Mere regn

På lørdag bestemte vi oss for å reise fra regnet.
Vi satt oss i bilen, picknic-kurv pakket og med kaffe på termos. For et eller annet sted må jo selv regn slutte.

Vi satte nesen for the Trossachs. Det er en national naturpark i områdene rundt Loch Lomond, nord-vest for oss. Og ganske riktig, der skinte solen, det var varmt og det var vakkert.




Det virker nesten litt norskt. Vann, skog og fjell.
Bekker og blomster. Det gjorde inderlig godt. Det kan bli litt vel mye nakne åser til tider.








Området er virkelig nydelig, med masse natur og små koselige byer. Veiene er kronglete og trange, men det kan være koselig det også.

Men etter noen timer måtte vi vende hjem og et par mils vei før vi kom frem så det sånn ut gjennom bilruta;


I morgen skal det bli enda verre ifølge meteorologiske. Det er flomvarsler og hva har du - det kan da ikke være rettferdig?


Så det var ingen som trodde at jeg strikket tversoversløyfer til verdig trengende?
Selv syntes jeg det hørtes veldig så plausibelt ut.



Nei, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg måtte bare strikke lapper fordi alle andre gjorde det og jeg hater å føle meg utenfor.
Så sånn ble sløyfene mine seende ut etter at jeg strikket dem sammen.

Jeg brukte restene av et par nøster med Kauni som lå her og rullet omkring. Pluss noen andre smårester jeg hadde. Det gikk vel med litt over 200 gr. på pinner nr. 4,5.










Og sånn ble den etter et par kraftige omganger i vaskemaskinen. Jeg glemte å strikke hank selvfølgelig, så den får komme senere.




Ser det ikke herlig innviklet ut? Men det var egentlig ikke det, den var faktisk ganske enkel å strikke.
Oppskriften er en gratis Ravelry en og ligger her.

Jeg forandret bittelitte grann . Jeg strikket inn noen shortrow omganger øverst sånn at den ble litt rettere i kantene. Og jeg strikket IKKE noen I-cord rundt kanten oppe.
Hellanfred, det er jo verre enn å strikke lapper. Jeg strikket bare noen omganger rett og da ruller jo kanten seg av seg selv. Og så strikket jeg bunnen litt bredere enn den som var i oppskriften.

Nå må jeg bare få sydd i et for - og kjenner jeg meg selv rett (og det gjør jeg nok) så kommer det vel til å ta vintrer og vår før det kommer så langt. Jeg liker nemlig ikke å sy for heller. Har regelrett aversjon mot for.

Her er hekleteppet mitt i helfigur. Det er jo ikke noe egentlig i veien med det - og bevare meg vel, jeg liker da heklede tepper. Jeg har et par jeg bruker hele tiden, men de har jeg ikke heklet selv.

Da jeg for over 30 år siden heklet dette teppet ble jeg så lei av det at jeg ble kvalm bare jeg så det. Og det har ikke gitt seg. Men kanskje jeg burde tilgi det nå. Det er ikke sydd ordentlig sammen og det fikk aldri noen kant, men kanskje jeg kan bruke det i solstolen? Uten kanter. for ikke om jeg så mye som nærmer meg dette med en heklekrok. Fysjom.