mandag 26. mars 2012

En liten Gibort


Under krigen var man i  England veldig bekymret for å bli invadert av tyskerne.   Noe som i og for seg er fullstendig forståelig, de var et særdeles lite hyggelig folkeferd å bli invadert av.  I hvertfall på den tiden. 
 
Jeg har blitt fortalt at en av de tingene de foretok seg for å forhindre dette var å ta bort alle navneskilt på togstasjonene sånn at når tyskerne kom med koffertene fulle av bomber og granater og løste togbillett fra Dover til London så ville de bli så forvirret over ikke å vite hvor de var at de ville gi opp hele invasjonen og reise hjem igjen.  
 
Jeg kan ikke garantere at den historien er sann, men jeg skulle i hvertfall ønske den var det.  Jeg syns jeg ser den Deutche Whermackt stå fullstendig forvirret nede på Victoria Station og si at "Nei, dette gidder vi ikke, nå drar vi hjem".
 
(Bildet av den noe utfordrende Mona Lisa fant jeg på en vegg inne i byen)

Men det er et problem at Stavanger har adoptert den samme taktikken, i hvertfall på bussene.  Det er ingen navn på stoppestedene, ingen kart eller opprop på bussen og i det hele tatt ingen verdens ting som kan fortelle deg hvor i verden du er.  På den annen side så får jeg jo sett meg rundt omkring.   Jeg har til og med vært på Sola Flyplass et par ganger uten å ha hatt det minste ønske om å være der.  For hjem reiser jeg ikke før jeg må og jeg tar ingen hint om det motsatte.  
 
Det har regnet noen dager og da har jeg sittet inne og strikket dukker.  
 
Arne og Carlos dukker.  Jeg skjønte aldri det der med Julekulene egentlig, men dukkene - de skjønner jeg.  
Og når dukken var strikket så måtte hun jo ha klær og det var like morsomt å strikke.  
 
Hun ble vel litt større enn det hun skulle fordi jeg strikket på pinner 3,5 og med Østlandsgarn fra Nille. Egentlig skulle hun ha vært fylt med ull også, men det fant jeg ikke så jeg myrdet en hodepute og hun er nå full av syntetisk vatt.  
 
 
 
 
 
 
Og så skjedde det som så ofte skjer, jeg klarte ikke å holde opp.  

Jeg fant denne på Ravelry, Milly Molly heter den.  Boka om Milly Molly Mandy og vennen hennes Peter var den første boka jeg leste på egen hånd og da bare måtte jeg jo strikke denne.  
 
Oppskriften er skrevet for flatstrikking på 2 pinner og den er temmelig full av feil,  men jeg mekket rundt den, strikket på rundtpinne og syns Milly Molly ble søt.  

Hun er også strikket i Østlandsgarn og stappet full av puteinnhold.  (Det er sikker nok til enda et par dukker i den puta der)
 
 
Men nå er altså problemet mitt at jeg har jo ikke bruk for så veldig mange dukker. 
 
Så - om noen har lyst på Milly Molly Mandy så kan de legge igjen en kommentar under her og si fra om det og så trekker jeg en vinner om en uke, altså 2. april. 
 
Hun er altså i ull og derfor kommer hun til å krympe om hun blir vasket så jeg tror ikke hun egner seg som leketøy for veldig små småbarn.  
 
Nå skal jeg høre på Nattradioen, lese Norsk Ukeblad og spise seigmenner.  


17 kommentarer:

Anonym sa...

Dette sendte meg rett tilbake til barndommen. Milly Molly Mandy bøkene var nemlig mine favorittbøker som barn. Jeg kan fremdeles huske kartet av landsbyen på insiden av permen.

Misunner deg som har annledning til å bo i Norge igjen, selv om det bare er middlertidig.

Bea Jacobsen
Canada

Annemor sa...

Synes Milly Molly Mandy var kjempefin og det tror jeg nok min datter også ville ha syntes :-)

Fant bloggen din tilfeldig for ikke så lenge siden og har lest meg gjennom alt fra det første innlegget. Har virkelig kost meg med alle historiene fra Skotland :-)

Mona sa...

Å den dukken vil jeg gjerne ha :) Jeg har aldri strikket en dukke, ser ut som veldig mye pirk...
Fine var de i alle fall begge to!

