søndag 7. februar 2010

Finne roen

- det var det jeg hadde planlagt å gjøre i dag.  Pakke, bade, lakkere negler (som fremdeles tar en uendelighet av tid, men som må gjøres) - i det store og hele - være klar for Oslotur i morgen tidlig.

Men før jeg stod opp bestemte DH seg for å kjøre ned dalen til den lille byen der for å handle.  Han dro før jeg våknet fordi han vet at jeg hadde slått meg vrang.  Det er livsfarlig å kjøre ned der, vannet siver ned fra åsene om dagen og fryser til is om natten og der sola ikke tar kan den ligge halve dagen.. Det er kronglete og stupbratt.

Og dette var det som skjedde.  I en sving lå det svartis , bilen gikk av veien og gikk noen kast nedover skråningen.  Med DH inni.

Heldigvis skjedde dette nesten nede i dalen, hva som hadde skjedd hvis det hadde vært høyere oppe tør jeg ikke tenke på engang.

Han kom fra det med en del kutt i hodet og vondt rygg!  Bilen, som vi har eid i hele 4 uker, kan kastes - eller hva det nå er de gjør med biler.


Han tar det vel bedre enn meg, etter litt plastring og et par smertestillende har han vært fornøyd. I hvertfall tilsynelatende, han har vært temmelig blek og stille idag,  han klager sjeldent over noe som helst, mannen min. Men jeg kjenner jeg skjelver innvendig.  Det hele ligger som en enorm klump under brystbenet. Så den roen forsvant fort.

Jeg har lakkert neglene!  Jeg har pakket (skjønt gudene vet hva jeg har pakket), badet får jeg glemme. Jeg tar en dusj i morgen tidlig.
Jeg strikket et skjerf i brunt som skulle stå til kåpen min.  Eller jeg trodde jeg gjorde det.  Jeg tenkte at hvis jeg la opp mange masker og strikket noen omganger med hullstrikk så ble det et smalt skjerf av det. Og det gjorde det jo,  bortsett fra at jeg la opp gudene vet hvor mange masker og skjerfet er langt nok til å gå flere ganger rundt jorden.  Vel, nesten da.

Jeg ankommer Oslo med lyst karamellfarget skjerf og jeg akter å late som om det skal være sånn.  Det ville foresten vært rart om jeg ikke greier å finne et brunt ett i en skuff eller skap.  Jeg får lete litt. 

På torsdag klokka 14.00 akter jeg å befinne meg på Kristiania bar på Gamle Østbanen stasjon. Dit kommer Annepålandet og Sipusa også.  Hvis det er flere av dere som befinner dere i nærheten og har tid til en kopp kaffe eller to så hadde jo det vært veldig hyggelig.

Klokka 2 står jeg utenfor baren i utgangen mot havna. Det som vel heter Palehaven.  Lang brun(lig) kåpe, lyst karamellfarget skjerf, vill i blikket og med tendenser til hysteri (om enn den trønderske varianten).

Jeg har jo bare 4 dager i Oslo og rekker ikke så veldig mye, men som sagt - hvis noen har tid og anledning -  - - .

Nå skal jeg gå og legge meg.  Tror jeg.

28 kommentarer:

Muffin sa...

Nå har jeg aldri sett på maken. Her skulle jeg stupe rett i seng, og blir så oppskaket av ulykken... stakkars mannen da! Og bilen! Hadde jeg vært i dine bukser hadde jeg gnagd av meg neglene i stedet for å lakkere dem! Ha en super ferie i Oslo i alle fall, kos deg masse!

ANNEPÅLANDET sa...

Ja, du rekker vel ikke å lese denne kommentaren før du drar, men jeg gleder meg jeg!

Ati sa...

Pffff... for et skrekk. Håper det går bra med DH. Ønsker deg fire fine dager!

Merete sa...

Å himmel! Dette er mer enn nok til å få den store skjelven ja. Tenk om atte hvis om atte... og hele livet er så lett omvendelig at det ikke er til å holde ut å tenke på en gang. Godt at det endte bra, og at han er realtivt uskadet. Da min mann ble påkjørt bakfra i fjor, tenkte vi etterhvert som så: Dette var det sikkert en mening bak - at han skulle få seg en såpass stor støkk at han kjørte defensivt resten av vinteren og unngikk en annen og større ulykke, eller akkurat så elgen i tide. Her i Hedmark er det nemlig sju elgpåkjørsler hver eneste dag nå i vinter! Vel nok om meg - GOD TUR! :-D

Beyla sa...

