Murphys Law

Dere har kanskje hørt om Murphys lov?   Alt som kan gå galt går som regel galt. 

Men  i dag fikk jeg i hvertfall igjen pcn min.  Selv om de ga beskjed om at den skulle bli levert i morgen og jeg ikke var hjemme da de kom.   Men Den Slemme Naboen var snill og tok i mot den for meg.  Han hjalp meg til og med med å få den i hus.   Så nå kan jeg blogge så mye jeg vil. 






Som sagt, jeg føler meg litt forfulgt av uflaks, men jeg lider kanskje bare av forfølgelsesvanvidd. 

Kan folk med forfølgelsesvanvidd bli forfulgt?    


DH befinner seg i Stavanger i en leilighet som har utsikt utover fjorden og hvor det er tillatt å ha kjæledyr.   Jeg og Pusifer har billetter og om et par uker  så burde vi være der vi og.    Hvis nå ting bare går bra og som de skal.

I natt ble Pusifer syk.  Hun hadde kramper og  klarte ikke gå.  Jeg ringte dyrlegen i morges og fikk time med en gang.   Det har vært kaldt og det er is på veiene, men må man så må man.    Her oppe var det nydelig vær, knall blå himmel og sol.   Men da jeg kom litt lengere ned i dalen så jeg tåka ligge tykk.   Jeg kjørte så forsiktig jeg kunne, men bilen slingret og skled så jeg måtte stoppe.  

To eldre veiarbeidergubber som var ute og saltet  kom bort og sa at forhjulet mitt var helt flatt.  Det stod en diger spiker i det.   Muligens et forsøk på å bli piggdekk, tenkte jeg og ble fryktelig fnisete.  Jeg  unnskylder meg med at jeg hadde sittet oppe hele natten med Pus.
Men gubbene skiftet dekk for meg og kalte meg "unge dame".   Koselig var det tross alt. Jeg er villig til å gå igjennom nesten hva det måtte være når jeg blir kalt "unge dame".

Vi kom oss til dyrlegen og Pusifer fikk sprøyte, han sa at han ikke visste hva det kunne være, men trodde at det muligens kunne være epilepsi. Så nå får vi se om hun blir litt bedre og at det hele bare var "en episode".    Stakkars liten pusen er helt utslitt og det er jammen meg jeg også.


På hjemveien stoppet jeg ved verkstedet hvor jeg leverte inn dekket til reparasjon, men det var fullstendig kaputt så jeg måtte kjøpe nytt.  Hvorfor koster en sånn gummidings så innmari mye?

Da vi kom hjem måtte jeg jo ringe DH og fortelle hva som hadde skjedd og løpet av samtalen beklaget han seg over støvelettene jeg hadde gitt ham.  Fullstendig ubrukelige var de.  Vannet rant rett igjennom dem og alt for små var de også.  Da han måtte gå over et jorde med våt sne gikk de nesten i oppløsning.  Hvilken støveletter, spør jeg, jeg aner ikke hva han snakker om.
Jo, de støvelettene jeg hadde lagt i kofferten hans da han var hjemme sist helg.



 JAMMEN!!!   De støvelettene var mine spitter nye saueskinnsstøvler som jeg nettopp kjøpte for en uanstendig sum med penger for å ha i tilfelle det ble knallkaldt og som jeg la i kofferten hans fordi det var plass til overs.   Og som jeg SA var mine, flere ganger.

Snekker Mike var her og koblet sammen pcn min og fordi han stod så lagelig til for hogg måtte jeg bruke litt munn på ham også.   "Hva er det med dere mannfolk?" spør jeg.  Og så snakket jeg en smule ukjærlig om DH.    "Han har  høy utdannelse" sier Snekker Mike, helt alvorlig. 

Så nå vet dere det, har dere menn med høy utdannelse så lås inn skotøyet.