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Syns jeg ser deg på bussturer rundt i området ;) Lettere forvirret. Elendig ordning dette da, at det er umulig å vite hvor man er. Du får skrive et leserinnlegg i avisa, du er jo så flink til å skrive. Det er da ikke bare du som ikke er barnefødt i Stavanger eller har en GPS innmontert i nakken og som piper når bussen nærmer seg riktig holdeplass.

Herlige dokker. Bare fortsett å strikke du :D

Elsa sa...

Kjempefine dukker. Milly Molly var veldig søt, så den skulle jeg gjerne sett ble min:-)
Ha en fin uke og kos deg med seigmenner og strikking:-)

Anne N. sa...

Å herregurimalla, Ruth du er helt utrolig, hoho :O)
For noen herlige dukker, ALDRI skulle jeg kunnet strikke noe slikt - de er bare nydelige.
Klart jeg VIL HA MillyMolly !!
Stor klem, Anne:)

Elisabeth sa...

ÅÅÅ Milly Molly Mandy, de husker jeg også :))

Nydelige dukken, og jeg ønsker meg den masse til min adoptivdatter på 6 som jeg skal møte for første gang rett etter påske. Tenk å få møte Milly Molly Mandy i sengen når vi kommer tilbake til Norge!

wigdis sa...

Jasså, du har opplevd bussene i Stavanger du også :) Har aldri vært noen annen plass hvor det er komplett umulig å få bussjåføren til å forstå hvor jeg skal. De må være en egen rase, bussjåførene i denne byen.
Så herlige dukker du har laget, Milly Molly Mandy var også blant mine favorittbøker som liten, så jeg vil veldig gjerne bli med på trekningen.

Ha en fin uke videre og kos deg med strikking, utforsking av Stavanger og seigmenn.

Ati sa...

Elsker dukkene dine. Jeg er nesten nødt til å strikke ei selv fordi min gamle dukke fra barndommen er spist opp av møll . Kankskje kjøper jeg boka fra Arne og Carlos, de er jo søt!
Flott at du har sett nesten hele Stavanger nå med bussen uten å vete hvor du skal av. LOL

Tovepia sa...

Ser for meg deg på buss rundt i Stavanger:O)..de bør jo få system på dette da!:))
Klart jeg melder meg på denne giborten, for dette har jeg ikke tålmodhet til selv, og skjønne dukker!
Nyt den våren du har, klem fra mæ;)

LivM sa...

Jeg har følt meg som en enslig svane i flokken da jeg ikke har noen sans for alle disse kulene!! Godt å høre at det er flere. Dukkene er jo søte, men jeg er en knøl med slikt plukk, dessverre! Jeg likte spesilet den du har strikket fra Boken deres. Så du busser rundt omkring :-) Måtte nesten le litt da. Du må utstyre deg med GPS! Ha.ha!! Ha en super onsdag!

Viola sa...

Så fine dukker du har laget! Med innhold av dine gamle puter, artig! :)

Håper du gjør deg helt kjent en dag i byen, ikke lett når stedsnavn ikke blir ropt opp.. Du koser deg ihvertfall, det kan jeg "se"..

karin sa...

Hei Ruth!
Fortsett med putemyrderiene! Dukkene ble kjempesøte og jeg vil gjerne være med i trekningen :)
Dessuten er det mye morsommere med det andre har laget enn det man lager selv(synes jeg da) Det eneste jeg har fått av hjemmestrikk av andre, har jeg fått av deg:))
Ha aldri tatt buss i Stavanger og det tør jeg heller ikke etter det du forteller! Da må i tilfellet du bli med etter å ha øvd deg vel og lenge (knis)

Gørill sa...

Nå er jeg kanskje for sent ute! Herlige dukker, jeg vil gjerne være med i trekningen! GOD PÅSKE!

Anonym sa...

Ååååh, rakk det akkurat!! Har ikkje blitt så mykje blogglesing i seinare tid, for den teite pc'en vil ikkje opna sider :p
Jaja, spennande å ta bussturar i Stavanger skjønnar eg...du veit aldri kor du endar;)
Ha ei knallfin påse!

Klem frå trultemor

Hege Felulah sa...

Oioi! Disse var kule! Ei slik må eg strikke til jentene mine, visst eg ikkje vinn då!
Kom tilfeldigvis over bloggen din fordi eg såg nokre fine 'gå bort sokkar'...og her var det mykje fint lesestoff :)

mimouna sa...

Irriterende med dårlig skilting ja. Men som du sier, man får sette seg litt rundt på den måten. *fnis*

Kjempefine dukker, ser jeg er for sen til trekningen. Men de får sikkert gode nye hjem uansett. :)