Åh herrefred så skummelt!!! Ikke rart du har helt vondt i hjertet, det fikk jeg jammen bare av å _lese_ om det!!!! Bilulykker er så forferdelig skummelt, og det kan fort gå så grusomt galt. enda godt at han er noenlunde hel!!! *klem* til dere to, og takk og lov at det gikk så bra som det gikk!!!!!

Tonje sa...

Å skrekk og gru så skummelt. Skjønner godt at du er skjelven, men er glad det gikk så godt som det gjorde med mannen din.

Skulle så veldig gjerne kommet inn til Oslo på torsdag og slått av en prat, men torsdager er en av de tre dagene i uka jeg jobber:( så det får bli en annen gang. Hadde jo vært morsomt å møtt noen av disse damene man "snakker" så mye med her i bloglandia....

Uansett; God tur og koooos deg masse!

MirreVirre sa...

Huff! Det der var jo ikke bra! men jammen godt at det gikk såpass bra med mannen tross alt! Ha en god tur til Oslo! Kos deg masse!

marit sa...

Kjenner det i magen jeg og... godt det ikke gikk verre.

Ønsker deg en god tur til Oslo.

Litt om alt sa...

Fyrakker'n. Kjenner magen forsvinner ned til kneregionen ett sted. Stakkars dere begge. HELDIGVIS gikk det bra, og det skal man jo prise seg lykkelig over! En altfor stor, men viktig påminner om å gripe dagen, legge seg som venner, kjøre forsiktig og ta det med ro.
Om du ser en ferm, haltende, tynnhåret dame som kommer mot deg med ett stort smil om munnen er det antagelig meg du ser til torsdag. Ikke bli redd! Jeg biter ikke! (Det bare ser sånn ut)

Unknown sa...

Huff, håper gubben klarer seg mens du er i Oslo. Han høres tøff ut han gubbben din.C,")

Berit T sa...

Helle dussen, det var da godt at det gikk bra, tross alt.

Du var en av de som ble trukket ut som vinner i min Pay it forward!
Sender du meg din adresse så kommer noe i posten om en stund.

Min mail er
beritelise@live.no

Håper du har hatt en fin tur til hjemlandet. Synd det var så langt unna så skulle jeg jammen vært å hilst på deg.

Trultemor sa...

så skremmende! Ting skjer fort på glatten, huff! Godt det bare var bilen som ble vraka og at mannen din kom seg ganske helskinnet fra det. Noe mørbanket men...

Håper du får kjempefine dager i Oslo med karamellfarget sjal og lakkerte negler;)

LivM sa...

Skrekk og gru. Det var utrolig bra at det gikk fint med mannen din da. Bilen får det jo så være med selv om den var aldri så ny. Kan tro jeg har lyst å møte deg i Oslo, men antagelig drar vi til Arendal på torsdag. Men blir det fredag vi drar så er det mulig du ser ei rund ei komme trillende!!!
Ha en kjempefin tur og kos deg!

Strikkebesta sa...

Utforkøyring på glatta er skummelt, ja, godt at det trass alt gjekk bra med mannen din. Håper du får det fint i Oslo, god tur!

Anne N. sa...

Ups, noe så grufullt å oppleve en slik bilferd - men for en glede at det gikk bra :)
Du verden for en strikkegal dame du er, jeg er bare såååå imponert av hva du kan få til!!
Skal bli artig å følge med her:o)
Klem, Anne:)

Randi sa...

Mannen din hadde nok englevakt:)
Ønsker deg en riktig trivelig og rolig Oslo-tur uten flere oppskakende begivenheter.

Stubbetufsa sa...

Jeg ønsker deg i hvert fall en fin tur! Klem!

anneskreative sa...

Hei,,,jammen godt dette endte godt,,,,
fant bloggen din inne hos Berit T,,,,,og måte kikke innom,,,,så mye fint du lager,,,,har stadig et strikketøy på gang jeg også,,,,
Ha en fin søndag,,,,du er vel snart hjemme fra Oslo nå,,,spennende å høre hvordan du har hatt det.
Anne

Birgitta sa...

