Man Alive!!!

Man Alive! sier man hvis man blir så til de grader forbauset og overasket at man føler behov for å benytte et kraftsalve uten å risikere å få munnen vasket med grønnsåpe.

Da jeg kom hjem etter å ha vært i Glasgow noen dager lå det beskjed på dørmatten min om at det lå flere pakker til meg på puben.

Og dette er altså det som var i pakkene. Seigmenn, fruktige damer og sure unger og til og med ordentlig melkesjokolade. I bøtter og spann!

Ufattelige mengder av Labanere i alle variasjoner - til meg. Som jeg skal ha og spise opp - helt alene. Jeg kan fråtse i seigmenn av hjertens lyst - det er nesten ikke til å tro.

Det er Anne på Landet og Litt om alt som forbarmet seg over meg etter at jeg spiste opp alle Seigmennene mine i strikkefrustrasjon og beklaget meg her i bloggen. Takk!! sier jeg. Mange tusen slags mange takk. Jeg ble så aldeles inderlig glad og blid.

Som sagt, jeg har vært i Glasgow noen dager. Barnet hadde problemer med sentralfyringen igjen og det skulle komme en reparatørmann en eller gang mellom klokka 08.00 og 16.00 og han hadde liten lyst til å ta hele dagen fri så jeg tilbød meg å sitte reparatørvakt. Og da ble jeg like godt hele uka.

Jeg hadde et lite "uhell" her med en kommode som jeg mente jeg skulle bære ned fra loftet. Midt i vindeltrappa bestemte ryggen min seg for at dette var den ikke villig til å være med på og slo seg fullstendig vrang. Men jeg måtte jo enten opp igjen - eller ned - og rygg eller ikke rygg - midt i trappa, balanserende med en kommode i armene kunne jeg ikke bli værende.
Vi har ikke blitt venner igjen etter det - ryggen og jeg og jeg mente jeg kunne like gjerne sitte hjemme hos Barnet og ynke meg. Der var det i hvertfall noen som hørte det. Det er så kjedelig å ynke seg helt alene.

Jeg klarte å kle på meg ved å legge buksa på gulvet, trå oppi og så bruke en metallkleshenger til å trekke den opp med og jeg har sko som bare kan smettes på. Den skal ikke komme her og tro at den kan bestemme over meg, nei. Dessuten finnes det smertestillende. HA!

Jeg kom meg til og med litt ut. Vi var på kino og så The Imaginarium of dr. Parnassus. Som jeg vel har sagt før; jeg liker surrealistiske ting og det var den så det holdt. Mørk og magisk og fantastisk.

Vi var ute og spiste japansk også og jeg fikk mitt
sedvanlige glass med grønn te med sjasmin. Nydelig.















Det er ikke så mange japanske restauranter i Glasgow, men OKO i Queen street er absolutt verdt et besøk om dere skulle være på de kanter og har sansen for rå fisk ( det er jo ikke alle som har det).

Håret mitt som har sett ut som en forvirret gulvmopp
etter styling det ble utsatt for fikk seg en liten klipp også og jeg kom meg innom en charity-butikk og fikk fylt på nattbordsbibliotket mitt. Jeg syns jeg fikk gjort mye jeg.

På torsdag ble Guy Fawkes feiret på vanlig vis med
fyrverkeri og brenning av Guy Fawkes-dukker.
Pusifer fikk store problemer med nervene av alt bråket og satt under kjøkkenbordet hele natten, stakkars liten og har bare såvidt begynt å komme seg igjen.

De feierer at katolikkene ikke greide å sprenge Parlamentet i lufta med dynamitt i 1605. Guy Fawkes ble tatt på fersken sittende på dynamitten og ble torturert og dømt til "henging, strekking og partering", den vanlige dommen for forræderi. Jeg syns når sant skal sies at det ikke er så mye å feire. Jeg er litt sær sånn.



Så til dere som venter på pakke fra meg;

Poststreiken ble slutt på torsdag og jeg sendte pakkene da. Damen mente det ikke skulle ta mere enn 4 - 5 dager til Norge, men - vel - jeg vet ikke helt om jeg tror på det. Det har skjedd før at det har tatt nesten borti 2 uker - og det er uten at det har vært streik.