Ferdig

Ferdig. Tror jeg da.
Den største fikk en akkurat maken rose, bare at denne er blå.
(Den røde rosen fikk meg til å tenke på en full tysk turistdame i Spania.)

Den andre er nålefiltet.

Så nå får jeg bare sørge for å bli invitert til noen sånn at jeg får brukt de.

Eller jeg kan gi dem bort til noen og invitere de hjem til meg? Det er en tanke.

Blomsterkassen min

Det blir vår. Mini påskeliljene mine er på vei opp.

Avslørt

Jeg er avslørt.
"Når du strikker så mye som det du gjør, så burde det garnlageret ditt minske," sa Dear Husband. "men det blir bare større og større."
Jeg forsøkte meg med at - det ligger jo der, tett sammen, om natten og at det muligens formerer seg på den måten, men han sa jeg allerede hadde brukt opp den forklaringen på garderoben min. Dessuten hadde han egentlig ingen tro på at uanimerte gjenstander bedrev utukt og formerte seg i det skjulte. Mannfolk! De skal nå være så veldig lure når de er - lure.

"Bevis det" sa jeg. Jeg er ikke den som gir meg med det første. Men jeg må vel beherske meg litt og bli mye lurere.

Det var litt dumt at jeg fikk pakken med Rauma garnet og oppskriftsheftet på lørdag slik at han så det. Opalgarnet jeg har bestilt kommer forhåpenligvis midt i uka. Jeg kan bli skapgarnhamstrer jeg.
MySpace Graphics

Sokker

Jeg strikker masse sokker, men har aldri drevet det lengre enn "gammeldagse" raggsokker som toves og så gis bort. Jeg bruker nesten aldri sokker selv. Jeg har klaustrofobiske føtter og går barbent året rundt. Men av og til må jeg jo kle på føttene. Når jeg skal inn til sivilisasjonen f.eks. og det er midt på vinteren.

I forrige uke eller deromkring var jeg på en hobbymesse i Glasgow. Like innenfor døren sto en mann og solgte kashmir garn. 300g for 130 Nkr. !!!! Mange ville ha og da det ble min tur var det en pose igjen. EN! Og den var beige. Jeg måtte jo bare kjøpe den, men hva er det med meg og beige garn? Hver eneste gang jeg kommer over et eller annet lekkert garn på tilbud så er det beige. Er det et tegn? Jeg har følelsen av at t.o.m. håret mitt er i ferd med å bli beige. Jeg blir vel ratt ikke grå sånn som andre. Jeg blir beige. En kan jo få angst av sånt. "Se, der går hun beige dama."

Jeg har sett så mange lekre sokker på blogger rundt omkring at jeg tenkte jeg fikk forsøke jeg også. Når jeg nå først må ta på meg sokker, kan det jo godt være kashmir-sokker, ikke sant?

Jeg søkte litt rundt omkring på nettet og fant denne fabelaktige oppskriften på Tåoppsokk, som selv jeg forsto. Så Tusen takk til Fru Dart.

Oppskrift

På pinner nummer 3,5 ble det akkurat40 masker og sokken sitter supert på foten.

Selve mønsterborden er superenkel. Den går over 20 masker og passet akkurat.

1. omg. 5 rett, 1 kast, en maske løs av pinnen, strikk neste og løft den første over, 2 rett, 2 vrang, 2 rett, 2 rett sammen, 1 kast, 5 rett
2. omg. Rett
3. omg. 6 rett, 1 kast, en maske løs av - strikk neste, løft over, 1 rett, 2 vrang, 1 rett, 2 sammen, 1 kast, 6 rett
4. omg. Rett
5. omg. 7 rett, 1 kast, en maske løs av -strikk neste, løft over, 2 vrang, 2 sammen, kast, 7 rett
6. omg. Rett

Det holdt med litt under 100 gr. garn. Så jeg har nok til 2 par til. 3 par sokker alt i alt. Beige sokker vel og merke.

Språkproblemer

Mens man snakker om clutie og kluter - jeg slet fært den første tiden med å forstå hva folk sa. Den engelsken jeg lærte har lite å gjøre med det som blir snakket her.

En kveld vi satt på puben, reiste en fyr seg plutselig, sier noe og går. Jeg så vel ut som et spørsmålstegn og mannen min begynte å le. "Du skjønte vel ikke hva han sa" sier han, snur seg mot en annen og spør om han kan gjenta det som ble sagt. "Och aye" sier han, "Ah mae gae heim noo". Det tok litt tid før det sank inn.

Noen flere bilder

Jeg syns det ser så pussig ut. Dammen med Buddha-statuen og kobraslangen med et lite skotsk hus og nakne heier bak.

Og så er det et Clutie tree. Og det er ingen buddhistisk ting. Det er erkeskotsk. Eldgammel skikk fra førkristen tid. Man skriver ønsket sitt på et lite stykke tøy og henger det opp. Clutie - eller "klut" som vi sier på norsk.

Snodig verden

Det er en snodig verden vi lever i.
Som før sagt, jeg bor i en liten landsby, langt inne i de skotske heiene. Ca. 3 km unna ligger neste landsby og for ca. 80 år siden gikk det et lite tog dit. Begge landsbyene arbeidet for samme gruvene.
Så er det et par mil til neste landsbyer på begge sider. Det tar meg en halv time med bil, for 80 år siden var det en dagstur.

Landsbyene ligger her fortsatt på samme måte. Det tar ikke like lang tid imellom lengre, men folk reiser fremdeles ikke langt. Det er fortsatt stor forskjell på folk som er født her og "Incommers".

Og så har vi Eskedalmuir. Med bil tar det ca. en time. Landsbyen ligger like høyt oppe som vi gjør. Med andre ord, forblåste, nakne heier. Veien dit er ofte ikke mere enn kronglete gårdsveier.
Midt ute i heiene finner man dette! Et Buddhistisk kloster.

Jeg drar dit av og til. Jeg er så langt ifra Buddhist, men de har en liten kafe som lager fantastisk suppe, de selger hjemmelaget såpe og innimellom føles det godt å gå inn i tempelet å høre på messingen en stund. Tiden forsvinner på en måte og en får litt ro i sjelen. Og så kan jeg gå rundt i hagene der og føle at jeg lever i en snodig verden.