Enda yndigere

Jeg broderer! Fullstendig av egen fri vilje. Det er ikke til å tro. Vel, jeg tror det i hvertfall ikke selv.

Det er vel ikke helt sant å si at jeg ikke kan brodere. Jeg gjør jo det på en måte. Da jeg var ung og befant meg i en slags hysterisk nygift husmor-tilstand broderte jeg roser på et helt dobbelt laken engang. Jeg skulle bruke det til duk. Det var vel omtrent på samme tid som jeg heklet det sengeteppe. Og jeg ble godt kurert for både brodering og sengetepper. Ekteskapet også, men det er en annen historie.

Men Stitchery så litt morsomt ut og siden rosa-hormonene mine fortsatt går beserk kunne jeg jo like godt hive meg uti det. Det følger maling med og de males på til slutt.

Hva jeg skal med det? Nei, det vet jeg ikke riktig, men det er da vel søtt da? Eh?




Jeg har utrolige mengder med tøy liggende og jeg begynte å dra frem det også. Symaskinen stakkar, sto bakerst i et skap og den ble det også tørket støv av. Jeg kan ikke quilte, men jeg fant ut at jeg måtte da klare å få sydd sammen små firkanter.

Så det ble to puter av det. Jeg hadde flere meter med blonder liggende også. Det er jo greit å bruke noe av det innimellom. Jeg har en tendens til å hamstre.

Så ble jeg inspirert av boken til Tone Finnanger og tenkte jeg skulle sy noe til å ha posten i. Alt som kommer til DH gjennom uka blir liggende i en haug på skrivepulten.



Den hadde vært enklere å sy om jeg ikke hadde slitt sånn med å få den helt skjev og skakk. For den skal være sånn. Noe med autentisk naivitet og ekthet og symbol på hvordan våre formødre sydde - uten lys og for hånd midt på svarte natten - når de var sånn cirka 5 år gamle.



Jeg tørker rosene mine og de beholder duften, så jeg sydde noen hjerter og fylte dem opp med rosenblader og vatt.





Jeg skal nok sy flere av dem, tror jeg. De blir kjempefine som småpresanger og sånt når det lir mot jul. Vel, man skal alltid tenkte fremover, ikke sant?


Haveskuret mitt har sett sine beste dager. Det begynner å bli temmelig så skakt og skjevt.

Det sto her da huset ble kjøpt og jeg syntes det var så fantastisk at døra kunne låses fra innsiden. Man kan jo spekulere litt på det der. Hvem ønsker å låse seg inne i et lite haveskur. Og hvorfor?

Men nå har jeg fått et nytt i presang av DH.








Og dette er ikke et haveskur altså, bare så dere vet det. Det er et haverom. Og inni der skal jeg ha hyller og et eldgammelt skap jeg har og en kurvstol som jeg ikke har - enda.
Jeg ønsker meg så veldig en sånn stol. Og i den kan jeg jo ha alle disse rosa putene jeg syr. Så kan jeg også ha lås på innsiden, låse meg inne og sitte der og være yndig og feminin på harde livet uten at noen blir skadet. Det må da bli bra?