Vilken tur att inget värre hände. Nu hoppas jag att du får några trevliga dagar i Oslo.
Kram Birgitta

Monicas sa...

åh..herlighet altså..med tanke på mannen din..men godt det gikk bra da....tenk om æ hadde bodd nærmere...da sku æ tatt på mæ finstasen, hatten, kåpa, og tellogmed håndveska...så vært med dæ på cafe..sikker på at det hadde blitt ei snill stund..med eller uten lakk på neglene..du e helt rå med å ordlegge deg....æ kosa mæ her inne....hei og hå....

Sylvia sa...

Oooops...så skummelt! Det er godt det gikk bra med mannen din, altså. Både min mann og min far er yrkessjåfører, men heldigvis "bank i bordet" har de sluppet unna. vel, faren min fikk en blåveis av en sinna mann en gang, enda han er verdens roligste......
Å, tenk om jeg hadde hatt hatt fri på torsdag. Da hadde jeg tatt bussen til Oslo og møtt opp, altså. Håper dere får en hyggelig kaffestund.(husk ta bilder)

Felisi sa...

Oioioi, godt å høre at det gikk bra tross alt!

Skulle ønske jeg kunne møte dere på torsdag, men jeg er selvsagt på jobb... *grem*

Anonym sa...

Du er ubetalelig - tenk å bare KASTE bilen! Jeg får jo straks sånne bilder i hodet mitt. Men så godt at det ser ut til å ha gått bra med DH!
Hva er det man sier om skomakerens barn? Dama som produserer sjal på løpende bånd, mangler sjal til kåpa. Jeg storkoser meg med de jeg kjøpte av deg, og alt passer både i farger og fasong. Og de er kjempedelige å ha på.
Dersom jeg hadde vært i Oslo i dag - torsdag - så skulle jeg virkelig stilla kl. 1400. Du hadde kjent meg igjen på sjalet!
Gir deg en utfordring her og nå (jeg har ikke skrevet utfordringen i bloggen), om å blogge om samme tema som i mitt innlegg i dag (Godt verktøy osv..) Men bare om du har lyst.
Velkommen tilbake fra Kristiania, jeg håper du har hatt trivelige dager i hovedstaden. Klem

Odins lille hjørne sa...

God bedring til mannen. Det var godt det ikke gikk værre!! Biler kan erstattes, men ikke mennesker!
Ha en super tur til Oslo!!

elle-melle sa...

Godt det gikk så pass bra! En skikkelig skummel opplevelse for dere begge.

Håper du har det fint i Oslo!

Unknown sa...

Hei på deg Ruth;)
Tusen takk for hyggelig hilsen og så kjekt at du deltar i Påskemus trekningen;)
Nå har jeg vært innom deg og lest og sett på alt du legger ut;)
det tar tid å gjøre seg kjent med nye følgere - så jeg sitter her med morgenkaffen og ser igjennom bloggen din..Du er veldig flink å fortelle og strikk ja det kan du;))
Spesielt morsom å høre fra andre land. Det å kunne lese å høre hvordan du har det;)
Heldigvis at det gikk bra med din mann. Hvilket sjokk å få for dere begge.
Høres ut som dere har det flott der dere bor og hvilken glede å kunne få bo i et hus som er 300 år. Det er hus med sjel i det;) Ønsker deg en herlig dag;)
Hilsen i fra Ingrid

Unknown sa...

Hei på deg Ruth;)
Tusen takk for hyggelig hilsen og så kjekt at du deltar i Påskemus trekningen;)
Nå har jeg vært innom deg og lest og sett på alt du legger ut;)
det tar tid å gjøre seg kjent med nye følgere - så jeg sitter her med morgenkaffen og ser igjennom bloggen din..Du er veldig flink å fortelle og strikk ja det kan du;))
Spesielt morsom å høre fra andre land. Det å kunne lese å høre hvordan du har det;)
Heldigvis at det gikk bra med din mann. Hvilket sjokk å få for dere begge.
Høres ut som dere har det flott der dere bor og hvilken glede å kunne få bo i et hus som er 300 år. Det er hus med sjel i det;) Ønsker deg en herlig dag;)
Hilsen i fra Ingrid

Anonym sa...

det jeg var ute etter, takk