tid til å gjøre den snart...
Ja jeg måtte jo le da selv om en av og til får lyst til å gråte når en opplever slikt. Jeg som er gammel dame må virkelig passe meg! He-he!! Håper ryggen din er bedre og kos deg med is og nytt garn!!
Jeg må jo flire midt oppi ryggvondtet ditt. Det finnes jo knapt noe som er mer vondt enn det, men historien er nå artig for det om!
Forvirra gamle damer vet jeg desverre altfor mye om... Hardt å beholde tålmodigheten da ja.
Sist jeg ødela ryggen min var det fordi onkelen min demonstrativt bærte en penn (!) mens jeg stod der med ei diger kasse bøker. Altfor svær og altfor tung. Faen heller tenkte jeg og løfta dritten bort til bakken så jeg kunne ake den utenfor. Dermed var det gjort, og jeg klarte knapt å sitte.
Så. Konklusjonen er:
Gamle menner er ikke så mye bedre de heller;)
*god bedrings klem*
Huff og huff.....ryggvondt! Det hjelper å lee på seg, men dårlig gjort av meg å si det, når man ikke har vondt i ryggen selv, da!
Hun masekjerringa hadde jeg nok satt på plass riktig fort, ja. Enda jeg har vært flink i 3 dager! Har hatt en kunde fra Canada, innom butikken, 3 dager på rad. Hun maser hele tiden på ditt og datt, og man rekker ikke begynne på noe før hun maser på noe nytt. Jeg har feks oversatt en genseroppskrift for henne, tatt (ulovlige) kopier, forklart historier osv.....og valgt ut garn, i hennes smak. Hvor villt kan det bli?
Du får kose deg med alt det deilige garnet du har fått, og åpne en boks is til. God helg, Ruth!
Pass deg for gamle damer ja! ;o)
Takk for gode antistresstips i bloggen min, jeg skal prøve å ta dem til etterretning... Vær forsiktig med ryggen, og ha en riktig god ferie!
Legg inn en kommentar