Gode råd

- er dyre sies det, men dere skal få et av meg, aldeles gratis; Ikke smør hendene inn med håndkrem mens dere strikker med Kidsilk. Det oppdaget jeg i dag.

Jeg lurte et øyeblikk om jeg skulle ringe på til "Den Slemme Naboen" og late som om jeg var i ferd med å bli varulv, men - orange varulv? Ikke en gang han kunne vel egentlig tro på det.

Jeg lærte noe annet også idag.
Når man skal male noe med spraymaling må man passe på at hullet ikke vender mot en. Jeg kjøpte meg et par bokser med krakeleringsmaling og krakelerte meg selv i hele fjeset. Og der er jeg krakelert mer enn nok fra før, thank you very much.

Det har i det hele vært en svært så lærerik dag.

Kidsilk er egentlig greit å strikke med. Det røyter ikke så mye. Men når man rekker opp,
da røyter det da. For selvfølgelig strikket jeg alt for stort. Igjen! Så nå har jeg gått veldig ned i maskeantall og bruker mindre pinner. Men jeg ble litt lei for å være ærlig.

For å få litt avveksling strikket jeg hansker innimellom. Jeg har bare strikket en så langt. Mønsteret står i det siste Vogue Knitting og de var forbløffende enkle å strikke.
Jeg brukte Rowan 4ply cotton og pinner 2,25.Det står 3.25 i oppskriften, men det ble for stort. Det gikk med 24gr på en hanske.
Rysjekanten nederst strikkes for seg, men jeg la opp en midlertidig kant og strikket fra den isteden for å plukke opp masker. Jeg syns det ble penere.

Når jeg nå bare får bort resten av den orange mohairen som fremdeles sitter fast på fingrene skal jeg bruke disse og bli delikat, feminin og mystisk. Tror jeg. Muligens.



Jeg fikk endelig ferdig genseren til DH også.

Eller - det ble vest fordi jeg gikk opp for garn. Den har ligget og vært UFO lenge, stakkar. Men garnet er så tykt (Dale Fasan) og det hele ble så tungt at jeg kunne bare strikke bittelitegrann om gangen.

Og så føles det litt galt å sitte og strikke i tykk ull nå når det liksom skal være vår og allting.
Her regner det selvfølgelig i bøtter og spann, men de sier at det skal bli bedre til helgen.



Jeg ser det er flere som mener jeg burde skrive på "ordentlig". Det er jo fryktelig hyggelig å å høre det selvfølgelig. Men, og det er et veldig stort MEN - da måtte jeg begynne å tenke på ting som gramatikk, plusskvamperfektum, setningsoppbyggelse, kommaregler, rettskrivning og at man ikke kan begynne alle setninger med Men, Og eller Så. Og da ble det jo ikke morro mer.
Det hele ville vel endt med at jeg bet meg fast i bordkanten igjen og når sant skal sies, det er jeg for lang til og det ville bli utrolig ubekvemt.

Historiene til skapningene mine blir til mens jeg lager dem. Jeg må vite hvem de er ellers så blir personligheten borte, om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg lager jo ikke så veldig mange av dem så det ville ta mange år før det ble en bok av det. Skjønt, man skal aldri si aldri. I mellomtiden får jeg vel bare plage dere med historiene mine. ;)
Jeg setter ihvertfall stor pris på å høre at noen liker det jeg skriver. Det er jo det som gjør det så utrolig morsomt for meg! Så tusen takk for det.