tirsdag 2. mars 2010

Alderdomsproblemer

Alderen sniker seg innpå, umerkelig og på sokkelesten.  Man går rundt og tror at man er ungdommelig og sprek, men så skjer det ting som er helt uforklarlige.

Jeg har aldri hatt lett for å ta til tårene.- Gråt har aldri vært "min greie".

Så en vårlig ettermiddag for et par år siden vandrer jeg ned en av Oslos gater og et musikk-korps masjerer forbi.  De lå vel i trening til 17 mai.  De spilte  "Yesterday" på blåseinstrument og trommer og det låt bare så som så.  Men så plutselig var den der, klumpen i  halsen og øynene vassflyr.  Jeg insisterte jo selvfølgelig på at det var støv, men siden har det skjedd hver eneste gang jeg hører korpsmusikk. Hvordan kan man forklare sånt?

Og nå under olympiaden etter flere timer med intenst langrenn slår jeg over på en kanal som viser kunstløp.   Jeg er ikke spesielt interessert i  kunstløp som sport, men det er jo flott å se på.  Og jammen skjer det ikke igjen.  Klump i halsen og tårer i øynene.

Hva i huleste er det som skjer?  Skal jeg måtte fly rundt å grine støtt? Det er enda bra at det er sjeldent at noen bruker korpsmusikk under kunstløpene.  Da hadde jeg vel gått fullstendig i oppløsning.

Det er nesten så en lurer på hva det neste blir.  Valper?  Små utkledde barn?    Forbikjørende busser?  Har man et gråtestopperhormon som forsvinner med alderen?  Hva skjer?

Ellers har jeg ingenting å melde.  Jeg har ikke gjort annet enn å glane på tvn de siste dagene. Men nå som det er over må jeg vel komme meg opp av sofaen og gjøre noe.

Heldigvis er det sjeldent det er musikk-korp eller noen som går på skøyter her oppe så jeg skulle være sånn nogenlunde trygg.





21 kommentarer:

Randi sa...

Ja det er ikke alltid man ser logikken i hva som starter tåreflommen.
Mulig at det er en form for allergi.
I så fall er jeg lettere allergisk mot korpsmusikk:) og VOLDSOMT allergisk mot filmer som viser fødsler.....
Ha en fin og allergifri dag:)))))

Odins lille hjørne sa...

Sånn kan det gå!! :) men vet hvordan det er.. har samme symtomene!!men av og til syns jeg det er godt å felle noen tårer!! :)Ha en fortsatt fin og tårefylt uke! :)

Frk.Badegakk sa...

Åsså korpsmusikk da...
Hehe...
Jeg er ganske lettrørt selv. Men det har neppe noe med alderen å gjøre, jeg griner av dyr som har det fælt, dyr som har det godt, mennesker som har det fælt, mennesker som har det godt, - jeg har til og med prestert å grine når idrettsutøvere går av med pensjon og blir overrekt blomster; selv om jeg virkelig ikke ser på sport og omtrent ikke ante hvem vedkommende var. Tror til og med jeg var på nippe til å grine når en eller annen vant big brother. Det er helt håpløst det der...=P

Noen ganger så renner jeg bare over.

Unknown sa...

*ler* med deg;) Uffda Ruth..ja den overgangsalderen, he he..
du skriver så flott og humorisktisk;)
Jeg er ikke helt kommet der ennå, men regner med nå når jeg snart runder 49 så begynner det vel her også;)
Men la tårene renne, dem smører ditt kinn;) klem

sipusa sa...

Hjelp!!
Er det sånn jeg blir ja....for jeg er også av sorten som gråten sjelden, om jeg gråter er det fordi jeg blir rørt fordi noen har gjort noen veldig glad, det er det. Men nå ser jeg for meg en usikker fremtid her....ja for eksempel var jeg syk en gang og ble gråtete fordi hallodama på tv så litt ruskete ut den dagen (blir tåredrypper når jeg ikke er i form men det er sjelden altså!) er det slik det vil bli??

Gråte mens jeg ser hallodamer og menn som ikke har sin beste dag? oi.....

men litt kult blir det også, hehe, all merkelig forandring fryder hehe;-)

Og du er fremdeles mesteren innen å skrive innlegg altså!!!! Er det noe du ikke får til å bli kjempeinteressant og morsomt eller;-D

Merete sa...

