tirsdag 17. mars 2009

Plassproblemer

Da disse husene ble bygd for sånn rundt 300 år siden eide ikke folk så mange ting. Ihvertfall ikke de som bodde her oppe. Fattige gruvearbeidere eide omtrent ingen verdens ting. De bodde på ett rom og var glad de holdt varmen. Da var det kanskje ikke så rart at oppbevaringsplass ikke sto høyt oppe på ønskelisten. De hadde ingen ting å oppbevare.

Og her har jeg to sånne hus slått sammen, bygd på bak og har så mange ting som trengs å bli oppbevart at jeg ikke vet min arme råd. Rommene er så små, det er ikke plass til så mye. Oppe er det skråtak og ikke plass til så mye mer enn senger, nattbord og noen få skuffer. Jeg har ting i kister og esker i alle kroker og kriker og har benyttet hver eneste lille plass jeg har funnet. Og enda tyter det ting ut overalt.

Så nå har jeg anskaffet en snekker. Det ble bygget et kjøkken bak her på 60-tallet engang. Og over det er det plass. Ikke mye plass, bare det som er fra kjøkkentaket og opp til taket over. Men snekkern har fått beskjed om å sage i veggen eller taket eller begge deler, lage en dør så jeg kan komme meg inn og finne en løsning på problemet mitt. Og det har han holdt på med den siste uken.




Her kan jeg jo få inn alt mulig. Kofferter, bagger, gummistøvler og kasser med bøker jeg ikke har plass til og hva det nå er alt sammen. Han har til og med lovt meg hyller til å ha sko i og stang til å henge klær på. Så ganske snart nå kan jeg rydde - og jeg gleder meg.

Men jeg lurer litt på hvordan de greide seg, de som bodde her før? Det er et lite gruvearbeider-museum i neste landsby, ett av husene er innredet slik de hadde det her for en 300 år siden. Et lite rom, et bord og et par krakker, en seng med skuffer under til de minste barna og halm på jordgulvet. Grue i ene veggen og trelemmer foran vinduene.

Gruvearbeiderne måtte selv betale for vokslyset de hadde i hjelmen, uten det kunne de ikke arbeide - og det var ikke alltid de hadde penger nok. Og kunne de ikke arbeide, fikk de ikke lønn. Det er egentlig ikke til å fatte. Ungene jobbet i gruvene fra 8-års alderen.

Det var steder bare de minste barna kom seg inn. De tro stenen etter seg i tretrau. Det står et sånt oppe på museet og jeg greide nesten ikke rikke det av flekken. Bly er drabelig tungt.

Så folk hadde vel annet å tenke på enn hvor de skulle gjøre av alle eiendelene sine. Vi er så forferdelig bortskjemte, vi vet det bare ikke. Vel, vi gjør det - vi tenker bare ikke på det så ofte. En skal jo ikke sitte å ha dårlig samvittighet for at en har det bra heller. Men av og til kanskje - burde vi huske at det ikke alltid har vært slik - og at det fortsatt ikke er det for alle. Vi er heldige, det er vi.







14 kommentarer:

marit sa...

" Jammen jeg har jo ingenting å ha på meg!"- og så er klesskapet fullt av klær...Vi ER bortskjemte. Jo større husene blir, jo mer får vi plass til, og jo mer MÅ vi ha. Merkelig det der. Men vi har kanskje for god tid? Jeg skal vel kanskje ikke snakke for høyt- jeg er en hamstrer...av typen "kjekt å ha". Vi mista huset i brann for 5 år siden- mista rubbel og bit- men det skulle en ikke tro nå, skuffer og skap er fulle av ALT, både nyttig og skapfyll...
Lykke til med ombygginga- plassen blir kjekk, men jeg misunner deg ikke byggerotet...;-)
Ha en flott dag!

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Å jo, vi er bortskjemte med ting. Men det er jo sånn tida er.
Lykke til med ombygginga.

Stubbetufsa sa...

Før i tida hadde de vel bare et par skift med klær, og finklær på kistebotn. De hadde ikke råd til luksus, sånn som vi har hatt. Jeg skriver "har hatt", siden det nok blir hardere tider. Men vi lever i et overflodssamfunn. Vi som vaks opp etter krigen ble opplært til å ta vare på alt. For det kunne komme til nytte. Klær som var for stygge, ble mattefiller, eller sydd sammen til gangmatte. Ødelagt mat og annet matavfall gikk til grisen. Heldigvis hadde vi ikke plast.
Men gratulerer med forhåpentligvis bedre plass. Jeg måtte gi til loppemarked for å få bedre plass...

Røsslyng sa...

Om ikke huset ditt har så mye plass til alle nåtidens ting og tang så rommer det da ihverfall en masse historie ;)
Lykke til med ombyggingsprosjektet!

Anonym sa...

