Ferieslutt

Isle of Man var vakker. Det var rent og pent. Det var kaldt. Det regnet mye og maten var elendig. Engelsk mat på sitt absolutt verste. Vi hadde gledet oss, vilt og uhemmet begge to - til sjømat og fisk, men det var umulig å oppdrive. Det endte med at vi kjøpte fiskekaker på butikken og spiste hjemme.

Huset vi leide var fint og hadde en nydelig have, men det var altfor kaldt til å sitte ute.

Det var i grunnen ikke så mye å foreta seg, vi besøkte alle museene og House of Manannan i Peel var en fornøyelse. Der hadde de rekonstuert øyas historie.
Du satt i et rundhus fra tusen år tilbake og hørte historier bli fortalt rundt bålet - derfra til et kjøkken hvor en keltisk husmor gift med norsk viking kranglet om hvilet språk barna skulle snakke - til dødsleie til en gammel viking som ville høre om Balder. Gamle butikker som luktet som de gjorde, den gang da og tok du på parasollen til damen som satt der fortalte hun sin livshistorie.

Det samme gjorde fiskeren og smugleren osv. Det var helt fantastiske figurer som var så livaktige at det nesten var nifst.

Det var vikingeskip selfølgelig.

Dette skipet ble bygget til Trondheims 1000-års jubileum og så seilt til Isle of Man.

Vi var i Rushen Abbey som var et gammelt kloster og gikk i havene der. Selve utstillingen tror jeg var beregnet på barn, men vi måtte jo benytte oss av de tilbud som var og her er DH i vilt ritt på en gyngesau.

Jeg forsøkte meg med bemerkninger om "Bukkerittet" og "Peer, du lyver", men det var bortkastet. Når man er gift med en som tror at Ibsen og Tsjekhov er en og samme person og som påstår ungdommen hans ble ødelagt fordi han måtte lese "To søstre" på skolen - så er det ingen vits.

Vi kjørte mye rundt, men fordi det var et motosykkel-race på gang mens vi var der, stengte de hovedveiene mellom kl. 18.00 - 22.00 hver kveld så da var det bare å holde seg hjemme. Men vi fikk da ihvertfall slappet av så det holdt. Og det var jo litt av meningen med denne ferien, skjønt neste gang drar vi nok et helt annet sted.

Jeg hadde tatt med meg angoragarnet mitt. Det kan jeg rett og slett ikke strikke med innendørs, det røyter verre en 20 overnervøse katter.

Jeg vil ha denne. Drops mønster. Men jeg vil ha den mye større. Pledd med ermer i liksom. Og det sorte Sublime merino/angora-garnet mitt har ligget på vent lenge. Jeg satt ute i haven på feriestedet med genser, sjal og pledd og strikket en hel kveld, men jeg ga til slutt opp. Neglesprett og strikking er ikke en bra kombinasjon.

Så jeg har ikke kommet lengre enn dette. Her sprutregner det selvfølgelig så jeg lurer på om den blir ferdig noen gang. Men om den blir så blir den herlig. Supermyk og stor. Røytingen gir seg vel etter en vask eller to. Håper jeg da.


Jeg ble ferdig med denne kvelden før vi reiste. Jeg ble fornøyd og det er jeg faktisk ganske så forskrekket over enda. Jeg strikket den helt etter eget hode og ovenfra og ned. Kjempeenkelt og skrekkelig lurt.


Jeg ble ferdig med Cookie A sokkene mine også.
De er fra boka Sock innovation og heter Eunice.

Jeg hadde jo gått til innkjøp av så mye lekkert sokkegarn for å strikke sokkene fra boka, men fant fort ut at flerfarget garn ikke er det lureste til Cookie A-sokkene. Mønstret forsvinner litt og det er jo det som er hele tingen med dem. Jeg hadde noe garn liggende, King Cole merino. Det er et sånt såkalt "økonomigarn", men jeg syntes fargen var fin og mente det ville passe. Og sokkene ble jo fine de egentlig, men det var ikke så morsomt å strikke sokker når garnet ikke var superdeilig, ekslusivt, helt spesielt og som smør mellom hendene. Det ble bare sokkestrikking på en måte. Så her må det nok kjøpes mere garn.

Da jeg kom hjem lå det en pakke og ventet på meg. Jeg hadde bestilt en Tilda-dukke og den måtte jeg sy med en eneste gang. Jeg hadde knapt nok tid til å pakke ut.

Jeg har så sansen for fete damer og jeg har flere av dem.

Noen har jeg fått, noen har jeg kjøpt og nå kan jeg lage noen selv.









Når sant skal sies så har jeg faktisk blitt en av dem selv. Akkurat det hadde jeg egentlig ikke regnet med.

Kanskje jeg burde begynne å samle på slanke damer?

I morgen drar DH tilbake til Aberdeen og hverdagen begynner igjen. Det er ok det også.