Ha-ha! Du har nok blitt en mer soft utgave av deg selv ja, ikke til å ta feil av. Håper det ikke skjer mye med tårekanalene per år, for da går jeg i oppløsning av egne tårer innen jeg fyller 60 år. Her grines det av det meste - så fort noen viser følelser, enten det er OL, Dagsrevyen eller en film jeg har zappet innom i to minutter... ;-)

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Hmmm, ikke godt å si hva slgs diagnose mean kan sette på det der. Det er jo noe korpsmusikk man kan gråte av, ikke fordi det er vakkert, kanskje heller det motsatte;)
Den der gråtenostalgien kommer over meg med ujevne mellomrom også, men jeg har ikke funnet noen fellesnevner enda, jeg da. Må nok tenke mere over saken. Men jeg tror nok bare det betyr at vi er voksne damer i vår aller beste alder!
Ha en fin og korpsfri dag.

Muffin sa...

Nå er vel korpsmusikken like om hjørnet her til lands, et vakkert vårtegn så man lett kan bli beveget av. Det er vel ikke så farlig om man blir litt bløthjertet med årene, verre om man skulle bli (for min egen del, enda mer) skrullete! Ha det fint!!

Petrinetrollmor sa...

Ja, er vi ikkje rare :)) Alderdommens gråtebehov begynte allereie å snike seg innpå meg allereie etter 10 minutters levetid. Eg har alltid vore ei tåreperse, har liksom hatt monopol på det! Etterkvart som eg no snart bikker 50, har eg store planer om å bli ei jernkvinne dei neste 50 og gråte kun når eg har bestemt meg for det !

Dei seier at det skal vere så sunt å gråte, men kva er sunt med raude auge i eit hovent ansikt og rennande augesverte ?

Personlig har eg delte opplevelser av korpsmusikk, då både min kjære og begge døtrene mine speler i korps. Har spelt sjølv også, hundre år sidan. Eg har grått fordi det var slik vakker musikk og eg har grått fordi det har vore så fryktelig forferdelig å måtte sitte der å høre på dei forferdelige ulydane.

Som sagt, skal eg dei neste 50 sjølv bestemme over alle, eg understreker ALLE hormon !!!!

Når det gjeld forbikjørende busser og oversminka kunstløparar, veit eg ikkje om eg har kosta på dei ei einaste tåre ! Bank i bordet !

Ha en fin dag med eller uten lommetørkle :))

Stubbetufsa sa...

Hehe, du overdrivelsens mester!
Jeg kan melde at det ikke er noen fare for at du skal bli noen tåreperse når det drypper litt i en øyekrok annethvert år!
På den andre siden holder du kanskje på å utvikle din sentimentale side aldri så lite! Og det er ikke så dumt, for det viser bare at du klarer å slappe mere av, og ikke bry deg så mye om hva andre syns!!! Men bare litt, annethvert år, som sagt!
Klem fra meg som i 30-årsalderen gråt da jeg for første gang hørte nyttårskonserten alene sittende i en dyp stol innhyllet i et ullteppe...

Anonym sa...

Plutselig så skjedde det bare med meg også...ang korpsmusikk!!
Ha en god dag:)

trultemor

Røsslyng sa...

Det må være den lange vinteren...
At korpsmusikk er til å grine av skal jeg være enig i, men ikke fordi det er vakkert ;)

Håper denne "sippingen" er et forbigående fenomen, ellers får du kanskje ta deg jobb som gråtekone...
Ellers er det da ingenting å skamme seg over, litt tårer er da bare sunt og litt skal man da røres.
Kos deg med strikkingen og ha en glad uke videre!

Vibekes lille ullne sa...

At det blir verre med alderen ja, det er helt sikkert! Hvertfall for mitt vedkommende, og med tanke på at jeg "bare" er 46 så er jeg litt urolig for hvordan dette skal ende.

Plutselig en 17.mai stod jeg og snufset til korpsmusikken, og jeg som ikke er noe spesielt glad i det engang. Så det kjenner jeg igjen, pinlig i lange baner!

