Ryggesløs

Ryggen min gjør ikke vondt lengre! Da jeg våknet i morges var ryggen min blitt snill igjen. Det er nesten verdt det - å ha vondt så lenge, mener jeg - det kjennes så fabelaktig ut når det blir bra igjen. Nesten et helt nytt liv. Men ikke minn på det neste gang den slår seg vrang, vær så snill. Sånne sannheter gjør seg best i retrospektiv.

Vesten min ble ferdig. Som dere ser gikk jeg opp for garn i fargen jeg brukte. Men pytt - jeg bare later som om det er sånn jeg ville ha den. Garnet er litt tykkere enn Faerytale (som mønsteret var beregnet for) og dermed blir det jo færre meter pr. 50 gr. også selvfølgelig. Jeg burde ha tenkt på det da jeg kjøpte det. Det gikk med 225 gr. Iris Alpakka.

Dette garnet er min nye, store kjærlighet. Når jeg blir rik skal jeg strikke meg hus av det og flytte inn. I hvertfall skal jeg bo i denne vesten. Myk, veldig varm og lett som en fjær.

Jeg søkte på nettet for å se om jeg kunne finne noen som solgte det på nettbutikk, men fant ingen. Så om noen vet om et sted ville jeg bli glad. Altså; Iris Alpakka fra Rauma.

Jeg hadde tenkt å strikke skjerf av det lilla - men nå gikk halve det ene nøstet med til fronten på vesten, så det får bli en halsvarmer av resten isteden.

Vesten var utrolig enkel å strikke. Den ble strikket i ett stykke på tvers på pinner nr. 6 og jeg klarte til og med å strikke liggende.

I dag har det vært uvær. Storm og regn og perfekt vær til å sitte inne i. Siden jeg nå kan sitte igjen dro jeg frem symaskinen min.

Det ble 4 hjerter som er fylt med vatt og resten av de tørkede rosene mine fra i sommer. De dufter like mye fremdeles.










Det ble en juleengel også. Hun er ikke helt ferdig enda. Hun må få litt personlighet, syns jeg. Og så har hun ikke vinger. Jeg vet ikke hva det er med de vingene - jeg takler dem ikke helt. Men hun er en engel altså - med svarte strømper.

Da jeg begynte på henne var det meningen at hun skulle bli nok en leddkledd dame, men hver gang jeg måtte en tur i skapet hvor jeg har sysakene min falt denne biten med rød fløyel ut. Den har ligget der i flere år - alt for liten til å brukes til noe som helst egentlig. Men nå forlangte den visst å bli brukt så jeg måtte bare gi meg. Men det er da ingen regel som sier at juleengler ikke kan ha svarte strømper? Er det?


Sånn ser det ut på kjøkkenbordet mitt akkurat nå. Rent kaos med andre ord. Er det ikke deilig?

Det lille tre-syskrinet fant jeg på en bruktbutikk og betalte 20 kroner for. Med litt sandpapirsliping og maling ble det akkurat som jeg ville ha det. Jeg har ønsket meg et sånt i alle år, men aldri kommet så langt at jeg har fått anskaffet meg et. Men nå har jeg det altså.

En av tantene hadde et sånt stort et som sto på gulvet og det morsomste jeg visste var å rote rundt i det. Knapper og bånd. Stoffbiter og blonder. Rene himmelriket.

På samme butikken fant jeg disse;



Damene som sto der syntes ikke mitt gledeshyl sto i forhold til gjenstanden. De sendte hverandre øyenkast av typen "gal utlending" og smilte litt sånn spydig. De ville ha 2 kroner og 50 øre for den og det fikk de.

"Den der trodde jeg aldri vi ville få solgt" hørte jeg hun ene sa i det jeg gikk ut døren.
Pøh! Hva vet vel de? Jeg syns de er nydelige. Og som kjent; Beauty is in the eye of the beholder.