Fæææærdig!!!!!!

Jeg tror ikke jeg har slitt så fært med et par sokker noen gang.   Disse var virkelig vanskelige å få ferdige.  Strikket på pinne nr. 2 og  av en av gevinstene mine fra Ravelry,  Rainbowdash sitt garn, Blue caves.   Men hellandussen for et kjedelig mønster å strikke.  Jeg fant det i et engelsk blad, Sami heter det og jeg skal aldri strikke det igjen eller be andre om å gjøre det. Pføy!  Jeg syns jo de ble litt fine til slutt alikevel, men det er fare for at jeg må gjemme dem bakerst i en skuff en ganske så lang stund. Flere år muligens.  Akkurat nå orker jeg ikke se på dem engang.

Ikke for at jeg trenger å bruke sokker akkurat nå.  Det er 14 varmegrader ute.  Vi har et forferdelig vær.  Flere byer er oversvømt, folk har blitt dratt med av flommen og mange av veiene ligger under vann.

Vi bor så høyt oppe at vannet renner unna, problemet her er at gruvegangene som ligger som et nett under her fylles.  For en stund siden var det et geni som fant ut at de skulle helle sement, stein osv nedi gruvegangene.   Det var etter at hun som har ungdomsherberget våknet en morgen og fant ut at hun hadde et 30 meters dypt hull midt på gårdsplassen.  Men når de blir fulle av vann sånn som nå så sprenger det seg ut andre steder.  Veien har rast ut et par ganger pga det.

Det er visst flere av dere som lurer litt på hvordan jeg havnet her.  Jo, det er i grunnen enkelt fortalt det.
Jeg og et par venninner hadde vært ute og spist en bedre middag og bestemte oss for å gå på en klubb etterpå for å  dele en flaske vin.  Mens vi står ved baren kommer det en alvorlig ung yngre mann og spør pent og meget høflig på engelsk om jeg ville danse. Det sa jeg ja til, men han eide ikke rytmesans så jeg gikk tilbake til jentene etter en liten stund. Han kom etter, stilte seg ved siden av  meg og begynte å prate.  6 år senere giftet vi oss og jeg flyttet hit.  Det er 14 år siden. Så sånn var det.  Vi har aldri danset igjen foresten.

Han kom seg ikke hjem denne helgen  fordi bilen hans fikk plutselig alderdomssvikt og står på verksted.  Så her sitter jeg alene i øsregnet og kjeder meg litt.

Jeg mente jeg fikk gjøre det beste ut av det og slå litt ut med håret.  Hvis noen for 30 år siden,( ok, 38 år siden da), hadde fortalt meg at jeg skulle "feste" en fredagskveld, sittende i sofaen mutters alene med strikketøy, eplekake og seigmenn hadde de blitt sett på med et blikk så fylt av så dyp tenåringsforakt som det er menneskelig mulig å få til. 

På den annen side, hvis noen hadde bedt meg gå ut klokka 6 på kvelden og feste sammen med en haug med folk, høre på musikk med lydnivå som ligger godt over smertegrensen og lys som blinker  -  helt til 4 om morgenen nå, så hadde jeg lagt meg ned og grått i ren og skjær fortvilelse.




  

Jeg fikk  endelig til en versjon av de shortrow-vantene som jeg ble fornøyd med.

Det tok  litt under et 50 g nøste med Drops alpakka og de sitter virkelig godt på hånden.
Jeg kan jo ikke påstå at jeg har laget mønster egentlig, siden jeg rett og slett stjal ideen, men om noen er interessert så kan jeg jo skrive ned fremgangsmåten.  Si i fra i såfall.


Jeg har vært og stjålet mere jeg. 
Jeg så en halsvarmer inne på Anne på landets
blogg.  Praktiske Petra.

Jeg ville strikke med det Iris-garnet jeg hadde strikket meg vest av og det passet i grunnen ikke til oppskriften, så jeg mekket litt igjen.

Jeg strikket den i rillestrikk i steden for patentstrikking og for at den ikke skulle bli trang og ekkel så strikket jeg en shortrowkant hele veien.  Altså - strikket 5 masker, snudde, strikket tilbake, snudde og strikket hele raden tilbake hele veien.Det gjorde jeg på begge sidene på hver omgang.

Jeg laget et "knappehull" et stykke innpå skjerfet også, sånn at jeg kunne tre knytedelen igjennom.  Men når jeg finner et garn som passer blir det nok noe ordentlige Petraer også. 

Etter at jeg ble ferdig med de forb - de forj -   de sokkene følte jeg ikke for å strikke noe mere komplisert enn dette;

Det er en av Ravelrygevinstene mine det også. Bittelitt BFL-garn og en pose lavendel fra The Knitting Goddess, men det er jo også en ypperlig måte å få brukt opp alle de smårestene som blir igjen etter sokkestrikk.

Jeg lærte å strikke på denne måten av kusine Julia da jeg var bare jentungen og det ble mest brukt til skjerf, men jeg tror aldri jeg har sett noen andre her strikke sånn så kanskje jeg skulle fortelle hva jeg gjør?

Altså, det over her er den ene siden - dette er den andre; rettstrikk på begge sider, strikket på to pinner.

Og i midten er det åpent.

Jeg trengte 24 masker for å få bredden. Da må jeg legge opp for begge sidene og det blir da 48 masker. (Se! Jeg kan regne)

Strikk 1 maske rett,  løft neste maske av som om den skulle strikkes vrang av med tråden foran. Gjenta dette hele tiden og på begge sider. Husk at første maske på pinnen må strikkes også. 

Når den har blitt så lang som en vil ha den så må man fordele maskene over på to pinner. Det er litt vrient fordi man må plukke opp annenhver maske, men det går.  I dette tilfellet puttet jeg lavendelen oppi og strikket de to pinnen sammen to og to masker (en fra hver pinne) sånn at jeg satt igjen med 24 masker.

Skal det bli skjerf strikker man bare maskene sammen to og to og feller av og vil en hå åpning i begge ender kan man legge opp med en provisorisk opplegg og plukke opp maskene etterpå. 
Det er ikke så ofte jeg strikker på denne måten, men det er lurt når en skal strikke småting og ikke gidder å styre med 5 pinner.   Og så er den fin å bruke når man vil ha ekstra tykk kant øverst på tovatøflene.

Jeg har fått blomster på høstkaktusene mine også.  Det må jeg vise frem.  Det har aldri skjedd før og jeg vet ikke hva jeg har gjort riktig denne gangen.  Så vidt jeg vet har jeg oversett dem fullstendig - kanskje det var det som skulle til?

Jeg kjøpte en blomst da vi var på Ikea forrige helg. Jeg kjøpte den kun fordi den var så inne i hampen stygg. Styggeste blomsten jeg har sett noen gang og jeg ble helt lei meg på dens vegne. Tenk å bli født som blomst å så se sånn  ut? Ikke fikk jeg med meg hva den het heller.

Men den skal få lov til å stå i kjøkkenvinduet og være så stygg den bare vil. Og ikke skal jeg fortelle den eventyret om den forbaska andungen - jeg kan ikke fordra det.  Hva søren hadde H.C. Andersen mot andunger egentlig?  Andunger er helt ok de.