Ha en flott uke! :)

AnitaK sa...

Jeg er av den mer lettrørte sorten jeg, men grensen går nok ved korps!??!

Litt om alt sa...

Har tilogmed fått diagnose hos doktoren jeg....Gråtlabil!!
Ekstrem opp-pussing, amerikansk variant=griner
Fødsler på tv =grining
Ja vi elsker= grining
Noen som synger vakkert=grining
Se noen gråter=grining
osv osv osv
Vær glad det bare er korpsmusikk du *ler*
Jeg pleier å skylde på genene...
Ha en strålende, solfylt dag
Klem

Maj sa...

Du får bare passe på å ha papirlommetørklær lett tilgjengelig :-)

Spurven sa...

Trur du ikkje at det berre e følelsene som innhenter oss - at de har vært der heile tida, men i en viss alder får komme frem i lyset..?

-sier ei som sippe støtt og stadig, men vel kanskje mindre no enn før. Unntatt ved vakker sang og mange slags sorter musikk - Ut mot havet med vakkert valthorn er en sikker tåreperse, nasjonalsangen, alle markeringer ved dåp, bryllup osv, fuglesang - småbarns latter,
Avskjeder snakker eg ikke om; Det er plagsomt å ikkje klare å følge noen på flyplassen - sippeguri egner seg ikkje blant folk, pleie eg å si. Og skjemmes litt, kan hende.
Men eg er jo berre meg sjøl...:-)

Og sånn e d vel med oss alle - noen ansikter egner seg til heimebruk og andre med maske på til å bruke ute..

Hilsen Spurven

Sylvia sa...

Det er godt jeg ikke gråter av korpsmusikk, siden jeg spilte det i 8 år da jeg var ung.
Jeg er ikke så grinete av meg, men hver gang jeg ser "Makeover" på tv (de som hjelper folk med nye hus) da griner jeg sammen med de. Litt flaut, egentlig. Og enda er jeg ikke kommet i overgangsalderen.....eller?
Pst: ny kakeoppskrift er sendt. Du står vel å baker nå, tenker jeg, hi hi

marit sa...

Hehe..! Joda, jeg griner jeg også, av ekstrem oppussing, dyrefilmer, romantiske filmer...men det verste var at i går kjørte jeg alene til byen, og så har jeg en radio som ikke virker, og bare kassettspiller(gamel bil...)uten kassetter- så for å få litt underholdning, satt jeg og sang til meg selv...(litt sprøtt, jeg vet det, men jeg synger altså aldri i dusjen), men ihvertfall- jeg var kommet godt i gang med "Gorine på kvisten", og plutselig tykner det i halsen, og tårene begynner å renne! Jeg vet ikke om du er familiær med Gorine? Det er ei sørlandsvise, og der det begynte å tykne, heter det: Der glir Gorine i seilerens armer, så byfin i shorts og et ant lide plagg. Æ peiser bålet så gnistrane fyger, streifer to havdybe øyer...som tagg. Ja hadd'æ hatt 'o her. Ja hadd'æ hatt 'o her! Næmen der kommer 'o, smilår forlegen, æ syns æ må si no', hør mågane, hør. Stille mi sidder i knortete lønga, lytter te mågan mensbålet blir glør.Inni mæ nyyår det, å, for ein da', så tonane smyger rondt holmer og knatter! Jenta æ vakker og ho ska'æ ha! Gorine, skjærgårdens datter!

Og nå renner tårene igjen...

ANNEPÅLANDET sa...

Jeg er sånn jeg også, enda jeg er yngre enn deg. Jeg kan ikke se 17. maitoget på TV-en engang, før tårene triller. Er det nostalgi tro? "Det barn du var skal du aldri bli" osv. Men du gikk vel ikke kunstløp som barn? Jeg kan knapt nok se på TV, det er jo så mye vakkert, rørende, trist og grusomt. Slitsomt. Vi får begynne å gå med solbriller. LITT har man da lært av all OL-tittinga...

Ati sa...

Jeg har det også med korpsmusikk og jeg er ikke engang Norsk! Får et klump i halsen. Gråter foran TVen med filmer osv. Det er jo ikke farlig :)