Stedsans

Jeg har ingen stedsans, ikke vet jeg forskjell på høyre og venstre heller og tall er helt umulige. Men man skal jo ikke være for perfekt heller. Og jeg er i hvertfall ikke fargeblind.

I går kjørte DH meg ned til Union Square, Aberdeens splitter nye shoppingsenter og Storbritannias nest største. Jeg travet rundt en stund, men fant ikke den bestemte butikken jeg var på utkikk etter, så jeg spurte noen. Og det var helt greit; - "rett ned her, så til høyre og så til høyre en gang til" og før jeg visste ordet av det sto jeg inne på togstasjonen.

Jeg fant veien ut derfra, men da endte jeg opp nede i havna og hele butikksenteret var som sunket i jorden. Bokstavelig talt.
Jeg gikk og jeg gikk og etter å ha spurt flere som alle pekte og forklarte at - " etter tre trafikklys, ta første til høyre og så til venstre" fant jeg det faktisk igjen,  men butikken jeg så etter var fortsatt helt borte.  Og jeg gikk og gikk.

Jeg fant den til slutt, den lå utenfor - på andre siden av parkeringsplassen, men da var jeg så sliten at jeg ikke orket å gå rundt å titte så jeg vandret ut i gjen for å finne en taxi.  Jeg spurte noen og taxiene var - "rett opp gaten her, andre gate til venstre og så første til høyre". Trenger jeg si mer?  Jeg kom hjem 5 timer etter at jeg gikk ut og jeg hadde ikke fått utført noe som helst.

Jeg og Den Lille Havfruen har noe til felles. Vi har begge vondt i føttene.  Hun byttet bort stemmen sin for å få føtter som var vonde å gå på - når jeg har gått en stund så mister jeg stemmen jeg også. Greier bare å grynte.

Hun valgte å få vonde føtter fordi hun ble forelsket i en prins, mine vondter har latinske navn, kom helt av seg selv og ligger under kategorien;- " vi har egentlig ingen medisiner som hjelper mot det" og det er jeg nesten litt glad for.
For hadde det vært et mannfolk som var grunnen og han på toppen av det hele giftet seg med den yngre og mye slankere naboprinsessen så hadde jeg ikke kastet meg ut i havet for å bli skumtopper, nei.

Jeg hadde gitt ham kraftig juling og så hadde jeg kastet ham på havet.   Og det er sikkert Majestetsfornærmelse eller noe sånt og jeg hadde endt opp i fengsel.   

Nå skal jeg ta en dusj og etterpå skal jeg ut på byen igjen. En kan ikke gi seg etter første forsøk.