I dag kom det jammen meg enda en pakke i posten. Enda flere Seigmenner!!
Denne gangen var det Ati som hadde tenkt på meg. Jeg er fullstendig flabbergasted - som de ville sagt på engelsk. (Er ikke det et herlig ord?)
Ati er et forholdsvis nytt bekjentskap i Blogglandia. Hun lager de vidunderligste ting av papir og stoff og jeg må stadig innom for å beundre kunsten hennes.
Tusen takk skal dere ha, LOA, Anne og Ati, jeg hadde aldri trodd jeg kunne bli rørt av seigmenn - men det har jeg blitt altså. Og de skal nytes, hver eneste en av dem.
Jeg liker ikke å ha flere ting på strikkern samtidig. Jeg blir helt stresset av det. Men midt i andre sokken fikk jeg fnatt.(Er FNATT en diagnose eller et symptom foresten?)
Jeg strikker med pinne nr. 2 og jeg har strikket og strikket. Og så slo altså fnatten til for full styrke og jeg måtte legge dem tilside en liten stund.
Oppskriften sto i et engelsk strikkeblad, de heter Sami og blir nok ferdige om ikke så veldig lenge.
Som pausestrikk valgte jeg et mønster som sto i et Maskerade-blad jeg kjøpte da jeg var hjemme i Norge på ferie. Maskerade nr. 3.
Garnet kjøpte jeg da også. Iris Alpakka fra Rauma. Det er tykt, mykt og aldeles nydelig. Jeg skulle jo ha kjøpt med meg mange flere nøster, men det gjør jeg neste gang jeg er hjemme.
Det må bli praktfulle skjerf og sjal av det, jeg kan ikke tenke meg annet.
Men akkurat nå blir det vest. Den strikkes i riller og på pinner nr. 6. Rene ferien etter sokkestrikken. Og så tenkte jeg at ryggen min blir glad for noe varmt.
Den er fremdeles like umulig. Det pleier å gi seg etter 3 - 4 dager som regel, men denne gangen har den visst tenkt å gi meg en lærepenge for livet. Seigpining er hva den driver med.
Og så har jeg fått litt problemer med ynkingen. Det høres mest ut som stønn, syns jeg og det er da noe bare menn driver med, er det ikke? Vi kvinner ynker oss. Men jeg er ikke sikker på hvordan et ynk høres ut. Hvis det er det en ser på gamle filmer hvor en legger håndbaken mot pannen og glir langsomt ned på gulvet med en sånn bitteliten lyd - så er ikke det noe for meg i min tilstand nå altså. Jeg kunne ikke gli langsomt ned på noe som helst om det så gjaldt livet. Det er mest kryping og rulling og krabbing som gjelder nå og lydene blir deretter. Herrejemini, kanskje jeg ikke er yndig mere? Jeg må finne frem noe rosa et eller annet i full fart. Rosa pysjamas kanskje? Jeg har noen med søte hjerter på. Natta dere.
10 kommentarer:
Hei, du kan få sagt det du. Det er morsomt å lese når du skriver. Håper inderlig du blir bedre i ryggen din. Ha en fin dag. :-)
Jeg tror fnatt er en diagnose og det eneste som hjelper er seigmenn :) og strikking i alpakka. Det varmer aldeles nydelig på støle (gamle, NEI!!!!) kropper;)
Så snille folk er da, som holder deg med søtsaker, jeg er imponert. Og du; ingen med vond rygg er yndige..... ung eller gammel.
Fnatt er definitivt en diagnose, jeg har den og er relativt hardt rammet i perioder. Som jeg pleier å si; Det er godt vi er fler ;)
Stønning hører ett skikkelig, grepa kvinnfolk til!! Yndig stønning lar seg gjennomføre ved å la stønnet komme gjennom en munn med lebestift, lipgloss, lebepomade eller ingenting på...det viktigste er at stønnet virkelig høres og gir uttrykk for hvor vondt en har det. Tar omgivelsene ikke den stønnende på alvor så kan en legge inn ett uvkvemsord eller ti. Med rosa pysj på vil det aldri bli stemplet som "ikke yndig"
*holder tomler og tær for at vondten din forsvinner snart*
KLEM
Jeg fant fra Ole Brum "pysjen" min igår..... hehehehehe
Er vel ikke helt fornøyd med at det bare er noen ørsmå øyeblikk med JD - men nå var det jo igrunn Heath Ledger sin film, helt til han vandret heden....
Men, allikevel ble jeg såpass nysgjerrig på den etter hva du skreiv! Da får jeg sukke i de små øyeblikkene jeg kan! *s*s*
Håper ryggen faller på plass snart!
~sukk og stønn~ her idag! *S*s*S*
Jeg ville ikke skryte av det om jeg hadde fnatt, er ikke det det samme som skabb?
Jeg må vel vise deg hele den løperen, får manne meg opp i kveldingen så får du bare følge med!
Angående tempo på mine sting.. jeg lurer på om du ikke jukser og bruker strikkemaskin, det formelig SPRUTER strikkeplagg fra pinnene dine.
Klem - og husk tannpussen! Unner deg hver eneste en av de seigingene.
Du har ju fått sega män och de hjälper mot allt!
Ha en mysig onsdagskväll.
Kramis Birgitta
Får håpe ryggondet gir seg snart. Imens får du sitte stille (eller det skal man vel kanskje ikke gjøre når man har vondt i ryggen) og nyyyyyte seigmenn til de tyter ut av ørene på deg... De sokkene blir jo lekre da, selv om du får litt fnatt...
Fy fillern! jeg må virkelig le av de ynekligestønnebeskrivelsene dine.
(Sånn alvorlig et sekund så passer jeg på å si god bedring!)
Godt du har seigemenner å trøste deg med da og DE er så aldeles uten ryggskavanker, myke gode og søte:)) (utenom skrikerungene da!)
Fnatt er nok en diagnose, en ganske alvorlig en. Er ikke lenge siden jeg hadde et snev av det...av en eller annen grunn. Eller forresten, så har jeg ganske mye fnatt nå også!! (pga the neverending snørrestory)
Ha en riktig god natt:)
trultemor
Nå begynner jeg å bli bekymret for om du får Karius og Baktus på besøk. Så mye seigemenn kan da ikke være bra! He-he!!
Sokkene dine blir flotte så jeg håper fnattenn forlater deg slik at du gjør dem ferdig. At ryggen plager deg er jo dumt, kanskje du burde få noe behandling !
På tross av ond rygg så håper jeg du fortsatt får ei fin uke.
Jeg er sannelig ikke sikker på om fnatt er symptom eller diagnose - men jeg skjønner godt at du får det av å strikke på pinner nr 2.
Det høres ut som den ryggen din kunne trenge behandling - hos kiropraktor e.l. Men siden du bor i grissgrendt strøk og bilen din er på verksted, er det vel ikke bare bare. Ikke er det lett å kjøre bil heller, når ryggen ikke vil. Huff. Jeg håper det går fremover og at du blir gradvis bedre (eller enda bedre: Plutselig bra - hvis det er mulig da). Det er jo noen som hevder at GÅ-ing hjelper mot all ryggvondt, men jeg vet ikke jeg. Har du prøvd det? Gå og ligge, IKKE sitte og stå.
Uansett, hver eneste seigmann er deg vel unt!
Legg inn en kommentar