Man får sine påminnere en gang imellom, og det er nyttig. Bare tenk på det med vokslyset, det sier sitt..
Hadde en enda bare hatt sitt eget rot! Men nei da, det er pappeske på pappeske med innehold etter div dødsbo. Jeg er ingen hamstrer, men lever sammen med en.. og alt kan ikke kastes heller. Når det ikke engang skal selges eller gis bort så får man tilslutt ett plassproblem.
Lykke til med litt bedre plass!
Klem

Beyla sa...

En ting er å være bortskjemt - en annen å hamstre! Jeg hamstrer garn og antikviteter. Utover det tenker jeg at det meste i universet kan be replaced.
Ombygging høres nå alikevel salig godt ut... vi er ikke mange her, og ikke har levd særlig lenge heller, og alikevel ble jeg simpelthen sjokka over mye fjas vi eier og har når vi flytta! milde! du har bygga deg mere rom så du kan fylle de andre med garn, du! BUSTED!

RigmorNY sa...

Som andre sier her, så hadde de vel ingenting til overs å plassere bort. De eide vel bare det de sto og gikk i. Dette sier vel noe om at vihar det veldig godt i dag, vi har det vi trenger og mer enn det. ;) Jeg digger hus med sjel og historie. ;)

ANNEPÅLANDET sa...

Du har jo helt rett - vi er så bortskjemte! Men jeg er veldig takknemlig for at vi har det så godt. Farfaren min fortalte meg at da han vokste opp, tidlig på 1900-tallet, hadde de bare ett par sko hver. Det var syv søsken som skulle arve dem etter hverandre, så for å spare på skoene, gikk de barbeinte hele sommeren. Jo, jeg er takknemlig for at det er bedre tider nå!
Lykke til med ombyggingen!

Anonym sa...

Ja, tenk på hvordan alt var før, og vi som klager over det ene og det andre!!
Jeg skulle gjerne hatt mye bedre plass jeg også, men da hadde jeg sikkert fyllt opp der også, og så er det samme leksa ommat og ommat.
Men heldig er du som bedre plass......;)
Egentlig skulle vi ha kasta alt som ikke ble brukt på 1 år. Og hvis vi kjøper noe nytt, må noe gammelt ut......Men det er såååå vanskelig!!! Bare tenk på alt garnet. Kan jo ikke kaste noe av det, iallefall!!!!

Nikoline sa...

Jammen er me heldige,ja! Og burde setta meir pris på det enn me gjer... Og jammen er det godt at verden har gått framover,sjølv i gruvearbeidet! Me kan nok ikkje fatta i heile tatt korleis det var!
Hytta vår er eit hus frå 1937,og der finns ikkje skap i noko rom,kun eit kott på gangen i 2,et.Her budde ein familie på 4 i 2. og to gamle damer i 1.et. Trur ikkje ein treng 300 år tilbake heller,før ein ser kva me har i forhold til generasjonar før oss... Hugsar også godt at bestemor hadde nokre klesplagg hengande på veggen i soverommet og resten i ein kommode... kleskap fanns ikkje..
Ja,me har det godt,du....
Ha ein strålande dag :0)

Anonym sa...

Ja, vi er priviligerte.
Men jeg vet hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde for masse plass, for jeg bare *elsker* å kvitte meg med ting, til og med bøker:-o! Og om sommeren har jeg lyst til å kaste alle vinterklær på dør, om vinteren vil jeg kvitte meg med sommerklærne, men det har jeg hittil til en viss grad klart å la være

men egentlig er jeg ikke bedre enn noen andre, for hva skulle jeg gitt bort hvis jeg var gruvearbeider? Hm.....nei, jeg er nok i bunn og grunn en liten materialist jeg også...

Sonja sa...

Ååå nå ble jeg litt missuelig.I det forrige huset vi bodde i tok vi også hull i veggen fra soverommet vårt inn til et rom som var en halv etasje høyere opp.Det var over kjøkkenet og var 11 kvadrat m.Vi satte til og med inn vindu.Rommet ble bare kaldt skapet,fordi en veninne av meg trodde det var et skap vi hadde bygget.
Vi hadde et hus i fem plan,og på toppen var skapet.Jeg savner ikke alle trappene og huset,men skapet,det savner jeg virkelig.
Det er ikke pent av deg og minne folk på sånne ting.

Gratulerer.Du kommer nok til å få plass til mange skatter der.

TorAa sa...

Du har så uendelig rett:
Vi er skikkelig bortskjemt i våre dager, og jeg kan ikke annet enn å beundre våre forfedre når det virkelig går opp for oss hvordan de strevde for livets opphold.
Ikke rart mange emigrerte fra Irland, Skotland og Norge og fikk sitt promised land. Ja, det er faktiske disse tre som har den største andelen av befolkningen som utvandrere til Amerika.I Nord Dakota er fremdeles 1 av 3 av norsk avstamming og i Minesota 1 av 5.

Tonje sa...

Ja, vi har vel litt for mye alle og enhver... Kan tenke meg det blir deilig med litt ekstra rom å lagre ting på...