
Jeg har aldeles ikke glemt hvor grusomt det er å strikke med pinner nr. 2, men det garnet som kom seilende inn døra her (helt på egenhånd) er så tynt at det er det eneste som nytter.
Jeg fant en oppskrift (engelsk) på nettet som jeg syntes var lekker og tenkte at jeg kunne jo prøve.
Fanden stå i hele greia. Jeg skjønte jo ingen ting og alt ble bare tull. Nå er det ikke det at jeg er sta egentlig, men et sånt ekkelt lite strikkemønster skal da ikke få lov til å sitte der å le av meg! Så jeg rakk opp og begynte på nytt - og på nytt - og på nytt.
Hvem i huleste kunne vite at den siste av de 3 maskene som skulle strikkes rett
også var den første masken av de som skulle strikkes sammen, mens på den motsatte siden ikke var sånn og der var det den siste masken av de som enda ikke var strikket som var den første masken - oh, never mind.
Det får bli som det vil. Luftige blir de ihvertfall.
Hvis det er noen som lurer på hvorfor strikkepinnene mine er litt ute av fasong så er det fordi Dear Husband satte seg på dem. Jeg sier ikke mer.