Sokker og andre vidreverdigheter

Utrolig nok var det oppholdsvær de to dagene det tok å få på plass de nye vinduene.  Og i går fikk jeg vasket ned soverommet vårt sånn at vi kunne bruke det igjen.  Det var litt av en jobb. Hele huset er fullt av murpuss, sagflis og  300 år med oppsamlet støv som befant seg mellom takbjelkene.

Jeg stresset rundt her, vi skulle til Glasgow  for å feire at  Barnet har blitt 31 år gammel så det gjalt å bli ferdig. Da jeg skulle legge sammen sovesofaen her nede ville den ikke.  Den slo seg fullstendig vrang og jeg ble mer og mer irritert. Til slutt fant jeg ut at det den trengte var et par solide spark i understellet - så jeg løftet den opp klar til å sparke  - vel så gled jeg og falt med sofaen oppå meg.  Akkurat da hadde jeg rett og slett ikke tid til å kjenne så mye etter, men ettersom kvelden gikk ble det vondere og vondere i ribbena på den ene siden. 
Det hadde nok gått litt over stokk og stein det der.

Da vi kom hjem var jeg veldig glad for å kunne legge meg i min egen seng.

Jeg våknet klokka 6 i morges av at jeg var våt på bena.  Det hadde blåst opp skikkelig i løpet av natten, presenningene som dekket taket var blåst av  og vannet rant ned rett igjennom taket og opp i sengen til meg.  Og nå var ribbena blitt virkelig vonde.

Takgubbene kom klokka 8 og la over mere takfilt og greier, men klokka 12 måtte de dra hjem for da snedde det så veldig at de ikke greide å holde på lengre. 
DH kjørte tilbake til Aberdeen litt før han egentig skulle fordi veiene blir såpeglatte i sånt vær og her har jeg sittet og gremmet meg.  Jeg har ikke tid til å ha forkvaklede ribben.  Hele huset må vaskes sånn at man kan leve her.  Usj av meg. 
Den eneste trøsten jeg har er at det bare gjør vondt når jeg puster.

Men jeg greide å få ferdig Cookie A sokkene for november  til Alongen på  Ravelry. 
Jeg har strikket et annet par enn det som står i boka denne gangen. (Det er lov å gjøre det tre ganger i løpet av hele alongen).

Jeg valgte Clandestine  som er et gratismønster i Knitty.com denne høsten.   Og de er akkurat sånne Cookie  A sokker jeg liker å strikke. Mønsteret ser komplisert ut, men er ikke det og selv om de ikke er akkurat raske å strikke så er det spennende.

Bildet er forferdelig pga for lite lys, men det er ingen vits i å vente til i morgen heller.  Det er trelemmer foran vinduene for å beskytte dem og jeg har ikke mye lyst til å krabbe over alle de jernstengene for å stå ute i storm og blest å ta bilder.  


Jeg tror jeg skal tilbringe dagen med å planlegge en liten førjulsdepresjon.  En bitte liten en ihvertfall.