Kap. 2

Snekker Mike  pusser opp oppe. Det er murpuss, sagflis - tapet som blir dratt av og en fyr i store gummistøvler som fyker ut og inn med greier og ting i armene.  Jeg har en følelse av at jeg gjentar meg selv her?


Men i dag bestemte jeg meg for å prøve å rydde litt.  Jeg samlet sammen alle interørbladene og hva har du og bar dem ned til Fru Erduheltsikker, som bor et par hus nedenfor her.  Jeg vet hun liker dem.

- "Er du helt sikker på at du ikke trenger dem selv?" sa hun
- "Jada" sa jeg
- Jammen er du heeelt sikker?" sa hun
Jeg forsikret henne om at det var jeg og begynte å rygge opp veien mens jeg forsikret og forsikret.
Da jeg var nesten ved inngangsdøren min ropte hun så høyt hun kunne;
-"Har du slanket deg?"
- "Neida" sa jeg
- "Er du helt sikker? Du ser mye tynnere ut"
- "Neida" sier jeg "jeg er helt sikker på det"
- "Ser hun ikke mye tynnere ut? Jeg er helt sikker på at hun har slanket seg" sier hun til Elektrisetsgubbene som sto utenfor og drakk kaffe av termosene sine.  Jeg ble ikke stående der for å overhøre den diskusjonen - jeg stupte inn døra og laget meg en ekstra sterk kopp  kaffe. Neste gang sender jeg bladene med posten.

Like etter banket det heftig på døra.  Utenfor sto  Bokfinken Knut, temmelig så oppskjørta.
Helt siden i høst har Den Slemme Naboene blitt lengere og lengere i stegene og mer og mer rett i ryggen.  Det er ikke bra det.   Av en eller annen merkelig grunn har han lagt naboen sin for hat.  Han er veganer, herbalist og sier ikke BØ til en mus engang.  Men Den Slemme Naboen hater ham, intenst og heftig.  Nå hadde han vært og lagt 5 digre døde rotter på trappa hans og Bokfinken Knut ville ta bilde - og kunne han låne mitt kamera?  For Bokfinken Knut hater Den Slemme Naboen -  intenst og heftig.  DSN har fått det for seg at det er Herbalisten sin skyld at det er rotter her, men det er da virkelig fordi  han selv legger ut så mye mat til fuglene.

Så nå har jeg fullt av bilder av døde rotter liggende sammen med alt håndarbeidet mitt.  Bevis! Herremin.   For en gjeng!

Jeg lagde meg en  kopp sterk kaffe til.

Ikke lenge etter banket det på døren igjen.  Denne gangen var det Elektrisitetsgubbene.  Nå var de ferdige med å grave og legge ledningene under bakken.  Nå skulle de legge strømledningene inn i husene.   De måtte borre hull igjennom ytterveggen og så måtte vel en del av taket i gangen fjernes sånn at de fikk ledningene inn der.    !!!!!


Han tok et blikk på fjeset mitt og begynte å snakke febrilsk om at det også gikk an å legge en boks på ytterveggen og skjøte ledningene sammen der.  "Vi kommer igjen senere" sa han og forsvant.
Det har blitt mange kopper sterk kaffe i dag.

Men så kom Postdamen med pakker til meg.  

Det var pakke fra Littomalt.    Hun lager (og selger) de nydeligste ting og i pakken lå det  skjerf og pulsvanter.  Jeg har et par av de pulsvarmerne fra før og de går jeg med hele dagen.   En dag fant jeg dem ikke og tok DH på fersken i å prøve å ta dem på seg.  Han frøs sånn på hendene og de så så gode ut.  Makan!!
Men er det ikke lekkert?  Jeg har nettopp kjøpt meg svart vinterkåpe og med dette som tilbehør burde til og med jeg kunne gå ut i sivilisasjonen med hodet høyt hevet.
Tusen Takk LOA, dette var praktfullt.  Og det reddet dagen fra og bli den skrekkdagen den virkelig hadde potensialet til.

Det var en pakke til, men det var noe jeg hadde bestilt.  Metalltråd til å strikke med.  Jeg aner ikke hva jeg skal bruke det til, men tenk om jeg ble inspirert midt på natten til noe som trengte metalltråd og jeg ikke kunne få fatt i det akkurat der og da?  Det er en fryktelig tanke.





Jeg ble ferdig med noen julegaver.  Sånne mannevenner av nabotypen og venninners ektemenn er litt problematiske syns jeg.  Det har gått mest i sokker oppgjennom årene.  Men i år har jeg rett og slett ikke energi nok - så jeg måtte finne på noe annet.

 

Jeg kjøpte noen sånne julekrus.  Ganske harmløse sådanne. Først  heklet og tovet  jeg et sånt "holde kaffen varm og varme fingrene på kruset"- greie. Men det ble ikke noe særlig. Jeg fant ut at den som drakk av det kruset ville få munnen full av ull.

Så jeg tovet et firkantet stykke, klippet og sydde.   Det ble kanskje litt vel mye rustiskt, men jeg syns nå det ble litt ok også.  Og så kjøper jeg litt Toffee og fyller kruset med.

Knappene har DH lagd av en bit av et gammelt kosteskaft.  Deler av det kostekaftet er toalettpapirholder og en bit er kjøkkenrullholder.

Den som'kje kosteskaft kan nytta så, han er ikkje verd eit kosteskaft å få.

Jeg ga opp kaffen og sitter nå og nyter førjultidens første glass med Baileys og is.  Det er kaffe i det også.  Hepp.