Fortsatt i farta

Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg ikke liker Aberdeen noe særlig. Det er ikke noe spesielt galt med byen, den er bare så utsigelig grå, bygd av granitt som den er. Butikkene er kjedelige. Store kjeder uten mye personlig preg. Og det regner alltid når jeg er her. Men i dag har det vært frost og sol. Du verden som det hjelper. Byen blir pen. Det glitrer i granitten når solen skinner på den.

Vi kjørte opp på søndag og jeg er på "besøk" hos DH. Siden han jobber her har han sin egen lille leilighet på 2 rom og kjøkken og er *"ungkar" 5 dager i uken. Du verden som jeg klør i fingrene etter å forandre. Og jeg gjør det jo stadig. Kjøper gardiner og puter og bilder. Men jeg tror faktisk at om jeg ikke hadde gjort det, så hadde han vært like lykkelig med bare vegger og et ullteppe foran vinduene. Snodige greier.

Men her sitter jeg altså. Jeg har aldri forstått det der med "å sove på forhånd". Dere vet; "Jeg må legge meg fordi jeg skal tidlig opp i morgen". Jeg blir jo ikke trett før i morgen kveld fordi jeg må tidlig opp i morgen. Jeg kan ikke sove på samme måten som en setter penger i banken. Vel, når sant skal sies så er det å bli trøtt om kvelden ukjent land for meg - uansett.

Pus skal nå være Bykatt noen uker og fordi det da er veldig, veldig synd på henne, stakkars liten, så får hun full inntogsrett til soverommet og hun foretrekker å sove på min hodepute. Jeg må vinkle meg rundt henne. Med andre ord - jeg må sove på DHs hodepute og han må ha hodet hengende utenfor sengen. Vel, det er han som syns mest synd på henne og litt rettferdighet skal vi ha i verden.

Jeg har pakket ned strikkepinnene og 2 nøster sokkegarn - jeg regner med å gå litt amok i garnbutikker der hjemme. Vi sees.