torsdag 21. mai 2009

Steinur


Dette er Steinur. Han er et troll. Han er foreløpig bare et lite troll, ikke stort større enn en stubbe, men når han blir større blir han veldig stor.












Men Steinur har ikke lyst til å bli et troll når han blir stor. Han syns det er gørrkjedelig å brase gjennom skogen og skremme vettet av mennesker på bærtur og han liker ikke å kaste kampesteiner etter kirketårn. Gammeldags og kjedelig, det er hva det er. Hva er vitsen liksom?


Da Karigurine fra lenger nedi ura sa at han hadde øyenvipper som en engel - da skjønte han det plutselig - at han sikkert var blitt forbyttet ved fødselen. At det er engel han egentlig er.

Han har jo bestandig visst at han er anderledes enn alle andre. Mye penere liksom. Og klokere.
I hvertfall mye penere og klokere enn storebroren - han tenker bare på prinsesser og gull og sånt tull. Og graut. Ordentlig grauthue er han. Tufsen. Enn å bli så sint bare fordi Steinur lånte staskofta hans. Han skulle jo bare se om den passet. Og den brant ikke helt opp heller. Den brant bare litt. Bittelittegrann svidd i kantene bare.


Han har aldri møtt en engel, men han vet at de har vinger og spiller på harpe. Han er ikke sikker på hva slags vinger de har, men siden sommerfugler er så pene regner han med at de er omtrent sånn.

Han fant et gammelt skjørt som noen hadde slengt ifra seg nede i skogen. Fullt av kongler var det også. Så han tok det og laget seg vinger sånn at han kan trene litt liksom - før hans egne vokser ut. For det gjør de nok bare han greier å oppføre seg engleaktig nok.


Han er ikke sikker på hva han skal gjøre med halen sin. Har engler haler? Han tror de fleste har haler egentlig.


Han har jo ingen harpe og ikke vet han hva det er heller, men han er skikkelig flink på klakkerne sine. Han kan spille masse med dem.

Han tror at han vil hete Rafael. Kanskje han burde spørre Karigurine hva hun syns? Han håper hun blir ordentlig imponert nå. Dessuten så er Karigurine ganske som en engel selv, det syns nå Steinur.

16 kommentarer:

marit sa...

Så det var DER skjørtet til Tusse havna! Bra at noen kunne bruke det, når hun klarte å rote det vekk sjøl!
Jeg har sansen for sånne trollengler som Steinur;-) Kanskje han kan skifte navn til Steinel når han får helt egne vinger?

Litt om alt sa...

Det er det mest bedårende vesenet jeg noen gang har sett! Karigurine gleder seg nok veldig til å få besøk, synes nesten jeg aner en liten forelskelse her.. Da kan se sitte sammen på enga, spille klakker og synge med de stemmene de har, og se på sommerfuglene...

Anonym sa...

For et herlig engletroll...og med sin helt egen historie

Du er helt utrolig vet du, som skaper disse små ;)

Ha en flott dag!!

Trultemor

Gamleheksa sa...

Hehe, hvor tar du det fra??? Fantasien er det lite å si på der oppe i høylandet.

Røsslyng sa...

En sjarmerende liten fyr! :)

Beyla sa...

Nei for nydelig kar! Og han har jo helt rett - hvorfor være troll hvis man vil være engel? Og i min verden, hvorfor være engel når man vil være troll..? :D

Flott er han, med klakkene sine. Du er helt utrolig du ruth, du skaper jo en hel virkelighet rundt de nydelige småmenneskene! *klem* til deg

Annepålandet sa...

For en supersøt trollengel! Han ser jo helt levende ut - og kreativ er han også! Det beste englenavnet syns jeg er Umuriel - fra Jostein Gaarders adventsbok Julemysteriet. Har du lest den (det er en barnebok da, men jeg er jo litt barnslig).

Nå har jeg vært inne på bloggen din i flere minutter uten å bli kastet ut. Kanskje feilen har blitt fiksa?

cille sa...

For et herlig lite troll! Skikkelig festlig! Koslig blogg du har, kommer gjerne igjen!

Spurven sa...

Skulle ikke du skrive bok snart..?:-) For kunsten kan du jo, det ser man.

Det er ikke alle forunt å skape slike fine ulltroll - og attpåtil lage en historie rundt dem. Men du kan det!

God helg!

Stubbetufsa sa...

Æ e våt i auan igjen! Må visst ha nye brilla, snufs! Ja, du Ruth, du kainn få sagt det...

Muffin sa...

Søte Steinur! Ja det finnes vel mange av hans art i de skotske heier. De dukker vel fram en etter en, eller stikker frem, bokstavelig talt.
Jorull hilser så mye, hun lurer på om Steinur har noen sauegener også, og ikke bare slektskap med englene? Det er det med ull, og avsmak på å ødelegge kirketårn. Jorull kjenner seg veldig igjen der.

Merete sa...

Troll med sjel og englevinger! Takk for presentasjonen. Håper du kan få litt flere soldager snart, som du bare kan nyyyyte.

lise sa...

For en herlig trollkar! Et fantastisk stykke arbeid.

Tonje sa...

Fantastisk! Et helt nytt eventyr! Steinur ser mest ut som en liten engel... vakker og ven...

sipusa sa...

Fin liten kar det der.
Er jo lov å være litt annerledes, selv om man ikke blir anerkjent med en gang eller av alle.

Gleder meg til å komme på besøk. Får sende en mail fra Glasgow når jeg vet hvilket tog jeg kommer med:-) Men jeg har ikke så lyst til å reise rundt for tiden så hvis jeg kan få slite på gjestfriheten din noen dager så ville jeg bli svært takknemlig. Skal være veldig snill;-)

Berit T sa...

ÅÅÅ denne var til å bli glad i,
noe så fint, du er bare så flink til dette å forme i ull, og å skrive fengende!!
De får sjel som et levende vesen...

Ha en fin uke videre.