Hjemme igjen

"Du trenger da ikke ta med deg den store, tunge regnfrakken" sa DH da jeg drev og pakket til Trondheimsturen min. Så jeg lot den bli igjen. Jeg regnet jo med at det skulle bli vakre høstdager og gyllent løv den tiden jeg var der.

Da jeg gikk av flybussen i Trondheim regnet det så tungt at jeg ikke klarte å finne luken for bagasjen, jeg så knapt nok fortauet jeg stod på. Og det fortsatt det med, ispedd storm, full storm, sludd og sne.
" Du må ha tisset i reiret til værgudene" sa Barnet da jeg beklaget meg til ham. Jeg visste ikke engang at værgudene bodde i reir, men fra nå av skal jeg jammen være på vakt. Og finner jeg dem skal jeg knabbe alle eggene. Så kan de ha det så godt.
Jeg burde så absolutt ha tatt med meg den regnfrakken.

Men ellers var det jo selvfølgelig hyggelig. Det er koselig å ha familien rundt seg - jeg savnet det her jeg bor i utlendighet. Og jeg kunne jo se skogen fra vinduene også. Så jeg skal ikke klage så veldig mye.

En helg inviterte nevøen min meg til å tilbringe noen dager på feriestedet de har ute på Frøya.
Jeg har med skam og melde aldri vært på Frøya før og da jeg hørte de hadde stor tilstelning med sjømat der ute var det jo ikke vanskelig å bestemme seg. Så vi dro avgårde bare oss to. Nevøen min er hele 6 år yngre enn meg og bare barnet selvfølgelig, men vi går godt sammen.

Først var det 5.610 meter med tunnel under fjorden til Hitra og derfra 5.305 meter tunnel til Frøya. Frøya var vill og vakker. Naturen minnet meg veldig om den øya på Helgelandskysten der vi har feriested.


Der ute blåste det full storm og regnet vil jeg ikke engang prøve å beskrive, men Havets Festbord- tilstelningen var praktfull og når man kan spise så mye krabbe, kreps, hummer, laks og annen fisk som man vil og av en sånn kvalitet - ja da gir man blanke i været.

Vi gikk oss en tur også, den ble ikke lang, men jeg klamret meg da fast til lyngen og stappet innpå med krekling. Jeg fant til og med et par multer. Så nei, jeg klager ikke.





Nevøen ville hilse på kjente der ute og en av dem driver med steinaldersau.

Han satt på mange hundre kilo med den nydeligste ull som han ikke visste hva han skulle gjøre med!!!




Jeg tenkte jo på dere jeg da, ikke sant?

Og jo da, han var mer enn villig til å selge pr. kilo og sende i posten. Han tenkte seg en pris på 30 kroner pr. kilo, men er villig til å diskutere den. Så om noen er interessert i nydelig, langhåret ull fra Steinaldersauer så gi meg et tegn og jeg sender opplysninger om adressse osv.

Ulla er uvasket og full av lanolin, men ellers ren og fri fra rusk og rask.

Klart jeg fikk kjøpt garn! Dere hadde da vel ikke trodd annet?

Masse garn som skal bli spennende å prøve ut, alpakka for det meste.

Den store spolen og det grålilla bakerst fikk jeg tilsendt fra Littomalt. Vi har gjort en byttehandel igjen. Det er en hyggelig måte å gjøre forretninger på syns nå jeg.

Hun sendte meg lue og pulsvarmere også, bare fordi hun er så snill og grei og det var jammen gaver som ble satt pris på i det trønderske klimaet.

Pulsvarmerne har jeg nesten bodd i de siste dagene. De sitter som støpt og med den lure løkka som er til å ha rundt tommelen så glir de ikke ned heller.

Hun har mange til salgs også så stikk innom å ta en titt. HER finner du butikken hennes.

Nå skal jeg bruke noen dager til å bli kvitt alle edderkoppnettene som husdyrene mine har lagd mens jeg var borte. Og kanskje pusle litt ute. For her er det nemlig fint vær selv om det blåser ganske kraftig. Finværet begynte den dagen jeg reiste det. Varmt har det vært også. Sa jeg at hvis jeg finner det værgudereiret så skal jeg lage omelett? Og har de ikke lagt egg så skal jeg helle kløpulver opp i redet. Det skal jeg virkelig. Kanskje de da får annet å tenke på enn å lage uvær og storm alle steder der jeg er.