Nytt kjøkken og gravalvor

Naboen får nytt kjøkken og broren hans skal bygge det for ham. Nå har de kranglet i flere dager og siden begge to er venner av meg, har de kommet inn hit etter tur for "å roe seg ned". Nå er jeg lei både kjøkkenet og dem.
Så jeg gjemte meg på kirkegården i ettermiddag. Det er fredeligere der oppe.

Den er eldgammel, den kirkegården. Noen av gravene har ikke navn eller dato, men hodeskaller og knokler i kryss, så vi snakker vel om 1400 - 1500 tallet.

Og så er det de "nyere! Bare et par-tre hundre år eller så og de er de virkelige tragiske. Lange lister med navn på barn som døde. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan folk levde.
Huset vårt er egentlig to hus som er slått sammen og så bygget på bak og opp. Så det rommet jeg sitter i nå, pluss gangen, var hele det ene huset. Ca. 4m x 5m. Og her har det bodd familier på 6 - 10 mennesker.

Det hjalp jo ikke mye på humøret, den utflukten der. Men det setter ting litt i perspektiv.

Jeg skal fortsette på jakken min. Det skal jeg. Jeg er omtrent så langt som jeg var før jeg rakk opp. Og blir den fortsatt for stor, så skal jeg spise og spise til den passer. Jeg bare sier det.

Gjesteløs

Nå har jeg skikkelig dårlig samvittighet. Lille rotta satt helt stille på gulvet her inne i morges, med et helt fortvilt utrykk i det vesle fjeset. Sikker helt utslitt etter en natt i rotteversjonen av "House of Horrors". Jeg fikk ganske enkelt fanget den med hånden og bar den ut. Men den bare satt der. Kan en rotte sulte ihjel i løpet av en natt? Jeg lurte litt på om jeg skulle bære ut noe mat til den, men hvis jeg ble tatt på fersken i å gjøre noe sånt, så blir jeg vel brent på bål.

Pus kunne jeg jo ikke slippe ut heller. Hun ville ha funnet den med en gang og tatt den inn igjen. Så hun har sittet foran døren med alle bena i kryss og sett på meg som om jeg er mindre intelligent. Jeg lurer selv noen ganger.

Nå har det gått noen timer, så hun ble sluppet ut på baksiden av huset. Så har ihvertfall rotta en fighting chance.

Men jeg føler meg virkelig råtten.

To a Mouse
by
Robert Burns

Wee, sleekit, cow'rin, tim'rous beastie
O, what a panic's in thy breastie!
Thou need na start awa sae hasty
Wi' bickering brattle!
I wad be laith to rin an' chase thee
Wi' murd'ring pattle!

I'm truly sorry man's dominion
Has broken Nature's social union,
An' justifies that ill opinion
Which makes thee startle
At me, thy poor, earth-born companion
An' fellow mortal!

I doubt na, whyles, but thou may thieve;
What then? poor beastie, thou maun live!
A daimen icker in a thrave
'S a sma' request;
I'll get a blessin wi' the lave,
An' never miss't.

Thy wee bit housie, too, in ruin!
Its silly wa's the win's are strewin!
An' naething, now, to big a new ane,
O' foggage green!
An' bleak December's win's ensuin,
Baith snell an' keen!

Thou saw the fields laid bare an' waste,
An' weary winter comin fast,
An' cozie here, beneath the blast,
Thou thought to dwell,
Till crash! the cruel coulter past
Out thro' thy cell.

That wee bit heap o' leaves an' stibble,
Has cost thee monie a weary nibble!
Now thou's turn'd out, for a' thy trouble,
But house or hald,
To thole the winter's sleety dribble,
An' cranreuch cauld!

But, Mousie, thou art no thy lane,
In proving foresight may be vain;
The best-laid schemes o' mice an' men
Gang aft agley,
An' lea'e us nought but grief an' pain,
For promis'd joy!

Still thou are blest, compar'd wi' me!
The present only toucheth thee:
But och! I backward cast my e'e,
On prospects drear!
An' forward, tho' I canna see,
I guess an' fear!

Midge og rotter

I dag har vi hatt sol og varme. For første gang i år. Jeg fikk ryddet litt i hagen og vi satte ut Midge-maskinen.

Denne lover å rydde et område som en liten fotballbane for midge. Det er egentlig for godt til å være sant, men kanskje den kan fjerne noen av dem.

Midgen her er av spesiell høyland-kvalitet og er helt borte i natta blodtørstige. De er bittesmå, mye mindre en knott. Men de kommer i horder, de biter så du blør og det er umulig å være ute etter at solen forsvinner. Og her hos oss forsvinner den alt ved 6 tiden, selv midt på sommeren, takket være de digre åsene rundt oss.

Jeg sitter her sammen med en rotte. Jeg hører den krasler under sofaen. Pusifer er storjeger, men jeg får vanligvis en død mus levert på dørmatten ute et par ganger om dagen. I kveld fikk hun tak i en rotte og syntes tydligvis den var en flott presang til meg. Så hun kom inn med den, lys levende, og slapp den løs i gangen. Og jeg er ikke mann (dame) nok til å få tak i den igjen. Jeg har flydd rundt her i hele kveld med en kurv og en kost, men den er rene Speedy Gonzales og lar seg ikke fange. Jeg har sittet med døra oppe i hele kveld i håp om at den løper ut av seg selv, men den skjønner visst ikke det. Stakkers arme krek, den må jo være vettskremt også da. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med den, jeg får lukke den inne her i natt og se om jeg kan få fatt i den i morgen.
Like greit at jeg ikke er redd rotter. Men hadde hun kommet inn med en frosk, da hadde jeg flyttet. Frosk er kjempeskumle dyr.

Jeg satt her og lurte på om jeg hadde fått øresus av alt stresset. Men nei, det PØSregner ute. I bøtter og spann. så der var nok våren over for denne gang.

"Bannskap"

Så langt hadde jeg kommet på jakken - og nå ser den sånn ut!!!!
Jeg strikket prøvelapper nok til å lage et ullteppe (vel, nesten, da) og var sikker på at jeg hadde maskeantallet riktig. Men jeg hadde nok ikke det. Jakken ble stor nok til å brukes som bildekke for en mindre bil!!!! Lørdag satt jeg og så Tarzan-film og rakk opp og rakk opp. Var ikke mye blid, nei. Filmen var helt teit den også.

For å gjøre dagen helt perfekt - så virket ikke kokeplatene på ovnen da jeg skulle lage lunsj. Død som en sild. Den ovnen er rimelig ny og urimelig dyr og har ikke noe med å slutte å virke. Jeg følte meg omtrent som et trøndersk uvær her jeg satt. Stakkars Husband gikk ut i garasjen og var der mesteparten av dagen.
Utpå ettermiddagen en gang tuslet han rundt ute på kjøkkenet. Han kommer ut derfra med et veldig forsiktig smil. Oven var ikke i stykker den. Jeg hadde kommet borti barnesikringen da jeg vasket den!!! Jeg visste ikke at den hadde barnesikring engang. Hva pokker er vitsen med barnesikring i et hus med bare voksne? Jeg bare spør. De gjør sånt for å drive meg til vanvidd!

Jeg har begynt på jakken igjen, med mindre pinner.